Sir Keir Starmers Labour-regjering ble etter nesten åtte måneders utsettelse denne uka tvunget til å sette en måldato for økningen av Storbritannias militærutgifter til 2,5 prosent av BNP.

Starmers kunngjøring tirsdag i Parlamentet ble diktert av hans møte torsdag med USAs president Donald Trump i Det hvite hus. Trump har forlangt at Europas NATO-makter drastisk øker deres militærutgifter til så mye som 5 prosent av BNP.

Labour kom til embetsvervet i juli i fjor med løfter om at en Strategisk forsvarsgjennomgang (SDR) som skal publiseres denne våren, ville sette en «kurs» for å heve militærutgiftene til 2,5 prosent av BNP fra dagens nivå på 2,3 prosent. Men Trumps forlangende, som Starmer ble tvunget til å erkjenne, har blåst enhver slik planlagt forsinkelse ut av vannet.

Den britiske statsministeren hadde ingen annen mulighet enn å øke militærutgiftene til det minimum som kreves av ham, der han forbereder seg for å kysse Trumps ring som amerikansk imperialismes lydige juniorpartner.

I en hastigt arrangert debatt om «Forsvar og sikkerhet» kunngjorde Starmer at militærutgiftene vil øke til 2,5 prosent av BNP fra april 2027, og «gjenstand for økonomiske og finanspolitiske betingelser... vil vi også sette en klar ambisjon om at forsvarsutgiftene skal øke til 3 prosent av BNP i det neste Parlamentet [etter 2029]».

Dette samsvarte med, og hentet fram tre år, forpliktelsen fra opposisjonen Det konservative partiet til å bruke 2,5 prosent av BNP på militæret. Starmer erklærte: «La meg stave det ut. Det betyr hvert år fra 2027 å bruke £ 13,4 milliarder mer på forsvar.» Han la til at «vi vil erkjenne det utrolige bidraget fra våre etterretnings- og sikkerhetstjenester til forsvaret av vår nasjon, som betyr at vi, samlet sett, vil bruke 2,6 prosent på vårt forsvar fra 2027.»

For å betale for denne økningen kunngjorde Starmer at utgifter til utviklingshjelp vil reduseres «fra 0,5 prosent av BNI [bruttonasjonalinntekt] i dag til 0,3 prosent i 2027, som fullfinansierer vår økte investering i forsvar».

Å ta fra Storbritannias utenlands bistandsbudsjett for å finansiere militæret indikerer hvor langt til høyre Labour har flyttet seg. Tiltaket er spesielt utformet for å appellere til Trump – som allerede har lagt ned etaten USAID (med et budsjett på $ 44 milliarder) – og også til valgkretsen for ytre høyre-partiet Reform UK som utfordrer Labour og Toryene i meningsmålingene.

Der han uttalte seg til Sky News sa Starmer om Trumps samtaler med Russland om Ukraina, og forlangender om en økning av europeiske militærutgifter: «De siste ukene har akselerert min tankegang om når vi trengte å komme med denne kunngjøringen.» Han la til at han hadde «hevdet i noen tid» at Europa og Storbritannia «trenger å gjøre mer» på militærutgifter.

Starmer hevdet at hans kunngjøring representerte «den største vedvarende økningen i forsvarsutgifter siden slutten av den kalde krigen», men økningen er moderat, enda mer så enn hva Starmer antydet.

Økonomen Ben Zaranko fra Institute of Fiscal Studies bemerket: «En ekstra 0,2 prosent av BNP er rundt £ 6 milliarder, og dette er størrelsen på kuttet i bistandsbudsjettet. Likevel utbasunerte Starmer en økning på £ 13 milliarder i forsvarsutgifter.»

Forsvarsminister John Healey innrømmet: «Det Keir Starmer snakket om i går var økningen i hard cash som vil bli brukt på forsvar om to år sammenlignet med det som blir brukt i dag ...»

«I reelle termer, når inflasjonen tas med, vil det være noe over £ 6 milliarder.»

Starmers raskt sammensatte forslag betalt for med den lavthengende frukten av utenlandsk bistand demper ikke kravene fra militærsjefene som møtte ham i Downing Street tidligere denne måneden for å forlange en økning til minst 2,65 prosent av BNP. Dette stilles i skyggen av økningen i militærutgifter på € 200 milliarder som diskuteres av den kommende kristelig-demokratiske regjeringen i Tyskland.

