Syv amerikanske fagforeninger sendte tirsdag et åpent brev til Bidens Hvite hus hvor de ba det kutte av militærhjelp til Israel, for å «å få til en fredelig løsning på denne konflikten».
Underskriverne av brevet er: Association of Flight Attendants (AFA), American Postal Workers Union (APWU), International Union of Painters and Allied Trades (IUPAT), National Education Association (NEA), Service Employees International Union (SEIU), United Auto Workers (UAW) og United Electrical Workers (UE). Til sammen dekker de rundt 6 millioner arbeidere.
Brevet ble sendt dagen før Netanyahus tale til en fellessesjon i Kongressen, hvor han for det meste ble varmt mottatt fra politikere av begge partier, som overveldende har stemt for milliarder av dollar i ekstra militærbistand til Israel.
For å være rett på sak, brevet er et politisk stunt med siktemål å komme ut foran masseopposisjonen, spesielt i arbeiderklassen, for å avlede den inn i verdiløse appeller til demokratene. Arbeidere må ikke la seg lure av dette.
Fagforeningsbyråkratene har entusiastisk støttet «Genocide Joe» som president, og går nå sømløst over til støtte for visepresident Kamala Harris, som er like skyldig i administrasjonens krigsforbrytelser. APWU, med dens president Mark Dimondstein som var en av få store fagforeningsrepresentanter som opponerte mot krigen fra starten av, kombinerte likevel en resolusjon om våpenhvile med en godkjenning av Biden på fagforeningens kongress i forrige uke, selv om Biden-kampanjen var i ferd med å smuldre opp.
Byråkratene som styrer de syv fagforeningene har nesten ikke gjort noe for å mobilisere deres medlemmer mot krigen. Brevet legger i forbifarten til at fagforeningsfunksjonærer «har snakket direkte med ledere av palestinske fagforeninger som fortalte oss hjerteskjærende historier om betingelsene arbeidere står overfor i Gaza».
Men de sier ingenting om appellen fra de palestinske fagforeningene om verdensomspennende arbeidslivsaksjoner for å tvinge fram en stopp av strømmen av våpen inn i Israel. De har ignorert denne oppfordringen i flere måneder, som arbeiderne, i den grad de er klar over den, sterkt støtter.
UAW kunngjorde at de ville sende en delegasjon til protestene mot Netanyahus tale bare to dager før, for å sikre at ingen en gang ville se oppfordringen i tide til å organisere deres deltakelse. Innlegg på Twitter/X indikerer at mindre enn to dusin personer, av et totalt medlemskap på 1,1 millioner inkludert pensjonister, var til stede.
Det sier seg selv at deres mobilisering for å oppmuntre velgere til å stille opp for Harris vil bli utallige størrelsesordener mer aggressiv.
Under en ytre demonstrasjon av opposisjon mot krigen – som brevet bemerkelsesverdig ikke karakteriserer som et «genocid» – er det virkelige målet å prøve å frita Biden og USA fra ansvar. «Vi delte alle håpet at det tredelte våpenhvileforslaget du skisserte i den siste uka i mai ville bære frukter, og gi mulighet for en umiddelbar slutt på volden, en trygg retur av gisler og skape et rom for en varig fred.»
Men det forslaget var en kynisk avledning fra starten av, framsatt da den amerikanske regjeringen gjennomførte et massivt tilslag mot antikrigsprotester, skjermet Israel fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og resolusjoner i FN, og ga grønt lys til Israel for angrepet på Rafah, som da begynte. I stedet presenterer de fortsettelsen av krigen som utelukkende på grunn av Netanyahu-regjeringen.
Det faktum at USA har bevæpnet Israel i utgangspunktet viser at det er fullstendig medskyldig i genocidet og at Israel ikke handler aleine, men som en agent for amerikansk imperialisme. Appellen til Biden om å kutte av Netanyahu er som å kreve at en mafiasjef sanksjonerer en av hans underordnede for å begå drap. Det er også i tråd med kravene fra pseudo-venstre-organiserere av onsdagens protester som oppfordret Biden til å «arrestere» Netanyahu.
I en uttalelse som ble distribuert under partiets stevne ved Capitol onsdag, erklærte Socialist Equality Party: «Det er ikke et spørsmål om å bønnfalle Kongressen og den amerikanske styringsklassen om å endre deres politikk,» men om å «fusjonere kampen mot krig med den voksende sosiale bevegelsen i arbeiderklassen i kampen for den sosialistiske transformasjonen av samfunnet».
Bidens «innenlandske NATO»
Det er nettopp dette underskriverne av brevet ønsker å forhindre. Fagforeningene er kontrollert av et byråkrati som er totalt integrert med imperialiststaten. Dette ble gjort klart av et besøk Biden avla til AFL-CIO-hovedkvarteret denne måneden under NATO-toppmøtet, hvor han kalte fagforeningene «hans innenlandske NATO».
Fagforeningene er med andre ord sentrale allierte i forberedelsen av samfunnet for krig. Denne korporatistiske alliansen med byråkratiet, som Biden har gjort sentralt for hans administrasjons politikk, er den virkelige betydningen av hans påstand om å være «den mest pro-fagforening presidenten i amerikansk historie».
