Anklagen av Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant for krigsforbrytelser av hovedaktor for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har framkalt et hyl av indignasjon fra verdens ledende imperialistkrigsforbrytere.
USAs president Joe Biden og utenriksminister Antony Blinken har gått sammen med de fascistiske kristen-fundamentalistiske republikanerne Mike Johnson og Lindsey Graham for å fordømme ICC, og hevde Israels og USAs rett til ustraffet å begå krigsforbrytelser.
Biden fordømte ICC i kommentarer på mandag, der han erklærte: «Vi avviser ICCs søknad om arrestordrer mot israelske ledere.»
Biden erklærte absurd:
Det er klart at Israel ønsker å gjøre alt landet kan for å sikre sivil beskyttelse. Stikk i strid med påstandene mot Israel fra Den internasjonale domstolen (ICJ), er det som finner sted ikke genocid. Det avviser vi.
Hvilken verden lever Biden i? De to mennene som er siktet av ICC-aktoren har ikke bare drept titusenvis av sivile, de har gjort det klart at denne massakren er motivert av genocidale hensikter. Netanyahu omtalte palestinerne som «monstre» og «Amalek», mens Gallant omtalte palestinerne som «menneskelige dyr».
Hvis dette ikke er et genocid, hva er i så fall det?
Bidens respons på ICC-anklagene har faktisk avslørt hans regjerings åpne og ubeskjemmede støtte for Israels fysiske utryddelse av den palestinske befolkningen.
Blinken lovet, i vitnesbyrd for Senatets bevilgningskomité tirsdag, å «arbeide med» Kongressens republikanere for å sanksjonere ICC.
Blinken kom med denne uttalelsen som respons på den republikanske senatoren Graham, som tidligere denne måneden antydet at Israel burde bruke atomvåpen mot Gaza ved å påberope presedensen av «Hiroshima og Nagasaki».
I hans bemerkninger i en kongresshøring tirsdag sa Graham at rettsforfølgelsen av Israel danner en presedens for å straffeforfølge USA for krigsforbrytelser. «Dersom de gjør dette mot Israel, da vil vi bli de neste,» sa Graham.
Graham presset Blinken: «Så jeg vil ta handling, ikke bare ord. Vil du støtte et tverrpolitisk tiltak for å sanksjonere ICC, ikke bare for uhyrligheten mot Israel, men for å beskytte våre egne interesser i framtiden?»
Til dette svarte Blinken: «Jeg ønsker velkommen et samarbeid med deg om det.»
Graham, som tidligere hadde uttalt at «det er ingen grense» for antallet sivile ofre Israel burde tillates å utføre, og forsvarte kollektiv avstraffelse av befolkningen i Gaza fordi de er en «radikalisert befolkning», berømmet Blinken og Biden for deres respons på anklagene om krigsforbrytelser mot Netanyahu og Gallant.
«Jeg vil takke deg,» sa Graham. «Jeg vil takke president Biden for å ha utstedt en sterk uttalelse. Din uttalelse var fantastisk, Mr. utenriksminister.»
Samtidig som Biden offentlig fordømte ICC poserte hans nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan for et foto der han håndhilste på Yoav Gallant i Israel, da den israelske forsvarsministeren forsikret at han hadde til hensikt å utvide angrepet på Rafah. «Vi er forpliktet til å utvide bakkeoperasjonen i Rafah,» sa Gallant til Sullivan under deres møte.
Israels genocidale angrep har gått fram uten avbrudd i syv-og-en-halv måned. Det har offisielt tatt livet av over 35 000 palestinere, overveldende kvinner og barn. Uoffisielt har godt over 45 000 mistet livet, med tusenvis av lik som fortsatt ligger under ruinene uten å ha blitt avdekket. Mer enn 75 000 mennesker er skadet, og over 70 prosent av enklavens boligmasse er demolert. Til sammen har Israels forsvarsstyrker drept eller lemlestet 5 prosent av Gazas befolkning.
Ingen av disse forbrytelsene hadde vært tenkelige uten imperialistmaktenes støtte. Amerikansk og tysk imperialisme har ledet an med deres levering av høyeksplosive våpen og militærutstyr til det høyreekstreme sionistregimet.
Hjemme har de nordamerikanske og europeiske imperialistmaktene drevet heksejakt på alle motstandere av genocidet som «antisemitter», forbudt protester og sluppet opprørspolitiet løs på demonstrasjoner og teltleirer mot genocidet.
Imperialistmaktenes medvirkning til det barbariske genocidet i Gaza knuser deres kyniske posering som forsvarere av «demokrati» og «menneskerettigheter», påstander de har brukt til å selge hver angrepskrig siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen.
Etter den første Gulfkrigen utløste amerikansk imperialisme den ene krigen etter den andre i det som har blitt mer enn tre tiår med uavbrutt militær konflikt. Påstanden at amerikansk imperialisme og dens europeiske allierte var de mest utrettelige talsmenn for «menneskerettigheter» tjente formålet for deres politiske propagandister og medier til å rettferdiggjøre disse krigene.
