I en tale fra Det ovale kontor mandag ettermiddag lovet USAs president Donald Trump at hans straffende tollsater mot Canada og Mexico – USAs to største handelspartnere – vil som truet tre i kraft tirsdag morgen.

All import fra Mexico skal bli underlagt en toll på 25 prosent, i likhet med alle varer fra Canada, unntatt olje, naturgass, elektrisitet og andre former for energi. Disse skal ha en lavere, men fortsatt heftig takst på 10 prosent.

«Tollsatsene, vet dere, de er klare,» kunngjorde Trump.

Spurt om det fortsatt var en mulighet for at implementeringen av dem kunne bli utsatt som et resultat av forhandlinger i tolvte time, sa Trump ettertrykkelig at tollsatsene ville bli pålagt som planlagt: «Ingen plass igjen for Mexico eller Canada. … De trer i kraft i morgen.»

Trumps tollsatser vil skake den nordamerikanske økonomien, med arbeidere i alle de tre landene som må bære støyten i form av masseoppsigelser og straffende prisøkninger.

Både Canada og Mexico har lovet å svare med deres egne tollsatser, som øker utsiktene til en eskalerende handelskrig. Canada er USAs største eksportmarked, og Mexico er også et stort amerikansk marked, spesielt for landbruksprodukter.

Premiere Doug Ford i Ontario, Canadas mest folkerike og industrialiserte provins, selv inntil nylig en Trump-entusiast, truet tirsdag med å stenge eksporten av elektrisitet til USA, som med stor sannsynlighet ville føre til strømbrudd og strømrasjonering i Michigan, Minnesota og New York. «Hvis de vil prøve å utslette Ontario», utbrøt Ford, «vil jeg gjøre hva som helst, inkludert å kutte av energien deres – med et smil om munnen. De trenger å føle smerten.»

Selv om Ford bare bløffer er det vanskelig å overdrive den forstyrrende innvirkningen av en nordamerikansk handelskrig, framfor alt, for arbeidende mennesker.

Trump og hans medhjelpere har løyet uopphørlig om måten tollsatser fungerer, for å hevde at deres kostnadene vil bli båret av utenlandske eksportører. Det er faktisk det USA-baserte importselskapet som vil se en skatt på 25 prosent på kostnadene for de canadiske eller mexicanske varene de kjøper. For å opprettholde deres profittmarginer vil importøren respondere ved enten å overføre kostnaden på 25 prosent til forbrukeren eller ved å kansellere bestillingen helt.

Tollsatsenes negative innvirkninger vil bli forstørret på grunn av den svært integrerte karakteren av nordamerikansk produksjon, med mange industrier avhengige av kontinentale produksjonskjeder. Dette gjelder spesielt i bilindustrien, der en bil- eller lastebilkomponent kan krysse grensa mellom Canada-USA eller Mexico-USA flere ganger – med hver kryssing som gjør den underlagt en 25 prosent tollavgift – før den til slutt settes sammen til et ferdig kjøretøy i et av de tre landene.

Representanter for canadiske bil- og bildelprodusenter har advart at mye av industrien kan stenge ned i løpet av få dager etter innføringen av 25 prosent toll, og det har vært lignende advarsler fra Mexico.

Forstyrrelsen av produksjonskjeder vil også raskt føre til produksjonskutt og permitteringer i USA, og dersom tollsatsene opprettholdes i en betydelig periode, vil de føre til prisøkninger på kjøretøy målt i tusentalls dollar. Fords administrerende direktør Jim Farley klaget, da han i forrige måned snakket om Trumps tolltrusler: «Det vi ser er mye kostnader og mye kaos.»

Tollsatsene truer også med å øke bensinprisene som kan forårsake følgekonsekvenser gjennom hele den amerikanske økonomien. Dette er fordi råoljeimporten fra Canada, som fra og med tirsdag blir underlagt 10 prosent toll eller skatt, utgjør mer enn 20 prosent av USAs daglige oljeforbruk.

Trump har søkt å rettferdiggjøre hans innføring av toll på USAs angivelige partnere i handelsavtalen US-Mexico-Canada Trade Agreement (USMCA) på grunnlag av «nasjonal sikkerhet» – spesifikt påstanden at USA blir «invadert» av migranter og fentanyl fra Canada og Mexico.

