USAs president Joe Biden holdt onsdag et møte bak lukkede dører i vestfløyen i Det hvite hus med Shawn Fain, president for bilarbeidernes fagforening United Auto Workers (UAW), der det nå er mindre enn to måneder igjen til arbeidskontrakter utløper for 170 000 arbeidere hos the Big Three, bilselskapene Ford, General Motors og Stellantis, både i USA og Canada.
Administrasjonens funksjonærer fortalte media at initielt hadde Fain forespurt å møte høytstående embetsrepresentanter i Det hvite hus da han var i Washington, men da Biden fikk vite om forespørselen, ba han om å få snakke med UAW-presidenten privat.
Hva var det Biden var så innstilt på å diskutere ansikt til ansikt med Fain? Selv om det ikke ble utgitt noen transkripsjon fra møtet skal det ikke mye fantasi til for å tenke seg til det essensielle innholdet. Biden er en svært erfaren politisk representant for big business, og er intenst fokusert på undertrykking av klassekampen, med bistand fra fagforeningsbyråkratiene, for 1) å forsvare selskapenes profittinteresser, og 2) sikre at krigen mot Russland og forberedelsene til krig mot Kina ikke forstyrres.
Et sentralt spørsmål Biden kan ha stilt Fain ville ha vært noe i retning av: «Shawn, har du situasjonen under kontroll?»
Raseriet blant bilarbeidere og andre deler av arbeiderklassen i USA og Canada er ved kokepunktet. Arbeidsnedleggelsene de siste ukene har omfattet flere bransjer, deriblant titusenvis av skuespillere og manusforfattere, 1 400 Wabtec lokomotivproduksjonsarbeidere i Pennsylvania, og 1 400 National Steel Car jernbanevognproduksjonsarbeidere i Ontario. 7 400 havnearbeideres streik i British Columbia ble gjenopptatt tirsdag, bare for å bli stengt ned igjen i løpet av timer av deres fagforening ILWU, etter at streiken ble erklært «illegal» av arbeidsministeren til Canadas Liberal-statsminister Justin Trudeau.
Med streikefrister for 20 000 Yellow-trailerarbeidere kommende mandag, og for mer enn 300 000 UPS-arbeidere 31. juli, er det et potensial for en dramatisk utvidelse av streikeaktiviteten, ikke sett på flere tiår.
Den mulige framveksten av bilarbeiderens mektige og militante kamp, både i USA og Canada, kan ikke annet enn produsere ekstrem nervøsitet i Det hvite hus, siden den har potensial til raskt å stimulere en langt breiere bevegelse av arbeiderklassen, og forpurre Washingtons krigsinnsatser i Ukraina og andre steder.
Bilindustrien gjennomgår en rask transformasjon. Ifølge UAWs nøye utformede og vage beretning fra onsdagens møte, presentert til Politico av kommunikasjonsdirektør Jonah Furman – en tidligere stabsskribent fra Labour Notes, og medlem av pseudo-venstre-organisasjonen Democratic Socialists of America (DSA) – ba Fain om Bidens støtte i kontraktssamtalene, og for «sterkere arbeidsbestemmelser» i Det hvite hus’ skatteinsentiver til selskapene for produksjon av elbiler (EV).
Selskapene håper å kvitte seg med titalls tusener, om ikke hundretusenvis av arbeidere, som del av overgangen til produksjon av elbiler, samtidig som de etablerer enda lavere betalte ansettelsesnivåer og mer prekære arbeidsvilkår. Samtidig anser Washinton kontrollen over EV-forsyningskjedene som avgjørende for deres planer for global dominans og forberedelser til krig med Kina.
Om Fain ba om Bidens støtte, var det imidlertid ikke på vegne av UAWs 1,1 millioner aktive og pensjonerte bilarbeiderne han kom med forespørselen. Han søker snarere Det hvite hus’ støtte til UAW-byråkratiets egne privilegerte interesser. Fain og det offisielle UAW-funksjonærkorpset – som vet at de av bilarbeidere både i UAW og utenfor blir ansett som korrupte – vil ha forsikringer om at Biden vil bruke hans fullmakter til så godt som å pålegge UAWs tilstedeværelse i bilprodusentenes nye elbilfabrikker, og forsikre apparatets utvidede strøm av kontingenter fra utarmede arbeidere.
Leo Trotskij, den store marxistiske revolusjonæren, skrev med enorm skarphet og innsikt, kort før en stalinistisk agent i 1940 forøvet hans attentat, og da på et langt tidligere stadium av prosessen: «Det er ett fellestrekk i utviklingen, eller mer korrekt degenereringen, av hele verdens moderne fagforeningsorganisasjoner: Det er deres stadig tettere nærhet til og sammenvekst med statsmakten.»
