Selv om det ikke umiddelbart har blitt reflektert i turbulens i finansmarkedene, i hvert fall ikke enda, har eskaleringen av USAs president Trumps økonomiske krigføring mot resten av verden der han prøver å opprettholde amerikansk imperialismes dominans, en innvirkning.
Trump MAGA-agendaen har allerede sendt ei demoleringskule gjennom den geopolitiske etterkrigsordenen. Dette er eksemplifisert i bemerkningene til den påtroppende tyske kansleren, Friedrich Merz, om at det er nødvendig å forfølge «uavhengighet» fra USA, fordi den amerikanske regjeringen var «stort sett likegyldig overfor Europas skjebne».
Selv om innvirkningen på finanssystemet ikke er så åpenbar er det klart at under overflata bygger det seg opp spenninger og motsetninger. Et av de tydeligste uttrykkene er stigningen av gullprisen.
Siden begynnelsen av 2024 har den økt med 44 prosent, med en økning på 11 prosent i år. Gullprisen er nå rett under $ 3 000, et rekordnivå, med spådommer at den snart kan gå til $ 3 500 eller enda høyere.
Blant årsakene som nevnes for stigningen er usikkerheten skapt av de vidtrekkende tollsatsene som trues av Trump-regimet mot både venn og fiende. Som James Steel, analytiker for edle metaller ved den globale banken HSBC, sa til Financial Times: «Når handelen trekker seg sammen, tar gullet av. Jo flere tollsatser som pågår, jo mer vil dette forstyrre verdenshandelen, og jo bedre vil det være for gull.»
Drivet for gull har ført til scener man tidligere ikke hadde forestilt seg. Tradere har fysisk flyttet gull ut av London, det viktigste handelsknutepunktet for det edle metallet, til New York. Rushet har resultert i en flere uker lang kø for å få gull ut av London-hvelvene, som snur opp-ned på forpliktelsen fra London Bullion Market Association om å levere innen to eller tre dager.
Slik har bevegelsen vært at Bank of Englands guvernør, Andrew Bailey, tidligere denne måneden måtte tilby forsikringen at det «fortsatt er nok av gull».
I vitnesbyrd til UK Treasury Committee snakket han om gulleksodusen fra London. «Vennligst, dette er egentlig ikke en stor sak. Gull spiller ikke den rollen det pleide å spille. Så om vi hadde hatt denne diskusjonen for 100 år siden, da ville vi vært i en helt annen verden, fordi vi var på gullstandarden.»
Slike forsikringer adresserer imidlertid ikke spørsmålet om hvorfor, under dagens system med fiat-valutaer, det i den siste perioden har det vært en vending til gull, og hvorfor det har blitt ledet av ei rekke sentralbanker. Fiat-valutaene seiret etter at president Nixon kuttet koblingen mellom amerikanske dollar og gull den 15. august 1971.
I en rapport om etterspørselen etter gull utstedt tidligere denne måneden sa World Gold Council, det viktigste industriorganet, at gulletterspørselen i 2024 hadde nådd en ny rekord på $ 382 milliarder, inkludert $ 111 milliarder bare i fjorårets siste kvartal.
Rapporten sa at sentralbanketterspørselen og etterspørselen fra framvoksende markeder var den største driveren for prisøkningen, med kjøpene som oversteg 1 000 tonn gull for tredje år på rad.
«Geopolitisk og økonomisk usikkerhet er fortsatt høy i 2025, og det virker like sannsynlig som noen gang at sentralbanker igjen vil vende seg til gull som en stabil strategisk ressurs,» heter det i rapporten.
Kina og Polen har vært blant de største kjøperne, og deres etterspørsel forventes å fortsette.
Mens Trumps handelskrigføring øker økonomisk og finansiell usikkerhet, startet ikke den økende etterspørselen etter gull med hans valgseier og tollsatsblitz.
En av nøkkelfaktorene var Biden-administrasjonens frysing av $ 300 milliarder av eiendelene til den russiske sentralbanken ved starten av Ukraina-krigen. Sammen med utelukkelsen av Russland fra det internasjonale betalingssystemet, håndhevet på grunn av rollen til den amerikanske dollaren som den globale valutaen, sendte dette et sjokk gjennom det globale finanssystemet.
Regjeringer og deres sentralbanker ble plutselig konfrontert med realiteten at dollarens dominans betydde at også de kunne bli underlagt lignende sanksjoner om de krysset USAs vei.