Dette er et reaksjonært bedrageri. Både Ottawa og Mexico by har de siste ukene utplassert sikkerhetsstyrker til deres respektive grenser til USA, og gitt materiell støtte og politisk legitimitet til Trump-administrasjonens ondsinnede antiimmigrant-heksejakt. Men alt til ingen nytte.

Åpningssalve i en global handelskrig

Trumps effektive opphevelse av USMCA, en avtale han selv forhandlet fram i løpet av hans første periode, er bare åpningssalven i en global handelskrig, der hovedmålene er Kina og Den europeiske union (EU).

Forøvrig, denne handelskrigen er i seg selv bare én front i et USA-ledet kappløp av alle imperialistmaktene for å få kontroll over markeder, naturressurser, produksjonsnettverk og strategiske territorier, gjennom kommersiell kamp, statstvang og krig.

Washington vil tirsdag også begynne å innkreve ytterligere 10 prosent toll på alle importer fra Kina, verdens nest største økonomi, og fra ståstedet til amerikansk imperialismes strateger dens største trussel. Dette kommer i tillegg til tollsatsen på 10 prosent Trump påla kinesiske varer per 4. februar og det store utvalget av tollsatser på kinesiske importer og embargoer på eksport til Kina av amerikanske høyteknologiske produkter, som ble innført under Biden og den første Trump-administrasjonen.

Trump og hans medhjelpere har kunngjort planer for en kryssild av ytterligere tollsatser rettet mot hele verden i løpet av de kommende ukene. Disse inkluderer: 25 prosent toll på import av stål og aluminium gjeldende fra 11. mars; en toll på 25 prosent på importer fra EU; og 25 prosent toll på biler og legemidler. Washington har også kunngjort at de snart vil innføre «gjensidige tollsatser» mot ethvert land som forfølger innenrikspolitikk, inkludert skatteregimer og statseide selskaper, som anses å være skadelig for amerikanske selskapsinteresser.

Den europeiske union har lovet å repondere med samme mynt på alle handelstiltak som Washington iverksetter, samtidig som EU har annonsert planer om en massiv gjenopprusting slik at unionen kan forfølge sine egne rovgriske imperialistmål, deriblant i krigen mot Russland, uavhengig av, og om nødvendig, i opposisjon til USA.

Et sentralt mål med Trumps «America First»-handelskrig er å hente tilbake, «reshore», produksjonskjeder og gjenoppbygge amerikansk imperialismes militærindustrielle produksjon.

Som på 1930-tallet truer handelskrig med å bli forkammeret til imperialistisk verdenskrig.

Trumps bestrebelser for å etablere amerikansk imperialistisk kontroll over sitt nære utland

Langt fra å indikere styrke er Trumps handlinger et desperat forsøk gjennom en «sjokk og ærefrykt» blitzkrieg av sosial kontrarevolusjon hjemme og imperialistaggresjon i utlandet, for å reversere den akselererende nedgangen til amerikansk kapitalismes globale makt.

Et nøkkelelement i dette er å etablere uhemmet amerikansk imperialistisk dominans i USAs nære utland for å forberede for krig med Kina.

Trump forsøker å utnytte sårbarheten til USAs naboer, som begge sender rundt 80 prosent av deres totale eksporter til USA, for å presse ut ei ekspansiv og enda ikke fullstendig avslørt liste over innrømmelser med hensyn til investeringer, tilgang til energi og kritiske mineraler, utenrikspolitikk og, i Canadas tilfelle, militærutlegg. Dette inkluderer potensielt å tvinge Canada inn i en økonomisk union med USA, og til slutt transformere landet til USAs 51. delstat.

Der Canadas statsminister Trudeau i forrige måned snakket i fortrolighet til et korporativt toppmøte av næringslivs- og fagforeningsledere, og sa Trumps trussel om å bruke «økonomisk makt» for å annektere Canada var en «reell sak», la han til at den amerikanske presidenten mener den billigste måten å sikre Canadas forråd av kritiske mineraler på er å svelge landet.

Canadisk imperialisme har lenge smykket seg med å være Washingtons nærmeste allierte og er selv en hovedaktør i den interimperialistiske kampen for på nytt å oppdele verden. Som sådan har den spilt en viktig rolle i å anstifte og forfølge NATOs krig mot Russland og har integrert seg stadig mer fullstendig i Washingtons økonomiske og militærstrategiske offensiv mot Kina.

