USAs utenriksminister Marco Rubio holdt tirsdag et formelt møte i Saudi-Arabia med Russlands utenriksminister Sergei Lavrov, det første toppmøtet på høyt nivå mellom amerikanske og russiske tjenestemenn siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Rubio kunngjorde etter møtet at USA og Russland ville arbeide for å gjenopprette diplomatiske relasjoner. Han sa Trump-administrasjonen hadde som mål å «forhandle og arbeide fram slutten av konflikten i Ukraina på en måte som er varig og akseptabel for alle involverte parter.» Han la til at USA ville «undersøke både det geopolitiske og økonomiske samarbeidet» med Russland.

Møtet fant sted på bilateral basis, og ekskluderte både Ukraina og USAs NATO-allierte. Det ble ledsaget av formelle forlangender fra Trump-administrasjonen om at Ukraina overleverer halvparten av landets mineralressurser til USA, under påskudd om å søke tilbakebetaling for den militære bistanden landet mottok under Biden-administrasjonen.

Ingen må være under noen illusjon om at Trump-administrasjonen ved å gjenåpne diplomatiske relasjoner med Russland søker fred i Europa, langt mindre i verden forøvrig. Trump søker snarere en omdisponering av militære ressurser fra det europeiske teatret for bruk i dominansen av de amerikanske kontinentene og i siste instans for fokusere på det sentrale målet for amerikansk militær aggresjon: Kina.

Forsvarsminister Pete Hegseth gjorde dette klart i forrige uke da han snakket med Kontaktgruppa for Ukraina, hovedorganet av imperialistmakter som sluser våpen til Ukraina. «Klare strategiske realiteter forhindrer USA fra å være primært fokusert på Europas sikkerhet,» sa han. Han fortsatte: «Vi møter også en jevnbyrdig konkurrent i de kommunistiske kineserne med evnen og hensikten å true vårt hjemland og sentrale nasjonale interesser i regionen Indo-Stillehavet.»

Hegseths bemerkninger reflekterer en kritikk av Bidens utenrikspolitikk utviklet de siste årene av figurer som Elbridge Colby, Trumps valg for viseforsvarsminister for politikk, som har oppfordret til å refokusere USAs militære ressurser for krig med Kina.

Colby argumenterte i 2024 for at USA manglet ressurser til å føre kriger i begge regioner samtidig, og erklærte: «Amerika må konfrontere virkeligheten og prioritere Kina framfor Europa.» Han kalte det «strategisk prioritering: å hanskes med virkeligheten av knapphet og nødvendigheten for vanskelige valg, fokusere ressurser og viljestyrke hvor USAs viktigste interesser er truet – Asia.»

Et mål for Trump-administrasjonen er å forvandle Ukraina til en semikoloni, samtidig som å eskalere dens handelskrigstiltak mot de europeiske maktene og utelukke dem fra krigsbyttet.

Bidens eskalering av krig med Russland i Ukraina hadde som resultat en økonomisk svekkelse av de europeiske maktene, samtidig som de ble avhengige av olje- og gassimport fra USA – en politikk som kom mest aggressivt til uttrykk i USAs ødeleggelse av den russisk-tyske rørledningen Nord Stream II.

Der han implementerer hans skifte avstår Trump fra løgnene som ble brukt av Biden-administrasjonen for å rettferdiggjøre USAs krig med Russland i Ukraina. Trump hevdet onsdag at Ukraina «startet» krigen med Russland og beskyldte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj for å regjere som en «diktator».

Trumps uttalelser utløste hyl av indignasjon fra demokratiske politikere og fra amerikanske media, som i årevis har promotert som dogme påstanden fra Biden-administrasjonen at Russlands invasjon i 2022 var en «uprovosert krig», der den eneste underliggende årsaken var den russiske presidentens psykologi.

«Det var en slående forvrengning av virkeligheten,» skrev New York Times. Zelenskyj «og hans land ble angrepet, og først da responderte USA under president Joseph R. Biden jr. med ekspansiv økonomisk bistand.»

Dette narrativet om den «uprovoserte krigen» er en svindel. Ukraina, med USAs støtte, provoserte fram invasjonen ved å etablere som statsdoktrine, i 2021, landets intensjon om å gjenerobre Krim gjennom militærmakt og framskynde landets trekk for å bli med i NATO-alliansen. I kjølvannet av 2014-kuppet i Ukraina sluset USA og NATO-maktene milliarder av dollar inn i landet for å bygge opp dets militære. Biden utvidet disse operasjonene så snart han tiltrådte, med siktemålet å framprovosere en russisk invasjon.

Trump lyver imidlertid når han hevder at Ukraina «spilte Biden som ei fele». Det er ikke Ukraina som brukte NATO-maktene, men NATO-maktene som brukte Ukraina. NATO har i årevis forlangt en «kamp til siste ukrainer» i håp om å få svekket Russland.

