Amerikanske kongressledere kunngjorde torsdag at Israels statsminister Benjamin Netanyahu den 24. juli skal tale til en fellessesjon av Kongressen. Denne invitasjonen, en av de største hedrene som kan tildeles et utenlandsk statsoverhode, identifiserer hele USAs politiske etablissement og begge politiske imperialistpartier med genocid.

Den formelle invitasjonen, datert 31. mai, var adressert til «Deres Eksellense Benjamin Netanyahu» på vegne av «topartilederskapet av USAs Representantenes hus og USAs Senat». Den var signert av Mike Johnson, den republikanske Speaker of the House, Senates republikanske leder Mitch McConnell, Senatets majoritetsleder demokraten Charles Schumer, og demokratenes leder i Representantenes hus Hakeem Jeffries.

«Vi slutter oss til Staten Israel i deres kamp mot terror», står det i det felles brevet, som fortsetter med å «framheve USAs solidaritet med Israel», som angivelig er i ferd med å «forsvare demokratiet».

Der det understreker analysen gjort på World Socialist Web Site av volden i Gaza som én front av en ekspanderende global imperialistkrig, går det korte fellesbrevet rett på sak med å identifisere Israel som en nøkkelalliert mot «det voksende partnerskapet mellom Iran, Russland, og Kina».

De to partienes fellesinvitasjon til Netanyahu ble tildelt nøyaktig ei uke etter at Den internasjonale domstolen (ICJ) utstedte en nødssituasjonsordre under Genocid-konvensjonen fra 1948 for Israel «umiddelbart å stoppe sin militære offensiv» i Rafah. ICJs kjennelse ble utstedt bare dager etter at hovedanklageren for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) søkte arrestordrer mot Netanyahu og den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant, som beskyldte dem for «utryddelse» av sivile.

Netanyahus regime responderte på disse beslutningene ved å framskynde dets utslettelseskrig mot Rafah. Mer enn to tredjedeler av Gazas befolkning, 1,7 millioner mennesker, har nå blitt komprimert inn på et område mindre enn en femtedel av Gazastripa, hvor de konfronterer vedvarende bombardement og mangler grunnleggende sivil infrastruktur eller nødvendigheter.

I denne konteksten har invitasjonen til Netanyahu en spesielt frekk karakter. Der den røde løperen rulles ut for en beryktet krigsforbryter som drypper fra topp til tå av ferskt blod, er det som å si: «Ja, vi utfører et genocid; og nei, dere kommer ikke til å stoppe oss.»

For dette formålet vedtok det amerikanske Representantenes hus tirsdag et lovforslag for å sanksjonere ICC-tjenestemenn som gjengjeldelse for prosedyrene mot Netanyahu. På torsdag, samme dag som detaljene i Netanyahus 24. juli-tale formelt ble kunngjort, utførte den israelske regjeringen nok en massiv krigsforbrytelse, og bombet en skole drevet av FNs byrå for palestinske flyktninger i flyktningleiren Nuseirat sentralt i Gaza, og massakrerte minst 40 personer.

Netanyahu-regimet og dets amerikanske oppbakkere er ikke bare i åpen strid med FNs høyeste juridiske organ, men de har effektivt sett respondert på dets kjennelse ved direkte å bombe en FN-bygning. Som forsvar av massakren hevdet utenriksdepartementets talsperson Matthew Miller seinere at Hamas-militante «gjemt seg inne på en skole», og «Israel har rett til å prøve å målrette disse sivile».

New York Times offentliggjorde, også på torsdag, funnene fra deres tre-måneder-lange etterforsking av forholdene i Sde Teiman-komplekset i Negev-ørkenen, som uten overdrivelse kan karakteriseres som en konsentrasjonsleir. Tusenvis av palestinere bortført fra Gaza, inkludert barn, har blitt holdt der uten siktelser eller rettssak, hvor de av deres israelske fangevoktere har blitt utsatt for systematisk tortur, ydmykelse og sult.

