USAs utenriksminister Antony Blinken avsluttet mandag 19. juni et to-dager-langt besøk i Kina etter til slutt kort å ha møtt Kinas president Xi Jinping, og etter å ha holdt timevis med samtaler med landets offisielle representanter for utenriksdepartementet. Blinkens reise var et kynisk forsøk på å sette USAs konfrontasjon med Kina på vent og lette på de tiltakende spenningene med Beijing, mens USA og NATO forbereder en drastisk militæreskalering i krigen mot Russland i Ukraina.

Biden-administrasjonen har siden den tiltrådte bare intensivert de diplomatiske, økonomiske og militære tiltakene som ble iverksatt under Obama og Trump for å begrense og svekke Kina, som forberedelser til konflikt. USA-Kina-relasjonenes tilspissing ble understreket i februar da Blinkens planlagte besøk til Beijing ble kansellert etter at US Airforce skøyt ned en kinesisk værballong over amerikansk luftrom på grunn av ubelagte påstander om at den spionerte på militærbaser.

Blinken ankom Beijing der han hyklersk erklærte at USA ikke forsøkte å begrense Kina eller ønsket noen konflikt med landet. Før hans møte med president Xi forsikret han at Washington ville tilslutte seg Beijing for å stabilisere relasjonene mellom de to landene. I andre kommentarer uttalte Blinken at USA ville «ansvarlig styre denne konkurransen slik at relasjonene ikke skjener ut i konflikt».

Et minstemål av diplomatisk dekor ble opprettholdt i løpet av de to dagene. Ingen av de bilaterale stridspunktene som USA bevisst har oppildnet ble imidlertid løst. Og offentlige kommentarer pekte på de harme meningsutvekslingene som fant sted bak lukkede dører, i det Blinken på diplomatisk språk beskrev som «oppriktige, substansielle og konstruktive diskusjoner».

Blinken møtte mandag Wang Yi, Kinas øverste utenriksrepresentant, i tre timer. Ifølge en uttalelse fra Kinas utenriksdepartement hadde Wang «forlangt at USA måtte slutte å spille opp ‹teorien om Kina-trusselen», oppheve de illegale ensidige sanksjonene mot Kina, droppe undertrykkingen av Kinas teknologiske utvikling, og avstå fra vilkårlig innblanding i Kinas interne anliggender».

Biden-administrasjonen har ikke bare opprettholdt tariffene pålagt under Trump på handel med Kina for rundt $ 360 milliarder, men også ensidige utvidet sanksjoner mot kinesiske embetsrepresentanter som angivelig er assosierte med menneskerettighetsbrudd, og har pålagt eksportkontroller uten sidestykke på salg av avanserte halvledere i et forsøk på å lamme kinesiske industrier teknologisk. Langt fra å tilby noen innrømmelser forsvarte Blinken beslutningen på grunnlag av nasjonal sikkerhet, til tross for det vidtrekkende omfanget av eksportkontrollene.

Blinken gjorde heller ingen tiltak for å dempe de farlige spenningene over Taiwan, som USA bevisst har oppildnet ved å akselerere tettere politiske og militære tilknytninger til Taipei, og ved å undergrave «Ett Kina»-politikken som er grunnlaget for de diplomatiske relasjonene mellom Washington og Beijing. Under Ett-Kina-politikken, som i tiltakende grad observeres kun i navnet, anerkjenner USA de facto Beijing som den legitime regjeringen over hele Kina, inkludert Taiwan.

Det kinesiske utenriksdepartementet klandret i sin uttalelse Washingtons «feilaktige oppfatning av Kina, som fører til feil politikk overfor landet» for det nåværende «lavpunktet» i relasjonene mellom de to. Uttalelsen advarte at Blinkens besøk sammenfalt «med et kritisk skjæringspunkt i Kina-USA-relasjonene, og det er nødvendig å velge mellom dialog eller konfrontasjon, samarbeid eller konflikt». Uttalelsen oppfordret USA til å stoppe «den spinnende nedgangen i Kina-USA-relasjonene, for å skyve dem tilbake på et sunt og stabilt spor».

