USAs president Donald Trump har utvidet hans handelskrig mot resten av verden. Like etter midnatt mandag innførte USA tollsatser på 25 prosent på nesten alle importer fra Canada og Mexico, og doblet til 20 prosent tilleggstollsatsene pålagt alle importer fra Kina i forrige måned.

Handelskrigen målrettet mot USAs tre største handelspartnere er del av Trump-administrasjonens satsing for å hente hjem produksjon og sikre sin dominans over de amerikanske som forberedelse til verdenskrig mot sine motstandere så vel som nominelle allierte. Det har en skremmende likhet med handelskrigstiltakene iverksatt av alle imperialistmaktene på 1930-tallet som tjente som forkammeret til den andre verdenskrig.

Trump utstedte ved begynnelsen av forrige måned utøvende ordre som innførte 25 prosent toll på alle importer fra Mexico og Canada – med unntak av canadiske energiprodukter som skulle bli underlagt en toll på 10 prosent – og ytterligere 10 prosent importavgift på alle kinesiske varer. Den nye tollsatsen mot Kina ble innført som planlagt den 4. februar, men Trump oppnådde avtaler i tolvte time med Canadas statsminister, Justin Trudeau, og den mexicanske presidenten Claudia Sheinbaum for å sette tollsatsene på deres respektive land på «pause» i 30 dager.

Da denne «pausen» mandag ettermiddag nærmet seg slutten, kunngjorde Trump at det «ikke var rom» for noen ytterligere utsettelse.

Kort tid etter at de amerikanske tollsatsene trådte i kraft annonserte Kina og Canada gjengjeldelsestollsatser. Beijing har innført en toll på 15 prosent på ei rekke amerikanske matvarer og 10 prosent på andre produkter. Disse tollsatsene kommer i tillegg til gjengjeldelsestollsatsen på 10 prosent som Kina vedtok i februar.

Ottawa har pålagt toll på varer til en verdi av C$ 30 milliarder (US$ 20,8 milliarder) av amerikanske importer årlig, som stiger til C$ 155 milliarder etter tre uker dersom ingen våpenhvile blir meklet.

Dette er bare de initielle stadiene av Trumps globale handelskrig. Tollsatser på 25 prosent på all importer av stål og aluminium skal tre i kraft den 12. mars. Washington er også forpliktet til å pålegge en toll på 25 prosent mot importer fra Den europeiske union (EU), som Trump har sagt han ønsker å ødelegge. Per begynnelsen av april har Trump lovet å innføre såkalte gjensidige tollsatser på alle importer, som vil få amerikanske tollsatser til å stige i tråd med de som kreves av eksportlandet.

Tollsatser er en avgift som betales av importøren på varer de kjøper fra det målrettede landet, men det er arbeidere i begge land som i siste instans betaler prisen. Dette er fordi importøren enten vil velte de høyere kostnadene over på forbrukerne, som dermed vil betale for tollsatsen gjennom prisvekst, eller kansellere bestillingen, som resulterer i permitteringer på grunn av produksjonskutt.

Disse fakta er bevisst skjult av alle sider i handelskrigen, som er fokusert på å piske opp ondsinnet nasjonalisme for å feillede arbeidernes harme – næret av tiår med synkende levestandarder og økende sosial ulikhet – inn bak deres «egen» styringsklasses interesser. For Trump og det amerikanske oligarkiet er målet å bringe nøkkelproduksjonen tilbake til USA, og styrke Washingtons økonomiske dominans over det nære utlandet. Som han skrev på hans Truth Social-plattform tirsdag: «Hvis selskaper flytter til USA er det ingen tollsatser!!!»

Trump har gjentatte ganger erklært at denne strategien inkluderer bruk av økonomisk eller militær makt for å ta tilbake kontrollen over Panamakanalen, gripe Grønland, et autonomt territorium som er del av Danmark, og transformere Canada til USAs 51. delstat. At dette er agendaen Trump-administrasjonen forfølger ble åpent erkjent av Trudeau, som forsøkte å forklare motivasjonen bak tollsatsene ved å fortelle en pressekonferanse tirsdag morgen at Trump ønsker «en total kollaps av den canadiske økonomien fordi han tror det vil gjøre det lettere å annektere oss».

Trudeau og resten av det canadiske politiske etablissementet motsetter seg ikke Trumps utpressende og voldelige metoder. De er bare rasende over at han har vendt dem mot dem selv og truet deres profitter og privilegier. Canadisk imperialisme har i over åtte tiår forfulgt sine globale rovinteresser i den nærmeste alliansen med amerikansk imperialisme. Dens ledere i Ottawa ønsker å fortsette dette partnerskapet, inkludert USA-NATO-krigen for å underlegge Russland og plyndre landets ressursrikdommer. Dermed åpnet Trudeau, der han gjentok det amerikanske Demokratiske partiets svært selektive kritikk av Trump, hans pressekonferanse tirsdag med å si: «Så i dag, lanserte USA en handelskrig mot Canada, deres nærmeste partner og allierte, deres nærmeste venn. Samtidig snakker de om å arbeide positivt med Russland, blidgjøre Putin, en løgnaktig, morderisk diktator.»

