USAs Representantenes hus tok tirsdag kveld det første skrittet i Trump-administrasjonens planer for ødeleggende kutt i sosiale utlegg, spesielt til helsetjenester, ved å vedta en innledende budsjettplan med stemmeresultatet 217-215. Tiltaket starter den såkalte forsoningsprosessen, der Kongressen vedtar et enkelt årlig budsjett og skattelovforslag som ikke kan filibusteres i Senatet.
Med et flertall på bare tre stemmer i Huset og et 53–47-flertall i Senatet, er forsoning den foretrukne mekanismen for Trumps Hvite hus for ensidig å få vedtatt sitt kjerneprogram, uten å måtte forhandle med demokratene. Det endelige lovforslaget forventes å inkludere langt mer enn bare budsjettposter, og besørge et redskap for vesentlige endringer i politikken som spenner fra immigrasjon til miljøvern.
Husets lovforslag inkluderte ikke slike bestemmelser, som vil bli utarbeidet i framtidige samtaler med Senatets republikanere og Det hvite hus. Men bare budsjettbestemmelsene demonstrerer den kolossale sosiale kontrarevolusjonen som den andre Trump-administrasjonen søker å gjennomføre.
Lovforslaget besørger det innledende rammeverket for Husets komitéer som faktisk skal utarbeide bestemmelsene i forsoningslovgivningen. Dette inkluderer økte utlegg på opptil $ 300 milliarder til militæret og immigrasjon og grensehåndhevelse, og utgiftskutt på opptil $ 2 billioner for alle andre regjeringsfunksjoner, primært helsevesen, utdanning, matkuponger, transport og miljøvern.
Lovgivingen vil besørge opptil $ 4,5 billioner i skattekutt over 10 år, et tall som allerede er avvist av noen republikanere i Senatet fordi det er under hele 10-årskostnaden for å forlenge skattekuttene for de velstående som ble vedtatt i 2017, under Trumps første periode. Mange av disse skattekuttene utløper i år, og både selskaper og milliardærer krever at deres bonanza skal gjøres permanent.
Husets lovforslag er en ytterligere demonstrasjon av den fullstendige likegyldigheten til juridiske og konstitusjonelle begrensninger fra Trumps hvite hus og Det republikanske partiet som helhet. Et forsoningslovforslag kreves for å være underskuddsnøytralt. Kravet er «oppfylt» ved å anta at utvidelse av skattekuttene, kombinert med skroting av businessforskrifter, vil utløse massiv økonomisk vekst som vil øke skatteinntektene med $ 2,6 billioner. Når dette ikke materialiseres vil den resulterende underskuddsutblåsingen utløse krav om enda flere kutt i sosiale utlegg.
Samtidig med nonstop løgner fra Trump og hans medhjelpere, som hevder det ikke vil bli noen ytelseskutt i programmene Social Security, Medicare og Medicaid, instruerer lovforslaget Husets energi og handelskomité, som fører tilsyn med Medicaid, Medicare og andre helseprogrammer, til å kutte minst $ 880 milliarder i utlegg over en 10-årsperiode.
En analyse av de underliggende budsjett-tallene utført av New York Times påpekte at alle andre regjeringsprogrammer under denne komitéens jurisdiksjon, utover Medicaid og Medicare, utgjør til sammen bare $ 200 milliarder. Dette betyr at den store hoveddelen av kuttene må komme fra helseprogrammer, hvorav det største, målt i personer som betjenes, er Medicaid, som besørger helsetjenester til de fattigste delene av arbeiderklassen, så vel som uføreutbetalinger og sykehjemspleie for millioner av eldre mennesker. Alt i alt, det felles delstatlige og føderale programmet besørger ytelser for 72 millioner mennesker, mer enn 20 prosent av den amerikanske befolkningen.
Blant tiltakene som vurderes for å implementere kuttene er pålegging av arbeidskrav, å tillate hyppigere kvalifikasjonskontroller av mottakere (som sannsynligvis vil diskvalifisere millioner av kvalifiserte mottakere som mislykkes i å oppfylle papirkravene), og pålegge tak for det føderale bidraget til programmet, mens de faktiske ytelseskuttene overlates til delstatene, som administrerer det felles programmet.
Det største enkeltkuttet vil innebære effektivt å oppheve en stor del av loven Affordable Care Act (Obamacare) ved å kutte av subsidiene til de 41 delstatene som har utvidet Medicaid-dekningen til 20 millioner amerikanere med inntekter litt over fattigdomsgrensa. Disse delstatene må enten eliminere Medicaid-utvidelsen, kutte av helseforsikring eller foreta kompenserende kutt i andre delstatsprogrammer, som offentlig utdanning. Times estimerte at dette ville spare den føderale regjeringen så mye som $ 560 milliarder.
