Mediedekningen av innvirkningen av USAs president Trumps globale tollkrig har så langt hovedsakelig fokusert på spørsmål som handelsbalanser, globale forsyningskjeder og inflasjonseffekten av tollhevingene.

Men det er et annet aspekt ikke mindre viktig. Det er hva dens effekt vil være på skjøre globale finansmarkeder, oppblåste av rekordnivåer av gjeld og spekulasjoner, der uventede utviklinger og usikkerheten om hva Trump kan gjøre videre har potensialet til å utløse ei krise.

Den globale tollkrigen, som startet med trusselen om en 25 prosent toll mot Mexico og Canada, blir forlenget nesten på daglig basis. Fredag advarte Trump at det kunne pålegges toll på dets nominelle allierte Japan og kunngjorde at neste uke vil han avduke «gjensidige» tollsatser mot ei rekke hittil ikke navngitte land. Den europeiske union (EU) er direkte i skuddlinja.

Den typen voldsomme bevegelser som kan finne sted har allerede blitt sett på Wall Street. Forrige måneds kunngjøring fra det kinesiske KI-selskapet DeepSeek om at det hadde utviklet en billigere måte å utvikle KI på, førte til at den amerikanske brikkeprodusenten Nvidia tapte nesten $ 600 milliarder i markedsverdi på en enkelt dag – det største fallet på én dag for noe selskap i historien.

Valutamarkeder, hvor det hver dag handles for så mye som $ 7,5 billioner, kan også være gjenstand for skarpe bevegelser. Dette har blitt sett i endringene i verdien av dollaren etter Trumps trussel om å innføre en 25 prosent toll på Mexico og Canada, for deretter å godta en 30-dagers utsettelse.

Financial Times (FT) rapporterte denne uka at Wall Street-analytikere har «bombardert amerikanske selskaper med spørsmål om hvordan de vil takle Donald Trumps handelskriger, som et tidlig tegn på hvordan presidentens politikk raser gjennom selskaps-Amerika».

Det globale bank- og finansfirmaet UBS har ei kurv med selskaper de kaller Trump Tariff Losers. Den sporer resultatene til selskaper som er sannsynlige for å bli rammet enten av amerikanske tollsatser eller de som blir pålagt som gjengjeldelse.

Ifølge FT har Goldman Sachs sagt at hedgefond har «i økende grad shortet» selskaper i Europa som er utsatt for Trump-tollsatser, deriblant store navn i bilindustrien som BMW og Mercedes-Benz. Å shorte en aksje innebærer å satse på at kursen vil falle, som gir en profitt. Hvis kursen uventet beveger seg den andre veien, kan det oppstå et vesentlig tap.

Det er voksende uro i markedene, ettersom ingen er sikre på hvilken utøvende ordre som vil bli påberopt av Trump fra den ene dagen til den neste. Det gjenspeiles i en rapport at handel med såkalte null-dag opsjoner – kontrakter som varer i bare en dag og brukes til å satse på svært kortsiktige markedsbevegelser – nådde rekordhøye $ 1,4 billioner den 31. januar.

Usikkerheten i valutamarkeder ble oppsummert i kommentarer fra Paul McNamara, investeringsdirektør i det globale finansfirmaet GAM.

«Det store spørsmålet er om [Trump] har en en eller annen masterplan som innebærer å ta ting til randen, eller om han bare finner det på mens han går fram. Det å prøve å lese den mannens sinn er bare... Det er bare utrolig vanskelig. Du prøver å handle på noe som kan gå begge veier.»

Deri ligger potensialet for ekstrem markedsturbulens dersom en betydelig innsats går galt og setter i gang en kjedereaksjon.

Den voksende usikkerheten gjenspeiles også i gullprisen som denne uka nådde en ny rekordtopp på nesten $ 2 900 per unse, etter å ha steget med 26 prosent i fjor. Den har så langt i år allerede steget med 8 prosent.

John Reade, sjef markedsstrateg ved World Gold Council, sa at det «uforlignelige» nivået av politisk og økonomisk usikkerhet generert av Trumps politikk førte til økt etterspørsel etter gull som ei trygg havn. Sentralbankene har vært blant de største kjøperne, og kjøpte mer enn 1 000 tonn hvert av de tre siste årene.