Men nå, til sin forferdelse, finner rovdyret seg selv som byttedyr, med Trump som erklærer hans ambisjon om å annektere Canada, sammen med hans trusler om å bruke militærmakt for å erobre Grønland og «ta tilbake» Panamakanalen.

For klassekamp, ikke tollkrig

Arbeidere i USA, Canada og Mexico må ettertrykkelig motsette seg alle forsøk på å gjete dem inn bak deres respektive styringsklasser og regjeringer i den utviklende handelskrigen.

Selv der den canadiske styringsklassen erklærer seg imot Trump lover den å styrke den reaksjonære Canada-USA militær-sikkerhetsalliansen og bære mer av «byrden» i arbeidet for å sikre amerikansk imperialismes globale hegemoni. Derfor har den samme Ontario-premieren Doug Ford, som truer med å kaste arbeiderklassens nabolag i Detroit ut i mørket, etterlyst en «Fortress Am-Can» for å konfrontere den virkelige «fienden», Kina.

Dessuten, bak de uopphørlige oppfordringene til «nasjonal enhet» og canadisk flaggvifting haster styringsklassen til med å omfavne Trumps sosialpolitikk, og krever massive kutt i selskapsskatt, uthuling av miljøreguleringer og sletting av offentlige tjenester, så vel som økninger i militærutlegg.

Realiteten er at arbeidere i Canada bare kan motsette seg Trump og alt han representerer – oligarki, diktatur og ødeleggelsen av arbeidernes sosiale og demokratiske rettigheter – ved å intensivere klassekampen og forene seg med deres klassebrødre og -søstre i USA og Mexico.

Den største hindringen for å skape arbeiderklassens kampenhet er de nasjonalistiske, pro-kapitalistiske fagforeningsbyråkratiene. Fagforeningene i Canada og USA har samlet seg bak deres respektive styringsklasser. United Auto Workers-president Shawn Fain responderte på Trumps opprinnelige ordre som innførte tollsatsene på 25 prosent, ved å erklære: «UAW støtter aggressive tollhandlinger for å beskytte amerikanske produksjonsjobber, som et godt første skritt for å oppheve tiår med antiarbeider-handelspolitikk.»

Canadas fagforeningsledere er i fronten for framstøtet for harde gjengjeldelsestiltak som vil straffe amerikanske arbeidere. Lederne i fagforbundet Canadian Labour Congress (CLC) som systematisk saboterer arbeidernes kamper og utfører politifunksjonen å håndheve streikebrytende lover og ordrer, som de som ble brukt mot Canada Post-arbeiderne i desember i fjor, er plutselig aldri så «militante» når canadisk imperialismes interesser står på spill. «Kutt av amerikansk energi og ressurser nå: Ingen energi, ingen kritiske mineraler, ingen olje og gass,» tordnet en nylig CLC-uttalelse.

Som World Socialist Web Site forklarte i et perspektiv i forrige måned, arbeidere må ikke akeptere noe av dette:

De må med forakt avfeie de rivaliserende falske påstandene fra Trump og Trudeau om at de slåss for «amerikanske» og «canadiske» jobber, og erklære med én stemme: «Dette er ikke vår krig, og vi vil ikke la oss tvinge til å betale for den.»

De må slå kreftene sammen i en forent bevegelse av den nordamerikanske arbeiderklassen, gjennom utviklingen av grunnplankomitéer, uavhengig av fagforeningsapparatet, som del av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Disse komitéene vil organisere motstand mot styringsklassens krav om «ofre» i form av massenedskjæringer, innrømmelser og sletting av offentlige tjenester og sosiale programmer.

Opposisjon mot handelskrig og dens ødeleggende innvirkning på arbeiderklassen må tilføres et sosialistisk internasjonalistisk program, der hovedprinsippene er opposisjon mot imperialistkrig og antiimmigrant sjåvinisme.

Arbeidere i USA, Canada og Mexico må, mens de bygger nye grunnplanorganisasjoner av ekte klassekamp og slåss for å forene deres kamper til en kontinentdekkende massebevegelse for arbeidermakt og et sosialistisk Nord-Amerika, strekke ut til deres klassebrødre og -søstre i Kina, Europa og forbi. Mer enn noen gang: Arbeiderklassens stikkord må bli «Verdens arbeidere, foren dere!»