I dag har Biden, den selvbeskrevne «mest fagforeningsvennlige president i historien», bestrebet seg for å integrere fagforeningsbyråkratiene enda tettere med staten. Hans administrasjon har basert seg på byråkratiene for å kontrollere og undertrykke ei rekke kamper som truer amerikansk imperialismes utenrikspolitiske målsettinger.
Øvre-middelklasse-byråkratene som kontrollerer fagforeningene returnerer, for deres del, statens omfavnelse. Fains samtaler med Biden onsdag var del av en lynserie av møter med praktisk talt hele Det demokratiske partiets kongresslederskap, og andre av administrasjonens embetsfunksjonærer på høyt nivå. UAW-presidenten møtte Jeff Zients, stabssjef i Det hvite hus; Lael Brainar, direktør for Det nasjonale økonomirådet, og Gene Sperling, en senior økonomirådgiver og Bidens frontfigur i kontraktsamtalene med de tre store bilselskapene, the Big Three. Sperling, Det demokratiske partiets mangeårige selskapenes mann med øksa [engelsk tekst], satt i Obama-Biden-administrasjonens spesialarbeidsgruppe Auto Task Force, og førte tilsyn med det historiske angrepet på arbeidsplasser og lønninger, som den gang ble pålagt med støtte fra UAW, i 2009-omstruktureringen av bilindustrien.
Disse kapitalistpolitikerne, som feilaktig vil bli hyllet av UAW som «allierte», er faktisk arbeiderklassens svorne fiender, som tydeligst vist i fjor med deres rolle i å forby 110 000 jernbanearbeideres streik, som påtvang arbeiderne en kontrakt de var imot.
Det hvite hus’ intervensjon allerede i Big Three-bilarbeidernes kamp er en klar demonstrasjon av at arbeiderne ikke bare står overfor en kamp om en kontrakt, men faktisk en politisk kamp mot kapitaliststaten.
Blant Bidens bekymringer er at Fain-administrasjonen av bilarbeidere blir ansett, korrekt, som illegitim. Det nasjonale UAW-valget i fjor var preget av UAW-byråkratiets utbredte og bevisste undertrykking av avstemmingen, som det ble beskrevet i ei rekke offisielle utfordringer av Will Lehman, en grunnplanarbeider og sosialist som stilte til valg som UAW-president. Byråkratiet nektet å oppdatere sin medlemsdatabase med arbeidernes nåværende adresser og kontaktinformasjon, som resulterte i en valgdeltakelse på bare 9 prosent og at flere stemmesedler ble returnert påstemplet «ukjent adressat» enn de som faktisk ble talt opp.
Et søksmål fra Lehman i november i fjor, som oppfordret til en nødsforlengelse av fristen for å innsende stemmesedler ble motarbeidet av Bidens arbeidsdepartement (DOL). En påfølgende klage innmeldt av Lehman til UAW-«monitoren» – som består av selskapsadvokatfirmaer nært tilknyttet GM og andre bilprodusenter – ble også avvist, og anken av avvisingen til arbeidsdepartementet ble avvist uten forklaring. Lehman har siden saksøkt DOL og forlanger at valget gjentas.
Om det er ett sentiment både Biden og Fain delte der de krøp sammen i Det hvite hus, er det frykt. Styringsklassen og dens klakørerer i fagforeningsapparatet er skrekkslagne over den kraftige veksten av klassekampen, som begynner å bryte seg løs fra selve apparatets kvelertak.
For å forene alle seksjonene av arbeiderklassens kamper, og forhindre deres sabotasje av fagforeningsbyråkratiene, trenger arbeidere strukturer som kontrolleres og ledes av dem selv – grunnplankomitéer på fabrikker og arbeidsplasser. Den internasjonale arbeideralliansen av gunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) –arbeider for å bistå arbeidere med å etablere slike komitéer i alle bransjer, i USA og i andre land.
Som Autoworkers Rank-and-File Committee Network – en voksende samling av komitéer tilknyttet IWA-RFC i bilindustrien – skrev i en uttalelse den 9. juli: «Enhver strategi basert på å ‹presse› selskapsledelsen og deres representanter i Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet, har igjen og igjen vist seg katastrofal for arbeiderklassen ... Bilarbeidere skal vinne denne kampen, ikke gjennom appeller til selskapsledere og big business-politikere, men ved hjelp av hard og kompromissløs klassekamp.» Arbeidere som ønsker å delta i denne kampen må kontakte WSWS i dag, for å bli involvert i en grunnplankomité.