Det økte potensialet for ei ny finanskrise, i det minste delvis utløst av tollkrigen, kommer på toppen av det som er en allerede svært ustabil situasjon i finansmarkedene.

Nick Moakes, investeringssjefen ved den store veldedige stiftelsen Wellcome Trust, advarte i et intervju med FT i forrige måned at det var «ulykker som venter på å skje» på grunn av strømmen av penger inn i det private kredittmarkedet.

Dette markedet opererer i vesentlig grad utenfor det regulerte banksystemet – Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre globale finansorganer har sagt de har relativt lite kunnskap om dets aktiviteter og forbindelser med det breiere bank- og finanssystemet – og det har ekspandert raskt siden den globale finanskrisa. I 2008 ble det verdsatt til rundt $ 2,5 billioner, firedoblet til $ 10 billioner innen 2021, og forventes å nå $ 15 billioner i år.

«Hvis verden blir litt mer vanskelig økonomisk, tror jeg det er noen ulykker som venter på å skje i den private kredittverdenen,» sa Moakes. Noen «ganske høyprofilerte investorer», hvorav mange har en slags «systemisk betydning», vil bli «ganske stygt skadet».

Som en indikasjon på hendelsenes hastighet har verden blitt betydelig vanskeligere økonomisk siden midten av januar da han ga intervjuet.

Bortsett fra hans tollkrig skaper Trumps promotering av kryptovalutaer – han har sagt han ønsker å gjøre USA til «verdens bitcoin-supermakt» – bekymring i noen finanskretser, inkludert blant hans egne supportere.

Hedgefondet Elliott advarte i forrige måned i et investornotat, referert av FT, at kollapsen av krypto kunne forårsake «kaos». Elliott ble grunnlagt i 1977 av Paul Singer, en mangeårig republikansk supporter som donerte $ 56 millioner til partiets valgkamp, inkludert $ 5 millioner til den politiske aksjonskomitéen som direkte støttet Trump.

Elliot kritiserte Trump-administrasjonen for dens støtte til kryptoaktiva som har steget i pris, men som har «ingen substans», og sa fondet «aldri hadde sett et marked som dette».

Det spekulative oppsvinget i markedene skyldtes ikke bare økningen i størrelsen av krypto, men også på grunn av dens «oppfattede nærhet til Det hvite hus».

Notatet sa den «uunngåelige kollapsen» av bobla «kan skape kaos på måter vi enda ikke kan forutse».

Det stilte også spørsmål ved hvorfor Trump-administrasjonen skulle promotere krypto, som dens støttespillere ser på som et alternativ til dollaren, når USA nyter «enorm fordel» som verdens reservevaluta.

Som mange økonomiske analytikere har påpekt, det er bare dollarens status som gjør at den amerikanske regjeringen kan løpe opp massiv gjeld – nå i en størrelsesorden på $ 36 billioner – på en måte som ikke er mulig for noe annet land.

Hvordan kaoset som følge av sammenbruddet av den spekulative bobla vil utspille seg er ikke mulig å forutsi nøyaktig. Det er heller ikke mulig å fastslå direkte hva som kan utløse det – ei krise som stammer fra Trumps tollkrig, ei rekke dårlige satsinger i private equity-sektoren, kollapsen av kryptomarkedet eller en annen, enda ikke forventet, umiddelbar årsak. Men det er ingen tvil om konsekvensene for arbeiderklassen.

Det vil medføre massive angrep på den sosiale posisjonen til arbeidere som fascistadministrasjonen til Trump forbereder å møte med diktatur.

Den eneste veien ut av den kapitalistiske krisas galskap – tollkriger, der den uunngåelige logikken er militær konflikt, endeløs berikelse av de ultrarike på bekostning av massen av befolkningen, nedskjæringen av sosiale utlegg, og diktatur – er omveltingen av hele profittsystemet og etableringen av en planlagt sosialistisk økonomi basert på menneskelige behov.