Trudeau-regjeringen og Canadas provinsregjeringer forflytter seg nå for å implementere gjengjeldelsestollsatser og andre mottiltak, inkludert potensielle energieksportskatter eller til og med embargoer. Dette støttes av en stygg nasjonalistisk kampanje som er like reaksjonær som Trumps. De håper at de ved å omsvøpe seg i det canadiske Maple Leaf kan skjule for arbeiderklassen det faktum at de er like fast bestemte som Trump og hans supportere i det amerikanske oligarkiet på å avlaste kostnadene av handelskrig på arbeiderklassens rygg gjennom innstramminger, reallønnskutt og permitteringer.

Trump responderte på de canadiske contra-tollsatsene ved å true med å matche dem, og erklærte: «Vær så snill å si til guvernør Trudeau ... vår Gjensidige Tollsats vil umiddelbart øke med et tilsvarende tall!»

Mexico, som er enda mer avhengig av amerikansk handel enn Canada, har på sin side sagt at det utsetter å iverksette eventuelle gjengjeldelsestollsatser til etter en telefonsamtale mellom Sheinbaum, hennes medhjelpere og Det hvite hus på torsdag. I likhet med Canada har Mexico utplassert sikkerhetsstyrker til grensa de deler med USA, som respons på Trumps falske påstander at tollsatsene er motivert av bekymringer om «nasjonal sikkerhet» om en grenseoverskridende «invasjon» av fentanyl og migranter, men alt til ingen nytte.

Washington og Ottawa får arbeidere til å betale for handelskrig

Handelskrigen utløst av Trump og drevet av den canadiske styringselitens krigerske reaksjon vil ha en alvorlig innvirkning på livene til millioner av arbeidere over hele Nord-Amerika, og lenger unna. Bilindustrien og annen produksjonsindustri har gjennom flere tiår utviklet integrerte kontinentale forsyningskjeder, der komponenter og halvbygde kjøretøy krysser landegrenser ved flere anledninger før de er ferdigstilt. Selskaper i disse bransjene vil derfor møte totale tollsatser mange ganger høyere enn bare 25 prosent.

Bransjeeksperter forutser at titusenvis av permitteringer vil finne sted i bil- og reservedelsfabrikker, med en rapport fra Barclays som sier at tollsatsene «effektivt kan utslette alle profitter» for Ford, GM og Stellantis. Ontario premier Doug Ford foreslo at Canadas bilindustri, som sysselsetter rundt 18 000 arbeidere ved Detroits Big Three, og titusenvis flere hos leverandører og andre bilprodusenter, kunne stenge ned innen ti dager.

Permitteringer har allerede begynt. I begynnelsen av januar førte World Socialist Web Site en uttalelse fra grunnplankomitéen National Steel Car Rank-and-File Committee, som rapporterte om permittering av omtrent to tredjedeler av deres Hamilton, Ontario, fabrikks 1 400 ansatte på grunn av kollaps i bestillinger fra amerikanske kunder.

En arbeider ved GMs CAMI-monteringsfabrikk i Ingersoll, Ontario, fortalte tirsdag WSWS at de 80 arbeiderne med minst ansiennitet ble permittert 10. februar på grunn av de truede tollsatsene. «Alle andre er permittert i de to neste ukene, minimum,» fortsatte arbeideren.

«Det ser mørkt ut. Det er aldri et godt tegn når du blir advart av din ledelse om ikke å gjøre noen store innkjøp i løpet av de neste 3 til 6 månedene. Vi, som kom oss gjennom den første runden med permitteringer 10. februar, kommer ikke gjennom neste runde. Eller dersom anlegget går over til ett skift, da vil det være 540 flere jobber kuttet eller permittert, til slutten av vår nye korte kontrakt.»

En arbeider intervjuet av WSWS utenfor Jeep-fabrikken i Toledo, Ohio, på tirsdag, sa: «Det er allerede mye usikkerhet. Jeg tror disse tollsatsene vil bli skadelig for bilindustrien. Jeg forventer permitteringer.»

