USAs president Trumps siste eskalering av hans globale økonomiske krig ble skissert i forrige uke under banneret «gjensidige tollsatser». Dette strekker seg langt utover det denne betegnelsen synes å tilsi.

Det er ikke påleggingen av toll på varer som kommer inn i USA tilsvarende tollsatsene som eksportlandet pålegger sine importer fra Amerika. Det er bare en liten del av den overordnede kampplanen, som involverer gjengjeldelse fra USA mot eventuelle tollsatser, reguleringer, skatter eller subsidier fra ethvert land ansett å være skadelige for amerikanske selskapers interesser.

Den økonomiske krigsagendaen er i stor grad utarbeidet av Peter Navarro som har blitt utpekt som Trumps seniorrådgiver for handels- og produksjonspolitikk, hvor han vil arbeide i nært samarbeid med den utpekte handelsministeren Howard Lutnick og Trumps nominerte for handelsrepresentant Jamieson Greer.

Navarro, som er kjent som en hardnakket antiKina-hauk – så langt tilbake som i 2011 skrev han ei bok med tittelen Death by China – tjenestegjorde i den første Trump-administrasjonen. Men der ble han angivelig noe begrenset av andre medlemmer, deriblant finansminister Steven Mnuchin og National Economic Council-direktør Gary Cohn.

Navarro ble i fjor fengslet i fire måneder for forakt for Kongressen etter at han nektet å vitne for en etterforsking av kuppforsøket 6. januar 2021. Hans trossing av Kongressen til forsvar for Trump, og hans høylytte støtte for Trumps tiltak, spesielt de rettet mot Kina, eleverte ham til status av det som har blitt kalt «MAGA adel».

Financial Times (FT) refererte ordene fra en ikke-navngitt kilde som avisa sa hadde observert Navarro i flere tiår, og rapporterte: «Han er en fyr som i utgangspunktet fra Kina ser en eksistensiell trussel mot USA økonomisk, militært og geopolitisk. Han er en fyr som er superfokusert på dette.»

Navarro har nå blitt sluppet løs, fri for begrensningene han ble pålagt i den første Trump-administrasjonen. Resultatene er åpenbare i dokumentet fra Det hvite hus, med tittelen «Resiprocal Trade and Tariffs», utgitt 13. februar.

Det begynner med det velkjente refrenget at USA har blitt urettferdig behandlet, som har ført til et vedvarende og stort årlig handelsunderskudd, mens amerikanske industrier bærer hovedtyngden av urettferdige praksiser og begrenset tilgang til utenlandske markeder.

Dette er et veletablert mønster. Imperialistmakter som planlegger aggressiv handling søker alltid å presentere seg selv som et «offer» for andres handlinger – Hitler trakk så visst mye fra denne spilleplanen.

Dokumentet gjør det klart at mens tollsatsene heves som det første elementet USA vil respondere på, vil gjengjeldelsen strekke seg langt breiere.

Tiltak som krever gjensidig handling inkluderer «urettferdige, diskriminerende eller ekstraterritoriale skatter pålagt av våre handelspartnere på amerikanske selskaper, arbeidere og forbrukere, inkludert en merverdiavgift.»

Ekstraterritoriale skatter refererer til regjeringens forsøk på å fange opp noen av inntektene generert av teknologigigantene i deres land, eksempelvis gjennom en skatt på digitale tjenester.

Spørsmålet om merverdiavgift (moms), som pålegges i Europa, har vært et spesielt mål for Navarro. Han har sagt at EUs moms er «plakatbarn» for den typen tiltak som vil bli taklet ved å pålegge «gjensidige» amerikanske tollsatser.

Ifølge Navarro, momsen «nesten tredobler EUs tollsats på amerikanske eksporter, selv om den i stor grad subsidierer EUs eksporter».

