Filippinenes visepresident Sara Duterte ble 5. februar riksrettstiltalt med 215 stemmer av de 306 medlemmene av Representantenes hus. Riksrettstiltalen vil gå til en rettssak i det filippinske Senatet i sammenheng med landets opphetede midtperiodevalg som etter planen skal holdes den 12. mai.

Dette er første gang i filippinsk historie at en visepresident er riksrettstiltalt. Embetet som visepresident på Filippinene er, i utførelsen av offisielle oppgaver i vesentlig grad en symbolsk stilling. Embetets primære funksjon er å sikre en konstitusjonell videreføring av makten.

Visepresidenten arbeider autonomt fra presidenten, har hennes eget betydelige budsjett og opererer et betydelig nettverk av statsansatte lojale mot hennes embete. Historisk sett, i perioder med spenning mellom presidenten og visepresidenten, som regelmessig er rivaler i filippinsk politikk, utøver visepresidenten noe som tilsvarer en skyggeregjering i vente på å erstatte presidenten.

Marcos og Duterte ble for tre år siden valgt sammen på en delt «Uniteam»-plattform. Blant de vanlige standpunktene i deres valgkamp var at de ville fortsette den geopolitiske orienteringen til den avtroppende administrasjonen til president Rodrigo Duterte, Sara Dutertes far. President Duterte hadde i løpet av hans seks år i embetet dramatisk reorientert filippinske utenriksrelasjoner vekk fra USA og i retning forbedrede tilknytninger til Kina.

Da han tiltrådte presidentembetet, og møtte intenst press fra både det filippinske militæret og Bidens Hvite hus, endret Marcos brått hans holdning, og integrerte Filippinene inn i Washingtons krigsplaner. Under hans presidentskap har USA overvåket og koordinert direkte konfrontasjoner og kollisjoner mellom den filippinske og kinesiske kystvakta og marinefartøyer, har utplassert et Typhon-missilsystem med middels rekkevidde på Nord-Filippinene rettet mot Kina, og har aktivt forberedt ei rekke baseanlegg for å innkvartere amerikanske styrker i landet.

Marcos reorientering til USA førte til spenninger mellom hans politiske fraksjon og visepresidentens. De to Dutertene representerer deler av den filippinske eliten som søker å forbedre tilknytningene til Kina ved å distansere landet fra USAs aggressive politikk.

Det er krigsspenningene mellom USA og Kina, og spørsmålet om Filippinenes stilling i den tiltakende konflikten som det kjempes om i det kommende valget. Riksrettstiltalen mot Duterte er den ekstremt aggressive åpningssalven.

Beslutningen om å riksrettstiltale Duterte ble tatt brått og seint. Forberedelser i retning hennes riksrettstiltale hadde tidligere blitt gjort fra august 2023. Ved flere anledninger hadde representanter for den stalinistiske Makabayan-blokka forsøkt å melde riksrettsanklager, med henvisning til anklager om korrupsjon, hennes medvirkning til den morderiske ‹krigen mot narkotika› utført av tidligere president Rodrigo Duterte, og hennes påståtte unnlatelse av å forsvare Filippinenes suverenitet i Sør-Kinahavet.

Den endelige anklagen, angående Sør-Kinahavet, reist av Makabayan og det høyreorienterte Magdalo-partiet, er sakens politiske essens, men det er et spinkelt grunnlag for en riksrettstiltale. Visepresidenten er verken ansvarlig for utenrikspolitikken eller det nasjonale forsvaret. I slutten av desember 2024 ble det gjort tre separate forsøk på å riksrettstiltale Duterte, men ingen lyktes.

Men, med halsbrekkende hurtighet den 5. februar, den siste dagen av Kongressens sesjon før den ble oppløst for valgkampens varighet, ble et nytt sett med riksrettstiltaler brakt inn for Representantenes hus. Den første til å signere de nye anklagene var kongressmedlem Sandro Marcos, presidentens sønn. Dette var startsignalet. Et politisk stormløp fulgte. Rundt 215 representanter stemte for, og deretter ble Representantenes hus oppløst.

Tolv av landets 24 seter i Senatet er til valg. Senatorene vil sitte som dommere i riksrettssaken mot Duterte. Utfallet av valget vil avgjøre skjebnen til Dutertes riksrettstiltale. Hennes riksrettstiltale i siste øyeblikk har gjort midtperiodevalget til en åpen kamp mellom de rivaliserende fraksjonene Marcos og Duterte, og gjennom denne konflikten til en kamp om Filippinenes geopolitiske orientering.

Hvorfor riksrettstiltale i siste øyeblikk? De offentlige spenningene mellom Duterte og Marcos var, om noe, verre i desember. Hvorfor ga ikke presidenten grønt lys for anklager da? Hvorfor vente til februar? Den fundamentale politiske forskjellen mellom to måneder siden og nå er begynnelsen av den nye Trump-administrasjonen, som med dens tollsatser og åpent imperialistiske aggresjon har destabilisert hele verdenspolitikken. Spørsmålet om hvordan Filippinene vil posisjonere seg i denne nye verdenen, konfrontere tollsatser og massegjenkomsten av over 350 000 papirløse filippinske immigranter fra USA og økonomisk krigføring med Kina, har blitt uutholdelig. Tvetydigheten og balanseringen av de rivaliserende fraksjonene går over til åpen politisk krigføring.

