Representantenes hus i Washington vedtok tirsdag kveld, med en overveldende støtte, militær og økonomisk bistand til Ukraina for nesten $ 40 milliarder [NOK 385,84 milliarder], i en begivenhet som bare kan beskrives som et vannskille. Vedtaket demonstrerer Biden-administrasjonens forpliktelse til å besørge tilnærmet ubegrensede ressurser til en krig som truer med å utløse et nukleært holocaust mot verden. Etter å ha presset Vladimir Putins regime med NATO-ekspansjon mot øst uopphørlig gjennom to tiår, og bevæpnet Ukraina til tennene for en stedfortrederkrig med Russland, haster amerikansk imperialisme hensynsløst fram, uten hensyntaken til faren for å utløse en tredje verdenskrig.
Som WSWS advarte i en redaksjonell uttalelse den 27. april: «Krigens målsettinger er nå klare. Blodsutgytelsen i Ukraina ble ikke provosert fram for å forsvare landets tekniske rettighet til å bli medlem i NATO, men ble snarere forberedt, igangsatt og massivt eskalert for å ødelegge Russland som en betydelig militærstyrke, og omstøte landets regjering. Ukraina er en sjakkbonde i denne konflikten, og landets befolkning er kanonføde.»
Det er ikke bare tilgangen til Russland enorme ressurser – olje, gass, utallige strategiske mineraler – som er målet for USA-NATO-intervensjonen. Washington anser elimineringen av Moskva som en betydelig strategisk hindring, som det avgjørende skritt mot det endelige målet, en militær konfrontasjon med Kina for å etablere sin dominans over hele den eurasiske landmassen.
Ikke mindre historisk viktige for arbeiderklassen i USA er de innenlandske implikasjonene av Ukraina-krigen. Det er arbeidende mennesker som vil betale for denne krigen, som de har betalt for alle av amerikansk imperialismes oversjøiske aggresjonshandlinger.
Lovproposisjonen pålydende $ 40 milliarder som ble vedtatt av Representantenes hus, og er forventet å passere Senatet i løpet av få dager, bringer på under tre måneder den totale bevilgningen til krigen i Ukraina til svimlende $ 53 milliarder [NOK 511,23 milliarder]. Disse nye bevilgningene er større enn det totale budsjettet for US Marine Corps. De er større enn summen av budsjettene til fem føderale departementer, eller for alle uavhengige føderale agenturer til sammen. Det er mer enn de totale føderale utleggene til boliger og bostedsløshet-saken, mer enn totalsummen av delstatlige og føderale utlegg til folkehelse.
Hva kunne $ 53 milliarder dekke om denne summen ble viet til arbeidende menneskers behov? Den kunne dekke ansettelse av 500 000 lærere til $ 106 000 i året i lønn og rettigheter [NOK 1 022 465], eller et tilsvarende antall sykepleiere. Den kunne besørge en lønnsheving på $ 6 000 [NOK 57 875] til hver eneste sykepleier, lærer og pleiehjemsarbeider i Amerika (9,25 millioner arbeidere). Den kunne besørge en lønnsøkning på $ 1 000 [NOK 9 646] måneden til hver en arbeider i Amerika som tjener mindre enn $ 15 [NOK 145] i timen (52 millioner arbeidere).
Men selvfølgelig, ingen av disse tingene vil skje, fordi den amerikanske regjeringen ikke opererer for arbeidende menneskers interesser, men for finansaristokratiets.
Demokratene i Representantenes hus stemte enstemmig for Ukrainas krigsfinansiering, 219 for og ingen imot. Dette har en kolossal politisk betydning. Det demokratiske partiet har framstått som den amerikanske imperialismens krigsparti. Det er ingen forskjell i den forbindelse mellom «CIA-demokratene» – som kom inn i Kongressen i 2018 direkte fra CIA, Pentagon eller utenriksdepartementet – eller partiets nominelle «venstre», Bernie Sanders-fløyen.
De fire Demokratene og kongressrepresentantene som er medlemmer av Democratic Socialists of America (DSA), Alexandria Ocasio-Cortez, Rashida Tlaib, Cori Bush og Jamaal Bowman, stemte alle for Ukrainas krigsfinansiering. De representerer ikke sosialisme, men utenriksdepartementets og CIAs «venstre»-fløy. De taler ikke for arbeiderklassen, men for de privilegerte seksjonene av den øvre middelklassen, hvor den amerikanske styringsklassens krigsfeber har fått solid støtte.