Trumps skifte i amerikansk politikk mot Ukraina er den eneste handlingen i hans presidentskap som så langt har utløst noen vesentlige uttalelser av politisk opposisjon fra Det demokratiske partiet og dets innordnede media.

«Tirsdag var en mørk dag for USA,» proklamerte Washington Post-spaltisten David Ignatius. Han brukte ikke lignende språk for å beskrive noen av Trumps handlinger med siktemål å transformere USA til et personlig diktatur, si opp titusenvis av føderale arbeidere eller kutte utlegg til rettighetsbaserte ytelser. Ignatius innrømmet faktisk: «Jeg ignorerer normalt den daglige presidentdetonasjonen. Men denne gangen var det annerledes.»

Det er «annerledes» fordi det angår amerikansk imperialismes kritiske geostrategiske interesser, som det er betydelige splittelser over. Dominerende fraksjoner av det politiske etablissementet, og ikke bare demokratene, frykter at Trump ved å nedprioritere krigen i Ukraina og effektivt avstå terreng til Russland undergraver den amerikanke innflytelsen i Eurasia, som de anser som avgjørende for å undergrave Kina.

Wall Street Journal, som ellers har heiet på alle Trumps illegale handlinger, fordømte ham åpent for det avisa kaller et svik i Ukraina. I en lederartikkel onsdag med tittelen «Trump vipper mot et utsalg i Ukraina», skrev Journal: «USA har en dyp interesse i å nekte Mr. Putin en ny plass i høyden på mer av NATO-grensa, som er den virkelige grunnen til at USA har gjort rett i å bevæpne Ukraina. En avtale som tilsvarer ukrainsk overgivelse vil være et slag mot amerikansk makt som vil stråle ut til Stillehavet og Midtøsten. Det ville være det motsatte av Mr. Trumps løfte om å gjenopprette en gullalder for amerikansk prestisje og ro i verden.»

Bush-administrasjonen erklærte i 2008 at Ukraina «ville bli» medlem av NATO. Siden den gang, over fire administrasjoner, republikanske og demokratiske, har amerikansk imperialisme brukt enorme ressurser på å forvandle Ukraina til en spydspiss for NATOs utvidelse østover, med siktemålet å svekke Russland ved å trekke landet inn i en blodig krig på landets vestlige marsjer.

Trumps utenrikspolitiske skifte gjenspeiler realiteten at denne politikken har mislyktes i å oppnå målet å påføre Russland et «strategisk nederlag». Men dominerende fraksjoner av det politiske etablissementet frykter at å «kutte og løpe» fra Ukraina nå ville være en innrømmelse av fiasko, med katastrofale konsekvenser ikke bare for NATO-alliansen, men for amerikansk imperialismes globale status. De frykter, forøvrig, at fremmedgjøringen av USAs NATO-allierte kan føre til at de inngår deres egne allianser uavhengig av USA, inkludert å søke alternativer til dollaren, med negative konsekvenser for amerikansk imperialismes evne til å konfrontere Kina.

Biden-administrasjonens hensynsløse eskalering av Ukraina-krigen i forkant av 2024-presidentvalget tillot Trump å posere som å søke «fred». Under betingelser der USAs krig med Russland ikke hadde noen brei folkelig støtte utenfor Det demokratiske partiets base i den velstående øvre middelklassen, spilte Trumps posering som en opponent av krigen en rolle i hans valgseier.

Trump-administrasjonen er i virkeligheten viet til global krigføring i stort omfang. I hans første måned i embetet har Trump erklært hans intensjon om å erobre Grønland og Panamakanalen med militær makt, annektere Canada gjennom økonomisk tvang, og etnisk rense Gaza og gjøre det om til et amerikansk protektorat.

Disse planene for krig og koloniherredømme skal finansieres gjennom Trumps massive angrep på den føderale arbeidsstyrken og den pågående innsatsen – ledet av Elon Musks Department of Government Efficiency (DOGE) – for å kutte sosiale programmer og utarme arbeiderklassen.

Hvordan situasjonen vil utvikle seg er fortsatt usikkert. Enhver avtale mellom Trump og Putin om Ukraina vil bare vare så lenge den tjener interessene til Trump-administrasjonen og fraksjonene av styringsklassen den representerer. Krigen i Ukraina er, forøvrig, bare del av en global konflikt som eskalerer på flere fronter. Uansett de taktiske forskjellene innen styringsklassen, alle fraksjoner er forpliktet til å bruke militær makt for å sikre amerikansk imperialistisk hegemoni.

Arbeiderklassen må erkjenne at kampen mot krig er uatskillelig fra kampen mot kapitalistsystemet som produserer den. En bevegelse mot imperialisme må være basert på den uavhengige mobiliseringen av arbeidere på tvers av nasjonale grenser, bevæpnet med et sosialistisk program for å få slutt på krig, utbytting og diktatur.