USAs president Trumps innføring av en toll på 25 prosent på importer fra Canada og Mexico, som trådte i kraft tirsdag, har sendt ei sjokkbølge gjennom den globale økonomien der erkjennelsen vokser at hele rammeverket for økonomiske og handelsrelasjoner som ble satt på plass etter den andre verdenskrig går i oppløsning.

I tillegg til tollsatsene som ble pålagt Canada og Mexico la USA ytterligere 10 prosent til tollsatsene mot Kina, på toppen av de 10 prosentene som tidligere var iverksatt.

Kina har gjengjeldt med en toll på 15 prosent på amerikanske landbruksprodukter, deriblant kylling, hvete, mais og bomull, samt en toll på 10 prosent på sorghum, frukt, grønnsaker og meieriprodukter.

Beijing har lagt 10 amerikanske selskaper til den såkalte «lista over upålitelige entiteter», som betyr at de er forbudt å eksportere eller importere i Kina eller foreta nye investeringer. Landet gjorde også 15 amerikanske enheter til gjenstand for ei liste for eksportkontroll.

Canada har repondert umiddelbart med 25 prosent toll på amerikanske importer verdt $ 21 milliarder, for å følges opp av en toll på varer for rundt $ 90 milliarder om tre uker.

Tolltiltakene ble opprinnelig avduket av Trump kort tid etter hans innsettelse med den begrunnelse at Canada ikke gjorde nok for å stoppe strømmen av stoffet fentanyl til USA. Men dette var bare et påskudd for USAs ekspansjonistiske siktemål, slik den canadiske statsministeren Justin Trudeau nå har sluppet ut i klare ord.

På en pressekonferanse tirsdag sa han at anliggendet om grenseoverskridende handel med fentanyl var «fullstendig feil, fullstendig uberettiget, fullstendig falskt». Det Trump egentlig ønsker å gjøre er å utløse «den totale kollapsen av den canadiske økonomien fordi det ville gjøre det lettere å annektere oss». Tidligere hadde Trudeau fortalt et møte med næringslivsledere at Trumps fokus på kritiske mineraler betydde at hans annekteringstrussel var en «reell sak».

Dette er et sikkert tegn på det økonomiske og geopolitiske sammenbruddet. Det som kan ha blitt sagt bak lukkede dører er nå ute i det åpne, der imperialistledere offentlig beskylder hver andre for å lyve for å dekke over deres reelle agenda.

Trusselen mot den canadiske og mexicanske økonomien er veldig reell. Mer enn 80 prosent av eksporten fra begge land går til USA. Ifølge en analyse rapportert av Wall Street Journal, kan Canada møte en sammentrekning på opptil 5 prosent av BNP og Mexico 3 prosent.

Europa er også direkte i skuddlinja der Trump har truet med å innføre tollsatser på 25 prosent, etter å ha fordømt Den europeiske union (EU) som en organisasjon opprettet for å «screw» USA.

I hans tale til Kongressens fellessesjon tirsdag understreket Trump at innføringen av «gjensidige tollsatser» vil fortsette etter levering av en rapport den 2. april. De planlagte tiltakene går langt utover tollsatser og vil inkludere gjengjeldelse for alle tiltak, som for eksempel den europeiske merverdiskatten og reguleringer pålagt teknologigigantene, som USA anser som utålelige for selskapenes profitter.

Etter lobbyvirksomhet fra store amerikanske bilselskaper har Trump gitt dem én måneds utsettelse på Mexico-Canada-tollen, som hans pressesekretær Karoline Leavitt sa var innrettet på å sikre at de ikke var «i økonomisk ulempe». Hvordan en måneds utsettelse ville hjelpe bilselskapene i deres planleggingsoperasjoner som strekker seg over år, sa hun ikke.

Allerede før utsettelsen på én måned har det vært advarsler om at uansett hva som skjer i framtiden, er skaden allerede skjedd.

Matthew Holmes, administrerende visepresident i Det canadiske handelskammeret, sa til Journal: «Næringsvirksomheter kan bare ikke bytte hele deres modell for å unngå toll for deretter å gå tilbake igjen, avhengig av hva politikere bestemmer på en gitt dag.»