Tysklands børs stupte med 3,5 prosent i tirsdagens handel, med bilprodusenter og delleverandører som ledet nedgangen. Continental-aksjene falt med 11,6 prosent, mens BMW var ned 5,9 prosent og Daimler Trucks falt 7,8 prosent. Alle tre selskapene er sterkt eksponert mot det nordamerikanske markedet. Selv de som er mer fokusert på europeiske og andre markeder, forbereder eller har annonsert permitteringer i forventning om Trumps innføring av toll på Den europeiske union (EU). Ei tankesmie om tysk økonomisk anslår at den tyske økonomien kan se den anslåtte veksten falle med 0,5 prosent i år hvis tollsatser trer i kraft, som ville føre til ytterligere jobbkutt.

Arbeidere vil også bli hardt rammet av inflasjon. Dersom tollsatsene varer utover noen få uker, vil de legge til tusenvis av dollar til prisen på en bil, og mer enn $ 10 000 til noen pick-up lastebiler, advarer analytikere. Strømleverandører i New England og New York har estimert at strømregninger vil stige årlig med henholdsvis $ 165 millioner og «titalls millioner» dersom en 10 prosent toll på amerikansk kraftimport fra Ontario og Quebec gjøres gjeldende. Prisene kan skyte enda høyere dersom Ontario-premier Ford gjennomfører hans trussel om å kutte energiforsyningen til USA som gjengjeldelse for amerikanske tollsatser, en handling den nasjonalistiske canadiske demagogen mandag lovet at han ville utføre med «et smil» om munnen.

Administrerende direktører fra Target og Best Buy, to store amerikanske detaljister, sa at prisene på dagligvarer og andre husholdningsvarer kunne stige allerede denne uka. Corie Barry fra Best Buy sa at prisøkninger var «svært sannsynlige», mens Target’s Brian Cornell fortalte CNBC at frukt og grønnsaker kunne bli rammet først.

Fagforeningsbyråkratier fungerer som arbeidsløytnanter i handelskrig

De mest engasjerte drillsersjantene til å mobiliserer arbeidere til å bli med i handelskrigen i den «nasjonale enhetens» navn er fagforeningsbyråkratiene. Etter flere tiår med utvikling av korporativistiske relasjoner med staten og selskapsledere, der de har bidratt til å påtvinge nedskjæringer og massive innrømmelser, forsvarer fagforeningsapparatene i USA og Canada ingenting så høyrøstet som «deres» styringsklassers profittinteresser.

En uttalelse fra United Auto Workers som ikke ville ha vært malplassert sammen med erklæringer fra Trumps fascistrådgivere, erklærte: «Tollsatser er et kraftig verktøy i verktøykassa for å oppheve urettferdigheten mot arbeidere i handelsavtaler. Vi er glade for å se en amerikansk president ta aggressive grep for å få slutt på frihandelskatastrofen som har falt som ei bombe over arbeiderklassen.»

UAW, fortsatte uttalelsen, er «i aktive forhandlinger med Trump-administrasjonen» for å forme hans planlagte tilleggstollsatser på bilimporter som skal tre i kraft i april. «Vi ønsker å se seriøse handlinger som vil motivere selskaper til å endre atferd, reinvestere i Amerika og slutte å lure den amerikanske arbeideren, den amerikanske forbrukeren og den amerikanske skattebetaleren.»

For ikke å overgås utstedte Lana Payne, presidenten for Canadas største private fagforening, Unifor, en «økonomisk oppfordring til våpen». «Hver canadisk politiker, næringslivsleder, arbeider og innbygger må slåss imot. Trump har alvorlig feilvurdert canadieres besluttsomhet og enhet, og han har feilvurdert hvor skadelig denne handelskrigen vil være for amerikanske arbeidere,» sa Payne. Det er relevant å påminne, etter dette skitne nasjonalistiske utbruddet, at Unifors forgjengerorganisasjon, Canadian Auto Workers, ble dannet i en nasjonalistisk splittelse med UAW i 1985.

Arbeidere på tvers av Nord-Amerika kan ikke forsvare deres jobber eller slåss for deres interesser ved å støtte noen av styringsklassens fraksjoner som er engasjert i denne handelskrigen. Ved å avvise fagforeningenes bestrebelser for å sette arbeidere opp mot hverandre langs nasjonalistiske linjer, må amerikanske, canadiske og mexicanske arbeidere, hvis daglige aktiviteter på jobben allerede er forbundet i en enhetlig grenseoverskridende produksjonsprosess, føre en felles kamp for å forsvare jobbene, levestandardene og de sosiale og demokratiske rettighetene til alle arbeidere. For å gjøre det, må de bygge uavhengige organisasjoner for klassekamp – grunnplankomitéer – som korresponderer med arbeideres objektive sosiale posisjon som en klasse som ikke skylder noen kapitalistisk nasjon-stat troskap. Denne kampen må smeltes sammen med den voksende opposisjonen i arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk program for å få slutt på kapitalismen, grunnårsaken til handelskrigføring og imperialistkrig.