Den første Gulfkrigen, ble alle fortalt, var et korstog for å befri Irak fra det barbariske Hussein-regimet, som i Kuwait drepte babyer i kuvøser, og undertrykte kurderne. For å rettferdiggjøre ødeleggelsen av den store europeiske byen Beograd av NATOs krigsfly i 1999, ble den serbiske presidenten Slobodan Milosevic portrettert som reinkarnasjonen av Hitler selv, skyldig i et «genocid» mot bosniere og kosovoalbanere.
Ved å gripe til al-Qaidas 9/11-terroristangrep ble Washingtons lederskap av en to-tiår-lang nykolonial okkupasjon av Afghanistan presentert som et oppdrag for å sikre «kvinners rettigheter» og for å bringe «demokrati» til det lenge lidende sentralasiatiske landet. Den USA-ledede «koalisjonen av villige» som ødela det irakiske samfunnet etter den illegale invasjonen i 2003 framstilte seg som en «frigjørende» styrke, der den slaktet sivile og oppildnet interne etniske og religiøse konflikter.
NATOs luftkrig mot Libya i 2011 krevde titusenvis av liv, førte til det brutale mordet av Muammar Gaddafi og kastet et av kontinentets mest framskredne samfunn ut i en brodermorderisk borgerkrig som fortsetter til i dag. Dens talsmenn, basert på en pretensiøs akademisk pro-krig-teori kokt opp i et prosjekt finansiert av den canadiske regjeringen, hevdet at krigen var rettferdiggjort av imperialismens «ansvar for å beskytte» sivile fra en forestående massakre av Gaddafi. Lignende løgner ble brukt for å legitimere oppildningen til borgerkrig mot Assad-regimet i Syria, som imperialistene håpet ville føre til «regimeskifte» i Damaskus.
Disse forbrytelsene har nå nådd et nytt nivå av villskap. Amerikansk imperialismes uavbrutte serie av kriger har metastasert til en raskt eskalerende tredje verdenskrig som involverer alle stormaktene i en global kamp om markeder, råvarer og geostrategisk innflytelse. Washingtons støtte til Israels «endelige løsning» av det palestinske spørsmålet henger sammen med forberedelsene til en regionsdekkende krig mot Iran, innrettet for å konsolidere amerikansk dominans over Midtøsten.
De to andre hovedfrontene i denne krigen er i Ukraina, der korsfarerne for «menneskerettigheter» er alliert med genuine antisemitter og de politiske etterfølgerne til nazikollaboratører i deres krig mot Russland, og i Asia-Stillehavet mot Kina.
Amerikansk imperialisme og dens europeiske allierte forsøker å underlegge seg disse to landene til en status som semikolonier, for at de kan erobre naturressurser og, når det gjelder Kina, forhindre landets framvekst som en økonomisk og geopolitisk «konkurrent». For dette formålet er de beredt til å begå enhver kriminalitet, inkludert genocid, og risikere ødeleggelsen av menneskelivet selv gjennom en kjernefysisk brannstorm.
Forfølgelsen av slike rovmål krever mobilisering av de mest reaksjonære politiske kreftene i inn- og utland. Det canadiske parlamentets stående applaus i september 2023 for nazikrigsforbryteren Yaroslav Hunka, sammen med diplomatiske representanter fra alle G-7-medlemmer, understreker at global imperialistkrig må gå hånd i hånd med rehabilitering av fascisme og diktatur. Den brutale undertrykkingen utført av regjeringer i Nord-Amerika og Europa mot demonstranter mot genocid er del av opphevelsen av arbeideres demokratiske rettigheter.
Som World Socialist Web Site skrev i sin 2024-nyttårsuttalelse:
Alle de ‹røde linjene› som avgrenser sivilisasjon fra barbari blir utslettet. Mottoet til kapitalistregjeringer er: «Ingenting som er kriminelt er oss fremmed.»
Millioner av arbeidere og unge mennesker over hele verden erkjenner imperialistmaktenes hykleri og lovløshet. Dette bevitnes av massebevegelsen mot Gaza-genocidet, inkludert lanseringen av en streik av amerikanske akademiske arbeidere for å protestere mot det brutale politiangrepet på antigenociddemonstranter. Men utfordringen som nå reises er å trekke politiske konklusjoner fra disse fakta.
I likhet med Mussolini og Hitler, som foraktelig feide Folkeforbundet til side da de plyndret Abessinia og marsjerte inn i den ene europeiske hovedstaden etter den andre, vil ikke Biden, Scholz, Sunak og Macron – det 21. århundres ledende imperialistbarbarer – tillate FN eller ICC å holde dem tilbake. Appeller til disse institusjonene om å holde krigsforbrytere som Netanyahu, eller for den saks skyld Biden, ansvarlige, er dømt til å mislykkes.
De samme kapitalismens motsetninger som produserer imperialistbarbari er pådriveren for den internasjonale arbeiderklassens inntreden i kamp. Det er den uavhengige politiske mobiliseringen av denne sosiale kraften studentene og ungdommene som protesterer mot genocidet og imperialistregjeringers medvirkning, må slåss for. Straffeforfølgelsen av krigsforbrytere, og å stanse genocidet og forhindre ytterligere eskalering av en tredje verdenskrig, er oppgaver som er uatskillelig knyttet til kampen for den revolusjonære transformasjonen av samfunnet under arbeiderklassens ledelse, som vil erstatte kapitalistbarbari med sosialisme.