Duterte er tiltalt for misbruk av finansmidler, bestikkelser og korrupsjon, konspirering for å myrde presidenten og for å begå oppvigleri og opprør. Anklagene om opprør og konspirering for å myrde presidenten stammer fra rasende uttalelser fra visepresidenten på slutten av 2024 da hun hevdet at presidenten prøvde å drepe henne og sa hun hadde beordret en kontraktsmorder, i tilfelle hennes død, å myrde presidenten.

Det er foreløpig ikke sikkert når Senatets rettssak vil samles. Senatets president Francis Escudero uttalte at det var «nesten en sikker sak» at rettssaken ikke ville fullføres før en ny Kongress tar over den 28. juli. Med andre ord, halvparten av senatorene som skal stemme over riksrettsvedtektene vil være de nyvalgte. Escudero forventet å innkalle til rettssaken under den avtroppende 19. Kongressen den 2. juni, når den lovgivende sesjonen gjenopptas, og den vil fortsette under den kommende 20. Kongressen.

Senator Tito Sotto hevdet at usikkerhet rundt regler og motstridende lovbestemmelser angående en riksrettssak, spesielt om rettssaken burde utsettes til etter at de nyvalgte senatorene har tiltrådt, sannsynligvis ville føre til at saken blir reist for Høyesterett.

Valgsesongen er nettopp åpnet, men tidlige meningsmålinger viste at kandidater tilknyttet Marcos-administrasjonen leder kappløpet i Senatet om de såkalte Magic 12, de tolv beste stemmefangerne som blir valgt til seter i Senatet. Politiske lojaliteter er ustadige og løpet er fortsatt tett. Minst fem av de 14 beste kandidatene vil sannsynligvis forsvare Duterte.

Administrasjons-lista, samlet under den politiske paraplyen Alyansa Para sa Bagong Pilipinas (Allianse for et nytt Filippinene), startet deres valgkamp den 11. februar i Ilocos Norte, lenge den regionale maktbasen for Marcos-familien. President Marcos fortalte valgstevnet at kandidatene til Alyansa skilte seg fra deres rivaler ved deres forpliktelse til å forsvare filippinsk suverenitet over Det vest-filippinske hav, navnet som ble laget i det siste tiåret for den delen av Sør-Kinahavet landet gjør krav på.

«Ingen av dem», erklærte Marcos om administrasjonskandidatene, «applauderte Kina og var glade da vi ble skutt på med vannkanoner, da kystvakta ble truffet, da våre fiskere ble blokkert og da deres fangst ble stjålet fra dem.»

Til tross for brautingen erklærte Marcos åpent det grunnleggende spørsmålet om valget for den filippinske eliten: hvordan Filippinene vil posisjonere seg i en krig med Kina.

Blant de som stiller til gjenvalg på Alyansa-lista er Senatets majoritetsleder Francis Tolentino, forfatteren av de maritime lovene Philippine Maritimes Zone Law og Philippine Archipelagic Sea Lanes Law, som begge har forsøkt å kodifisere Manilas krav på Sør-Kinahavet mot Kina, og som begge ble signert til lov av Marcos.

Senator Imee Marcos, presidentens søster, stiller også til gjenvalg, men det er skarpe politiske spenninger rundt relasjonene til USA mellom søsknene. Senator Marcos nektet å ta stilling til Alyansa-valglista, kritiserte utplasseringen av amerikanske Typhon-missiler til Filippinene og hevdet at det gjorde landet til et mål for krig med Kina, og har offentlig erklært hennes motstand mot riksrettstiltale av Duterte.

Presedensen for riksrettstiltalen mot Duterte er riksrettssaken som ble ført mot høyesterettsjustitiarius Renato Corona i 2012. Riksrettstiltalen og rettssaken, orkestrert av Benigno Aquino III-administrasjonen, forsøkte å fjerne høyesterettsjustitiariusen på anklager om korrupsjon. Corona representerte de politiske interessene til fraksjonen av den filippinske eliten lojal mot tidligere president Gloria Macapagal Arroyo, som til en viss grad hadde orientert den filippinske utenrikspolitikken i retning Kina.

Washington spilte en avgjørende rolle i riksrettssaken mot Corona, og besørget angivelig belastende internasjonale finansdokumenter mot Corona til rådet mot pengehvitvasking, Anti-Money Laundering Council (AMLC), for bruk i rettssaken. Alt tyder på at dette mønsteret vil gjenta seg i rettssaken mot visepresident Duterte.

Elleve representanter fra det lavere kammeret ble valgt til å tjene som påtalemyndighet for riksrettsanklagene mot Duterte foran Senatet. Joel Chua, en av de utpekte, erklærte at påtalemyndigheten sendte inn stevning for Dutertes bankdokumenter relatert angivelig «uforklarlig rikdom». Dette vil bli gjort i koordinering med AMLC.

Pammy Zamora, en annen av de valgt til påtalemyndigheten, uttalte at innsamlingen av økonomiske bevis mot Duterte ville involvere internasjonal bistand. Den internasjonale bistanden det er snakk om er uten tvil Washingtons.