Som respons på hendelsene i 2022 har det blitt tatt initiativer, spesielt av BRICS-gruppa av land – som opprinnelig omfattet Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, og siden har blitt tilsluttet av ei rekke andre – for å prøve å utvikle et alternativt betalingssystem for handel og investeringer.
Disse tiltakene har så langt bare vært i liten skala, men de har tiltrukket Trumps ag og brakt vesentlige trusler.
I slutten av forrige måned gjentok Trump advarselen han kom med i november.
I et innlegg på hans Truth Social-plattform sa han: «Vi kommer til å kreve en forpliktelse fra disse tilsynelatende fiendtlige landene at de verken oppretter en ny BRICS-valuta, eller støtter noen annen valuta for å erstatte den mektige amerikanske dollaren, ellers vil de møte tollsatser på 100 prosent.»
Ethvert land som forsøkte å erstatte dollaren burde si «hallo til tollsatser, og farvel til Amerika».
Opprettholdelsen av dollarens overherredømme er et eksistensielt spørsmål for amerikansk imperialisme. Det er den amerikanske dollarens rolle som den globale fiat-valutaen som gjør USA i stand til å kjøre opp store budsjettunderskudd på en måte som ikke er mulig for noe annet land.
Dens betydning ble understreket av Trump under valgkampen da han sa at tap av dollarens overherredømme ville tilsvare å tape en krig.
Trump-regimets svingninger besørger samtidig næring til global usikkerhet. På den ene siden hevdes det at dollarens høye verdi er en av nøkkelfaktorene for USAs handelsunderskudd, og undergraver den amerikanske industribasen via billigere importer. På den annen side insisterer Trump på at dollarens overherredømme må opprettholdes, som innebærer en sterkere dollar, med tollsatser som presser opp verdien i globale valutamarkeder.
De motstridende konsekvensene av disse politiske retningslinjene, som Financial Times karakteriserte som «bisarrt motstridende», gjentas med hensyn til kryptovalutaer. Trump har sagt at han ønsker å gjøre USA til verdens kryptohovedstad. Likevel er et av de uttalte målene til krypto-tilhengerne utviklingen av et system som opererer utenfor fiatvalutasystemet.
Det er mange umiddelbare faktorer som bidrar til stigningen av gullprisen, deriblant tollsatser, rentehevinger, inflasjon, bekymringer over stabiliteten av USAs statsgjeld nå på $ 36 billioner, og økende, så vel som større geopolitisk usikkerhet inkludert trusselen om verdenskrig.
Men disse nærliggende årsakene har karakter av et initielt uttrykk for en dypere prosess forankret i selve naturen til det kapitalistiske penge- og finanssystemet.
Borgerlige økonomer, sammen med mange som anser seg selv for å være marxister, har avvist Marx’ analyse av gullets varegrunnlag i pengesystemet, som i hovedsak tilhørende det 19. århundre. Det endelige slaget for dets gyldighet, sier de, kom da systemet med fiatvalutaer ble etablert etter at president Nixon fjernet gullstøtten fra den amerikanske dollaren, den 15. august 1971.
Der de framsetter disse påstandene forklarer de aldri hvorfor sentralbanker fortsetter å holde gull og hvorfor de i nyere tid har anskaffet det.
Den grunnleggende forskjellen mellom gull og alle fiatvalutaer, inkludert den amerikanske dollaren, er at gull er en vare produsert av menneskelig arbeidskraft, og legemligjør reell verdi.
Marx hevdet aldri at et system av fiatvalutaer og kredittsystemet som ble reist på det, ikke kunne drive ut gull og erstatte det, selv i en betydelig periode, slik det har skjedd siden 1971.
Han hevdet faktisk at dette var en uunngåelig tendens av kapitalistisk utvikling.
Kreditt, skrev han, som en sosial form for rikdom «fortrenger penger [det vil si gull] og usurperer dets posisjon. Det er tilliten til produksjonens sosiale karakter som får produkters pengeform til å framstå som noe bare flyktig og ideelt, som en rein fornemmelse.» (Marx, Kapitalen Bind 3, Penguin, 707-708)
Kapitalistisk produksjon, fortsatte han, «streber hele tiden med å overvinne denne metalliske barrieren, som er både en materiell og en imaginær barriere for rikdom og dens bevegelse, mens den gang på gang knuser sitt hode mot den».
Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hvordan motsetningene i fiatvalutasystemet vil utvikle seg, men stigningen i gullprisen midt i bekymringer om stabiliteten til den amerikanske dollaren, fiatvalutaen-in-chief, er indikasjoner på at tiden da det kapitalistiske finanssystemet nok en gang knuser hodet godt kan nærme seg.