Dokumentet spesifiserer at Trump-administrasjonen vil etterforske «kostnader for amerikanske selskaper, arbeidere og forbrukere som ikke oppstår fra tollbarrierer eller tiltak og urettferdige praksiser, inkludert subsidier, og tyngende regulatoriske krav for amerikanske næringsvirksomheter som opererer i andre land.»

Definisjonen av en «ikke-tollbarriere» eller «tiltak» understreker rekkevidden for det gjensidige regimet for tollgjengjeldelse.

Inkludert i definisjonen er «ethvert regjeringspålagte tiltak eller politisk orientering eller ikke-monetær barriere som begrenser, forhindrer eller skader internasjonal handel med varer, inkludert importpolitikk, sanitære og fytosanitære tiltak, tekniske handelshindringer, statlige anskaffelser, eksporttilskudd, mangel på beskyttelse av intellektuell eiendom, digitale handelshindringer og regjeringstolererte konkurransebegrensende tiltak fra statseide og private virksomheter.»

Med andre ord, den interne innenrikspolitikken til enhver regjering vil være påskuddet for å innføre lammende tollsatser dersom denne politikken på noen måte anses å ha en negativ innvirkning på amerikanske selskaper. Dette går langt utover alt som har blitt sett i økonomisk historie.

Valutaverdier vil også bli undersøkt og muligens gjøres til grunnlag for handling hvis det er retningslinjer som får dem til å «avvike fra deres markedsverdi til skade for amerikanere».

Og så bare for å sikre at alle eventualiteter er dekket gjør dokumentet det klart at «enhver annen handling som etter vurderinger» av den amerikanske administrasjonen «pålegger noen urettferdig begrensning på markedstilgang eller strukturelle hindringer for rettferdig konkurranse med USAs markedsøkonomi» vil være gjenstand for handling.

Det sier at planen vil regne inn til tap som følge av «tiltak som er til ulempe for USA slik de anvendes, uavhengig av hva de kalles eller om de er nedskrevet eller uskrevne.»

Amerikanske etater, deriblant handelsdepartementet, finansdepartementet, USAs handelsrepresentant, så vel som Navarro i egenskap av hans rolle som seniorrådgiver for handel og produksjon, skal rapportere til Trump den 1. april.

Trump trapper opp tollkrigen, allerede før rapporten er levert. Tidligere denne uka sa han at han vurderer å innføre tollsatser på rundt 25 prosent på import av biler, medisiner og databrikker.

«Den vil bli på 25 prosent og høyere, og den vil gå betydelig høyere i løpet av året,» sa Trump med henvisning til tollsatsen på databrikker og medisiner. Trump sa han ønsket å gi selskaper «en liten sjanse» til å flytte deres operasjoner til USA.

Innen finanspressen er det i det minste ingen tvil om den virkelige betydningen av «gjensidighet».

Som Alan Beattie, handelskorrespondenten for FT skrev: «‹Gjensidighet› er ganske enkelt hva Trump og Navarro sier det er. USA gir seg selv flere verktøy for å pålegge de tollsatsene de måtte ønske, uansett grunn de kan finne på, på et høyst fleksibelt, juridisk grunnlag, med ei rekke vilkårlige og ytterst foranderlige tidsfrister.»

Poenget har blitt gjort at Trump-tiltakene og planene fullstendig opphever det globale handelssystemet som har eksistert siden slutten av den andre verdenskrig. Det er imidlertid enda mer alvorlig enn som så.

Etterkrigstidens globale handelsorden ble satt på plass for å avslutte 1930-tallets system med valutablokker, handelsblokker og tollkriger, som den amerikanske loven Smoot-Hawley fra 1930 var en viktig komponent av, som spilte en ikke liten rolle i å skape forutsetningene for den andre verdenskrigen.

Trump-perspektivet – en økonomisk krig mot resten av verden – går til og med forbi tiltakene fra 1930-tallet og bringer potensialet for utbruddet av en tredje verdenskrig stadig nærmere.