Demokratenes enstemmige vedtak understreker den virkelige betydningen av Demokratenes «opposisjonen» mot Trump i løpet av hans fire år i Det hvite hus. Demokratenes eneste reelle innvending mot Trump-administrasjonens politikk var hans unnlatelse av å følge opp antiRussland-kampanjen startet av Obama, med den CIA-støttede omveltingen av den valgte ukrainske regjeringen i 2014, og installasjonen av et virulent antiRussland-regime ledet av Petro Porosjenko (2014 til 2019), og deretter Volodymyr Zelenskyj som tiltrådte presidentembetet i 2019.
Demokratene iverksatte Mueller-etterforskningen på grunn av falske påstander om at Russland var ansvarlig for Trumps valgseier i 2016, og at Trump var ei russisk nikkedukke. Dette ble fulgt opp i 2019 av den første riksrettstiltalen mot Trump, basert på hans korte forsinkelse av amerikansk militærhjelp til Ukraina, i et forsøk på å presse Zelenskyj til å bistå hans gjenvalgskampanje ved å grave opp skitt om Biden.
Det demokratiske partiets støtte til krigen i Ukraina er tvers over hele fjøla. Vermont-senator Bernie Sanders, den «demokratiske sosialisten» og en-gang-forfekter for «politisk revolusjon», meldte en uttalelse som formante til øyeblikkelig handling for å besørge Kiev våpen og penger. «Vi bør alltid ha en debatt,» sa han, «men problemet er at Ukraina er midt i en veldig intens krig akkurat nå. Jeg mener at hver dag teller, og jeg mener at vi må respondere så sterkt og kraftig som vi bare kan.»
Speaker Nancy Pelosi, som representerer partietablissementet, erklærte under debatten om lovgivningen: «Når dere sitter hjemme og tenker på hva [$ 40 milliarder til Ukraina] handler om, bare tenk på ‘Når jeg var sulten, fôret du meg,’ fra Matteusevangeliet.»
Den rette responsen fra arbeidere på Pelosi-evangeliet ville faktisk være: «Da jeg var sulten, brukte du pengene på kanoner, ikke smør.»
I bemerkninger levert fra Det hvite hus før avstemmingen i Huset erklærte president Biden at kampen mot inflasjon er hans «viktigste innenlandske prioritet». Den kampen er med andre ord sekundær til den overordnede nasjonale sikkerhetsprioriteten, som er å nedkjempe Russland i Ukraina, og tilrettelegge for at USA og NATO kan presse på med deres offensiv for å installere et marionettregime i Moskva, eller regelrett å bryte istykker landet.
Inflasjonen ødelegger arbeidende menneskers levestandarder. Ifølge én analyse vil den gjennomsnittlige amerikanske husholdningen i 2022 måtte ut med nesten $ 2 000 mer for bensin [NOK 19 292], og ytterligere $ 1 000 ekstra for mat [NOK 9 646], for ikke å nevne stigende husleier, økte boliglånsbetalinger med rentene som heves av Federal Reserve, og andre skyhøye kostnader.
Prisene drives ikke opp av den onde demonen Vladimir Putin, som Biden hevder, men av politikken ført av både Trump- og Biden-administrasjonen, og tiltakene iverksatt av Federal Reserve for å forsvare finansaristokratiets formuer og inntekter.
Helt spesielt var Feds beslutning i mars 2020 om å pumpe $ 4 billioner inn i finansmarkedene, da handelen med statsobligasjoner «frøys til» under betingelser med panikk over utbruddet av Covid-19-pandemien, selve drivkraften bak priseksplosjonen. Dette var kulminasjonen av en langsiktig Fed-politikk, som går tilbake til Wall Street-krakket i 2008, om å støtte opp finanssystemet og redde de superrikes formuer, uavhengig av innvirkningen på de arbeidende menneskene som utgjør det store flertallet av befolkningen.
Det er en iboende sammenheng mellom krigen i utlandet og angrepet på arbeiderklassen hjemme. Styringsklassen kan ikke gjennomføre den ene uten også det andre. Arbeidere må erkjenne dette faktum, der de kommer inn i kamp over inflasjonens innvirkning på deres levestandarder.
Den tiltakende militansen blant arbeidere kommer til uttrykk i slike handlinger som bilarbeidernes kraftfulle stemmeavvisning av kontrakten ved Detroit Diesel som er promotert av UAW, og i serien av streiker ført av helsetjenestepersonell i California. Denne klassebevegelsen må kobles sammen med en klasseopposisjon mot imperialistkrig.
Bare arbeiderklassen kan besørge grunnlaget for byggingen av en mektig antikrigbevegelse mot amerikansk imperialisme. WSWS oppfordrer arbeidere til å ta opp denne politiske kampen, på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk program.