Trumps handelskrig truer ikke bare enhver økonomi i verden, men også USA selv. En indikasjon er fallet i aksjeverdiene på Wall Street, som har utslettet alle oppgangene siden Trump-valgseieren i november. Så langt har totalt rundt $ 3,4 billioner blitt slettet av markedsverdien.

Advarsler om innvirkningen av tollsatser har kommet tykt og raskt. Landbrukssektoren er en av de første som blir rammet, der industrirepresentanter fordømmer tolltiltakene.

«I motsetning til hva presidenten tror, dette betyr ingenting annet enn smerte,» sa Aaron Lehman, leder av Iowa Farmers Union, til Financial Times.

Andre kommentarer til FT var i samme gate. Caleb Ragland, president for American Soybean Association, sa at bøndene var «frustrerte». Tollsatser er ikke noe å ta lett på og «ha det gøy» med, men treffer selskaper i lommeboka. De har rokket ved en «kjerne grunnsetning som våre handelsforbindelser er bygget på, og det er pålitelighet.»

Med henvisning til Trumps valgpåstander at han ville få ned prisene og vokse økonomien – del av slangeoljepåstandene som fikk millioner av mennesker til å stemme på ham av harme og avsky mot demokratene – sa Michael Hanson, en talsperson for Retail Industry Leaders Association: «Tollsatser på Canada og Mexico setter disse målene i alvorlig fare, og risikerer å destabilisere den nordamerikanske økonomien.»

New York Times har rapportert at «engstelige forretningsgrupper» holder møter for å definere deres reponser, og noen vurderer til og med en juridisk utfordring av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten, som Trump har påberopt seg for å pålegge dem.

Kathy Bostjancic, sjeføkonom ved bank- og finansforumet Nationwide, har sagt at dersom tollsatsene blir opprettholdt og gjengjeldelser følger, ville den økonomiske veksten bli minst ett prosentpoeng lavere i 2025 enn den var i 2024, og ende på bare 1,5 prosent.

Utsiktene for amerikansk økonomi ser raskt ut til å bli verre. Sist fredag forutså Federal Reserve Bank of Atlantas løpende estimat for BNP-vekst en sammentrekning på 1,5 prosent i første kvartal. I et estimat publisert mandag hadde denne sammentrekningen steget til 2,8 prosent.

Amerikanske selskaper rapporterer betydelig nedgang i nye ordrer og sysselsetting. ISM-indeksen for innkjøpsprodusenter for februar falt til 50,3 fra 50,9 måneden før. Nivået 50 markerer grensa mellom ekspansjon og sammentrekning. Andre indekser pekte på en kraftig nedgang i nye ordrer, som falt fra 55,1 til 48,6.

Utsiktene til en betydelig nedgang i amerikansk økonomi gjenspeiles også i obligasjonsmarkedet. Yields (avkastningsrentene) på den 10-årige statsobligasjonen har vært fallende.

Normalt kunne de forventes å øke i forventningene fra investorer om at Federal Reserve ikke vil kutte rentenivået på grunn av inflasjonspress forårsaket av tolløkningene, som, i motsetning til Trumps løgnaktige påstander om at de er betalt av utlendinger, rammer forbrukere og selskaper.

Men markedssentiment endrer seg raskt. Ved inngangen til året var det en forventning om at det kun ville bli ett rentekutt i år. Men nå er det en forventning om tre kutt, med start i juni.

Dette er fordi investorer frykter at Trumps tolltiltak vil presse økonomien mot en resesjon, der Fed vil føle behov for å kutte rentene. En av Feds bekymringer, selv om dette ikke nevnes åpent, er at en resesjon kan sette i gang et kraftig fall på Wall Street og føre til finansiell uro.

Som Emmanuel Cau, en analytiker ved Barclays bank, sa til FT: «Investorer har virkelig begynt å frykte Trumps politikk. Hvis det blir et vekstproblem i USA, det vil bli vanskelig å ignorere … Folk er nervøse, og noen begynner til og med å frykte en resesjon.»