Tirsdagens kunngjøring har bare ført til krav om ytterligere økning av militærutgiftene.

Det har blitt reist bekymringer for at Storbritannias posisjon som en makt på verdensscenen – siden tapet av dets Imperium – er nesten utelukkende avhengig av å projisere «myk makt» gjennom sitt utenlandske bistandsbudsjett.

Men den største kritikken er at Starmer har dukket unna de brutale angrepene på sosiale utgifter, som er den eneste måten å finansiere de massive militærutgiftsøkningene som forlanges av Trumps «America First»-politikk og nekting av noe lenger å prioritere eller finansiere europeisk sikkerhet.

Lord Richard Dannatt, en tidligere sjef for den britiske hæren, sa til Times Radio at målretting av bistandsbudsjettet var en «myk berøring, og faktisk, ærlig talt, det er en dårlig en».

Forut for Starmers kunngjøring advarte Dannatt: «Med mindre Keir Starmer og [finansminister] Rachel Reeves kan se seg selv i speilet og se på deres prioriteringer og si, ja, helse, utdanning, veier, infrastruktur er viktige saker, men faktisk er denne nasjonens forsvar og sikkerhet viktigere, og dermed finner måter å produsere mer penger på, til godt forbi 2,5 prosent, i retning 3 eller 3,5 prosent som et utgangspunkt, da kommer denne Strategiske forsvarsgjennomgangen til å være hul, den kommer til å bli en fiasko. Og ærlig talt, den vil sende Keir Starmer til historiens søppelhaug.»

Londons Times presenterte ei handleliste for Starmer-regjeringen, og bemerket at bare Royal Navy forlangte minst 12 krigsskip «utstyrt med avanserte nye luftvernsystemer» som hver koster anslagsvis £ 1 milliard pund.

Tidligere etterretningsoffiser i den britiske hæren Philip Ingram ble onsdag referert i den høyreorienterte avisa Mail, der han klaget: «Det er for lite, for seint. Han trengte å si 2,5 [prosent] umiddelbart med den nåværende Strategiske forsvarsgjennomgangen, med perspektiv på 3 til 5 prosent om nødvendig, og skulle ha identifisert ei realistisk tidsramme der han arbeider med andre departement for å identifisere hvor finansiering kan finnes. Ellers er det patetisk å prøve å berolige Trump, som vil spise ham levende på torsdag.»

Styringsklassen har konkludert med at «fredsutbyttet» som varte noen tiår etter slutten av den kalde krigen i 1991 er over. De forbereder seg på å beslaglegge ikke bare titalls milliarder, men de hundretalls milliarder av pund som for tiden er tildelt National Health Service (£ 190 milliarder), offentlig utdanning (£ 116 milliarder) og velferdsytelser (£ 285,7 milliarder).

Denne agendaen krever en brutal krig mot arbeiderklassen. Regjeringen planlegger allerede kutt på opptil 11 prosent i departementsbudsjettene i forkant av utgiftsgjennomgangen som varsles i juni, hvor hver penny skal overleveres til forsvarsdepartementet. Men dette er bare å skrape i overflata.

I debatten som fulgte Starmers kunngjøring sa Tory-MP dr. Ben Spenser: «Som respons på et tidligere spørsmål sa statsministeren at fredsutbyttet er forlengst vekk. Er han enig i at vi også må se på velferdsutgifter, gitt at under de nåværende omstendighetene kan ingen seriøse land bruke mer på velferd enn på forsvar?» Starmer svarte: «Jeg er enig i det. Den siste regjeringen lot velferdsutleggene spinne med ytterligere £ 30 milliarder.»

Ingrams vurdering er nøyaktig. Ikke bare vil Trump ikke være imponert over Starmers minimale utgiftsøkning når han krever en økning opp til 5 prosent av de europeiske maktene. Han vil sannsynligvis ydmyke Starmer enda mer enn han gjorde den franske presidenten Emmanuel Macron denne uka, ved å insistere at Storbritannia og Europa tar regninga for en avtale i Ukraina som utelukkende er til fordel for amerikansk imperialisme.

Trump skryter av å være på nippet til en fredsavtale med Russland og en avtale med Ukraina om at USA skal ta brorparten av Ukrainas sjeldne jordarter og andre strategiske eiendeler. Og spurt om han var villig til å gi sikkerhetsgarantier til Ukraina som del av avtalen, svarte Trump: «Vi kommer til å få Europa til å gjøre det, fordi Europa er naboen ved siden av.»