En og annen uoppriktig frase om fred motsier ikke denne relasjonen, men er en vesentlig del av å forberede offentligheten for krig. Alle store kriger i moderne amerikansk historie, inkludert begge verdenskrigene og Vietnamkrigen, ble lansert av presidenter som vant deres valg som «fredskandidaten», som inspirerte forhåpninger som gjorde befolkningen politisk uforberedt på det som deretter fant sted. Selv om Biden/Harris’ Hvite hus, som drypper av blod fra både Gaza og Ukraina, ikke på noen troverdig måte kan posere som antikrig, bestreber byråkratiet seg på å bygge opp lignende illusjoner om at de kan bli «presset» til å endre kurs.
Dette «innenlandske NATO» er også en allianse mot arbeiderklassen hjemme, som enorme ressurser blir ranet fra for å finansiere militæret. Deres rolle i å påtvinge massive utsalg undergraver og saboterer arbeidernes motstand mot kapitalistutbytting, det eneste levedyktige sosiale fundmentet for en bevegelse mot krig.
UAW: en casestudie
Saken UAW er illustrerende. UAW-president Shawn Fain er en toppalliert av Biden, og de gjør ei rekke fellesopptredener, inkludert under årets State of the Union og en mottakelse for den japanske statsministeren. Biden har også utnevnt Fain til Eksportrådet, et handelskrigsorgan der UAW-sjefen sitter sammen med milliardærer. I offentlige taler har Fain tatt opp krigshissende temaer fra Bidens State of the Union, spesielt at amerikanske arbeidere må etterligne krigsøkonomien fra den andre verdenskrig.
I november la UAW ned deres «standup-streik», begrenset til bare noen få bilfabrikker, og innførte en kontrakt som siden har blitt brukt til å permittere og sparke tusenvis av bilarbeidere. Dette ble godkjent av Biden, som talte sammen med Fain.
Bevisst den voksende opposisjonen fra grunnplanet, vedtok UAW-apparatet i desember en «våpenhvile»-resolusjon, bare for å godkjenne Biden i januar der de kastet antikrigsdemonstranter ut fra salen. UAW forsøkte deretter å begrense og sabotere en streik mot politiets undertrykking av protester fra 48 000 UAW-organiserte akademiske arbeidere i University of California-systemet. UAW prøvde først å begrense streiken til ett av 10 campuser, men ble til slutt tvunget av et opprør på grunnplanet til å utvide den, bare for å gripe til en rettsforordning som en unnskyldning for å stenge den ned.
Byråkrati i krise
Den spesielt tette relasjonen til Bidens Hvite hus forklarer hvorfor byråkratene sirklet vognene rundt Biden da det oppsto tvil om hans kampanjes levedyktighet. Selv om det ble uttrykt bekymringer fra partiets milliardærdonorer om hans høye alder og mentale forfall, tillot ikke byråkratene noen kritikk av deres sjefbeskytter.
Men krisa i Det demokratiske partiet, hatet og diskreditert blant arbeidere og ungdommer, er forbundet med ei krise i fagforeningsbyråkratiet. Nye utviklinger har vist at Fains administrasjon, «valgt» på grunnlag av massiv stemmeundertrykking med støtte fra arbeidsdepartementet, er totalt illegitim, og grunnplanets bilarbeidere krever nye valg. Byråkratiet har falt ut i intern fraksjonsstrid, der den ene siden beskylder den andre for ansvar for permitteringer, og en føderalt rettsoppnevnt monitor etterforsker korrupsjonsanklager mot mye av UAWs topplederskap.
Det nylige landsmøtet til lærerfagforbundet NEA utviklet seg til kaos på grunn av en lockout av streikende fagforbundsansatte, så vel som fagforbundets undertrykking av dusinvis av lokale resolusjoner, inkludert en som oppfordret fagforbundet til å trekke tilbake sin støtte for Biden på grunn av Det hvite hus’ støtte for genocid.
Landsmøtet for det andre nasjonale lærerfagforbundet, American Federation of Teachers (AFT), pågår for tiden, hvor Harris skal tale. Fagforbundspresident Randi Weingarten, en hardnakket sionist og medlem av Den demokratiske nasjonalkomitéen, ga onsdag ut ekstraordinært nervøse instruksjoner til delegatene om at antikrigsprotester fra kongressgulvet under Harris’ opptreden ikke ville bli tolerert. «La oss moralsk støtte vår søster når hun i morgen er her i salen,» erklærte hun.
Med demokratene i krise lufter en del av byråkratiet åpenlyst en allianse med Trump og fascistfløyen av Det republikanske partiet, som vist av Teamsters-generalpresident Sean O’Briens opptreden på det republikanske landsmøtet denne måneden. Tidligere hyllet av pseudo-venstre som den nest største fagforeningsreformatoren etter Fain, holdt han en «America First»-tale der han fordømte selskaper for deres mangel på patriotisme.
Motstanden blant fagforeningsfunksjonærerer og deres supportere mot O’Briens tale var ikke fokusert på innholdet, som de er enige i, men bare at han søker å forfølge det gjennom republikanerne i stedet for demokratene.
Arbeidere kan ikke presse byråkratiet til å endre dets linje fordi dets støtte til kapitalisme og krig stammer fra dets sosiale interesser, akkurat som politikken til begge partiene uttrykker interessene til selskapsoligarkiet. En reell kamp i arbeiderklassen mot krig krever et fullstendig brudd med begge pro-krig partiene, så vel som et opprør mot pro-kapitalisme fagforeningsbyråkratiet.