Det ble enighet om svært lite substansielt under samtalene. Fem timer med samtaler mellom Blinken og Kinas utenriksminister Qin Gang endte med det som ble beskrevet som beskjedne oppnåelser – en avtale om å møtes igjen, og å organisere møter på «arbeidsnivå» om spesifikke utfordringer. Qin sa de to hadde diskutert å øke antallet passasjerflyvninger mellom Kina og USA, og å oppmuntre til mer utveksling av studenter, akademikere og forretningsfolk. Qin takket ja til en invitasjon til å besøke Washington seinere i år. I hans korte møte litt seiner indikerte Xi at han vil kunne møte Biden under et toppmøte for den økonomiske sammarbeidsorganisasjonen Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) i San Francisco i november.

Blinken erkjente imidlertid at en av hans prioriteringer under besøket hadde vært reetableringen av en militær-til-militær kommunikasjonskanal mellom de to landene, noe det ikke ble enighet om. USA hevder at en slik mekanisme er essensiell for å unngå farlige hendelser i farvann og luftrom rundt Kina. USA har imidlertid bevisst høynet farene ved å utføre provoserende operasjoner til havs og i luftrommet over Sør-Kina og Øst-Kinahavet under påskudd av «navigasjonsfrihet», inkludert ved å seile krigsskip gjennom Taiwanstredet.

Washington har anvendt USA-NATO-krigen mot Russland for å øke spenningene med Kina på grunn av Beijings manglende fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina. Blinken konfronterte Wang i slutten av februar på sidelinja av sikkerhetskonferansen i München, der han beskyldte Kina for å «vurdere» å besørge dødelig bistand til Russland. Kina responderte med å fryse viktige diplomatiske utvekslinger.

Blinken erkjente mandag at Kina hadde forsikret USA og andre land om at de ikke hadde levert noen dødelig bistand til Russland for anvendelse i Ukraina, og heller ikke ville gjøre det. «Det setter vi pris på, og vi har ikke sett noen bevis som motsier det,» sa han til journalister. Uten å komme med et fnugg av belegg uttrykte han likevel «bekymringer» for at kinesiske selskaper kunne levere Russland teknologi som kan brukes til krigen i Ukraina, og oppfordret den kinesiske regjeringen til å være «veldig årvåken».

Det begrensede resultatet av Blinkens besøk, det første av en amerikansk utenriksminister siden 2018, understreker det faktum at det var en taktisk manøver for å «stabilisere» relasjoner med Kina mens USA eskalerer krigen med Russland i Ukraina. Amerikansk imperialismes strategi er fortsatt fokusert på Kina som hovedtrusselen mot sin globale økonomiske og militære dominans, samtidig som den amerikanske militæroppbyggingen i regionen Det indiske hav-Stillehavet videreføres i samme takt.

En nylig kommentar i Foreign Policy av tidligere viseutenriksminister A. Wess Mitchell uttrykte i klartekst tankegangen innen amerikanske sikkerhetskretser, kjent som «sekvensering» – først Russlands militære nederlag og underordning, og deretter en krig for å knuse hovedrivalen, Kina.

I artikkelen, med tittelen «En langtrukken Ukraina-krig burde ikke endre USAs strategi», hevdet Mitchell at USA fortsatt burde følge tilnærmingen han utarbeidet i fjor «for å håndtere den svakeste av landets to stormaktsmotstandere, før den sterkeste av paret var klar for en fullskala utfordring.»

Som respons på kritikk om at krigen i Ukraina trakk ut uten å oppnå amerikanske målsettinger, erklærte Mitchell at «sekvensering fortsatt er USAs beste strategi for å håndtere to-front-utfordringen fra Kina og Russland». Etter å ha bemerket at USA anslår at Kina ikke er beredt for en krig over Taiwan enda på to til fem år, berømmet han den «herdende effekten» av konflikten i Ukraina «ved å akselerere det amerikanske militærets akkumulering av viktige lagerbeholdninger, og dets generelle beredskap for krig – for ikke å nevne at den har ført til større forsvarsseriøsitet blant USAs allierte i Europa og Asia».

Disse kommentarene gjør det klart at Blinkens besøk i Beijing ikke var mer enn et forsøk på å kjøpe tid for at USA kan få påført Russland et avgjørende slag, før de igjen eskalerer sin pådriver til krig mot Kina. Den reine hensynsløsheten i amerikansk imperialistpolitikk når det gjelder å drive menneskeheten mot en global brannstorm som vil involvere atombevæpnede makter, kan bare motvirkes gjennom en forent bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, for å få slutt på det bankerotte kapitalistsystemet som er rotårsaken til krig.