En annen vesentlig sosial regresjon vil bli utført av Husets landbrukskomité, som har jurisdiksjon over matkupongprogrammet. Denne komitéen er instruert til å kutte $ 230 milliarder i løpet av de neste 10 årene, og det er liten sannsynlighet for at dette vil komme fra støtteutbetalinger til gigantiske landbruksinteresser.
Husets republikanske ledere utstedte en uttalelse som feiret deres handling som «å levere på president Trumps fulle America First-agenda – ikke bare deler av den», hvoretter Trump holdt hans første fulle kabinettmøte i Det hvite hus på onsdag. Trump ga spotlyset til milliardæren Elon Musk, som han har utpekt som hans sjef for budsjettkutt. Han spurte de forsamlede regjeringsmedlemmene om å gi deres vurdering av Musks tiltak, og de svarte med en forutsigbar applaus.
Trump ga hans støtte til Musks provoserende e-postmeldinger til hele den føderale arbeidsstyrken som forlangte at hver arbeider skulle besørge et fempunkts sammendrag av deres jobbprestasjoner fra forrige uke, eller bli sparket. En million arbeidere, nesten halvparten av arbeidsstyrken, har ikke respondert på Musks meldinger, og Trump sa at alle av dem burde betraktes som i faresonen.
Trump utstedte onsdag også en utøvende ordre som krever at alle føderale etater og departementer skal utvikle planer for masseoppsigelser, kalt «reductions in force» (RIFs), innen 13. mars. Dette vil utvide jobb-blodbadet utover ansatte på prøvetid og midlertidig ansatte, som allerede har blitt oppsagt en masse, til å inkludere flere seniorarbeidere som har beskyttelser for sivile tjenester og angivelig ikke kan bli vilkårlig sparket. Trump nevnte ordren på kabinettsmøtet, og berømmet Lee Zeldin, leder av miljøvernetaten, Environmental Protection Agency (EPA), for å utarbeide planer for å eliminere 65 prosent av EPAs arbeidsstyrke.
Fristen 13. mars er vesentlig, fordi den gjeldende vedvarende resolusjonen, continuing resolution (CR), som autoriserer utlegg fra føderale etater, er satt til å utløpe den 14. mars. CR ble vedtatt i desember etter at Kongressen ikke klarte å vedta et budsjett for inneværende regnskapsår, som begynte 1. oktober 2024. Med mindre et budsjett blir vedtatt, eller en ny vedvarende resolusjon blir vedtatt, vil en delvis nedstenging av den føderale regjeringen begynne den 14. mars.
Dette kan godt bli anledningen til permitteringen av hundretusenvis av arbeidere, ikke bare som et midlertidig tiltak, som under tidligere nedstenginger, men permanent. Selv de arbeiderne som til slutt blir kalt tilbake til deres jobber, vil sannsynligvis miste lønn for permitteringsperioden, som betyr utallige utkastelser, mislighold av boliglån og andre vanskeligheter.
I møte med disse forestående personlige katastrofene er Det demokratiske partiet og fagforeningene som angivelig representerer disse arbeiderne, ikke engasjert i noe annet enn impotent håndvridning. Husets demokratiske leder Hakeem Jeffries, selv om han erkjente at budsjettforslaget ville bety «det største Medicaid-kuttet i amerikansk historie», foreslo ingen handling for å stoppe det.
Hans posisjon er fortsatt, som den har vært siden Trump tiltrådte med hans smale flertall i Huset og Senatet, «Hvilken innflytelse har vi?» Det sier seg selv at når posisjonene er snudd har republikanske minoriteter engasjert seg i fullskala krig mot demokratiske administrasjoner, og blokkert deres foreslåtte handlinger. Men dette demonstrerer bare forskjellen mellom selskaps-Amerikas to partier, der det ene later som å forsvare arbeidere og det andre frekt gjør de superrikes bud – i dette tilfellet, med verdens rikeste mann som bruker motorsaga.
Kampen mot Trumps massive sosiale kutt, som mot hans angrep på immigrantarbeidere og demokratiske rettigheter og hans fulle program for diktatur og krig, vil bare komme fra arbeiderklassen, som må etablere sin politiske uavhengighet fra Det demokratiske partiet og dets underdanige fagforeningsvasaller, og komme fram i en åpen sosial og politisk kamp mot Trump-administrasjonen.