Begravd i Times-rapporten er beretninger om tortur som overgår de verste forbrytelsene som ble avslørt ved tortursenteret Abu Ghraib i Irak under amerikansk okkupasjon, inkludert sodomi og bruk av elektrisitet.

En CNN-rapport i forrige måned, basert på beretninger fra varslere, hadde allerede beskrevet hvordan «leger noen ganger amputerte fangers lemmer på grunn av skader forårsaket av vedvarende bruk av håndjern», og «lufta er fylt av stanken av forsømte sår etterlatt til å råtne».

Med hans 24. juli-tale vil Netanyahu holde rekorden for flest invitasjoner i USAs historie til å tale til en fellessesjon i Kongressen. Hans tidligere taler var i 1996, 2011 og 2015, alle under demokratiske presidentskap.

Åtte måneder inn i Israels utslettelseskrig har Netanyahu nå sikret hans permanente historiske renomé som slakteren av Gaza, sammen med hans amerikanske forbryterpartner «Genocide Joe» Biden.

Dette er personen Kongressens «topartilederskap» og amerikansk imperialisme forbereder for å hedre. Når den gjør det, har den tildelt enda et irreversibelt slag mot sin egen troverdighet, inkludert dens påstander om å bombe og sanksjonere sin vei rundt i verden i et forsøk på å opprettholde «frihet», «demokrati» og en såkalt «regelbasert internasjonal orden».

Netanyahus invitasjon avslører også grundig alle de uærlige forsøkene på å presentere Biden-administrasjonen som en «kritiker» av antallet sivile ofre i Gaza, som «bekymret» for den «humanitære situasjonen» eller som å fremme en eller annen «fredsplan».

Dette inkluderer kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez og senator Bernie Sanders, som er på gang med en PR-offensiv for å styrke Biden som en «progressiv» i det amerikanske 2024-valget, spesielt etter Bidens konstruerte gest i forrige måned med å tilbakeholde visse bomber bestemt for Israel. Mot dette bakteppet mangler kunngjøringen fra Sanders enhver integritet, at han ikke vil delta på Netanyahus tale.

Mens detaljene om Netanyahus besøk ble ferdigstilt var Biden i Europa hvor han argumenterte for fjerning av begrensninger på USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina. I Øst-Europa, i Midtøsten, i Sørøst-Asia – og hjemme, i form av den voldsomme undertrykkingen av studentprotester – kommer kapitalismens iboende historiske tendens i retning diktatur og krig til uttrykk.

Netanyahus besøk vil og burde møtes med masseprotester. Men alle og enhver illusjon om at den amerikanske regjeringens politikk vil bli endret av massive demonstrasjoner av folkelig raseri har allerede blitt gitt et definitivt svar av invitasjonen selv.

Det amerikanske politiske etablissementet er ikke bare isolert og fremmedgjort fra befolkningens sentimenter, det er ugjennomtrengelig og fiendtlig innstilt til disse sentimentene. Forsøk på å utøve «press» blir møtt med tåregass, gummikuler, zip ties, baktalelser, oppsigelser og utvisninger.

Som Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, i går skrev: «Kampen mot genocidet krever utviklingen av en bevegelse i arbeiderklassen. Det er et spørsmål om massekamp, som forbinder kampen mot krig med kampen mot utbytting og kapitalistsystemet.»

Denne utviklingen har allerede fått et første uttrykk av den pågående politiske streiken til akademiske arbeidere fra University of California mot genocid og angrep på demokratiske rettigheter. Men som erfaringen fra den streiken allerede har vist, arbeiderklassen må bevisst bryte fri fra det snevre rammeverket av protestpolitikk og appeller til Det demokratiske partiet, som er gjennomgående implisert både i represjonen og i selve genocidet.

Dersom Netanyahu, Biden og deres medskyldige skal bli stoppet vil det bli av den internasjonale arbeiderklassen, der den handler med sitt eget uavhengige lederskap, program og metoder, inkludert massestreiker for å stenge ned produksjonen, stoppe krigsmaskina, og utfordre kapitalistklassens diktatur over økonomien.