I trossing av fredagens ordre fra Den internasjonale domstolen (ICJ) har Israel de to siste dagene utført mer enn 60 bombeangrep i byen Rafah. Søndag ble millioner av mennesker over hele verden forferdet over opptak av en israelsk massakre i en flyktningleir i et av de «trygge» områdene i Rafah som drepte minst 35 personer, inkludert kvinner og barn.

Rafah har vært under kontinuerlig bombardement i tre uker, med israelske stridsvogner som hver dag rykker inn i byen, gate for gate. Intensiteten av bombardementet og bakkeangrepene har ført til en total suspendering av distribusjonen av humanitær matbistand i byen, og Israel har stengt av nesten all matbistand inn til territoriet.

I kontrast til hva millioner av mennesker ser med deres egne øyne har den amerikanske og den britiske regjeringen offentlig erklært at det ikke er noen storskala offensiv mot Rafah. De hevder at i den grad Israel utfører «begrensede» militære operasjoner i byen, gjør landet, med Bidens ord, «alt det kan for å sikre siviles beskyttelse».

Denne vanvittige og absurde løgna var gjenstand for en svært avslørende meningsutveksling sist tirsdag i det britiske Underhuset.

Storbritannias viseutenriksminister Andrew Mitchell ble spurt av MP Andy McDonald hvordan regjeringen kunne erklære at det ikke er noen «betydelig» militæroffensiv i Rafah når 800 000 mennesker hadde blitt tvunget til å flykte fra byen.

Til dette svarte viseutenriksministeren at de 800 000 fordrevne hadde «valgt» å forlate.

McDonald spurte: «Hvilket valg hadde de for å forflytte seg? Var dette bare ‹jeg tror jeg vil dra og bo et annet sted›? Er ikke det et vanvittig forslag å komme med?»

Erklæringen at palestinerne hadde «valgt» å flykte, selv om den absolutt er vanvittig, bærer med seg stor historisk resonans.

Det er en gjengivelse av det den verdenskjente israelske historikeren Ilan Pappé (som på et nylig besøk til USA ble avhørt i flere timer) kalte sionismens «grunnleggende myte»: at «Nakbaen» i 1948, da 750 000 palestinere ble utvist fra deres hjem, fra palestinernes side var en frivillig omplassering, uoppfordret av israelske styrkers handlinger.

Pappés bok fra 2006, The Ethnic Cleansing of Palestine, er en knusende avsløring av alle løgnene i Israels offisiell historieskriving. Den demonstrerer at fordrivelsen og massedrapene av palestinere i 1948 var resultatet av en detaljert bevisst plan.

Pappé forklarte at Israel, i en skremmende parallell til dagens hendelser, skjulte sine planer som en respons på angrep fra en arabisk milits, og han bemerket: «Sionistpolitikken var opprinnelig basert på gjengjeldelse mot palestinske angrep i februar 1947, men den utviklet seg til slutt til et initiativ i mars 1948 for etnisk rensing av hele landet.» Han la til:

Så snart avgjørelsen var truffet tok det seks måneder å fullføre oppdraget. Da det var over, var mer enn halvparten av Palestinas innfødte befolkning, nærmere 800 000 mennesker, rykket opp med røttene, 531 landsbyer var ødelagt og elleve urbane nabolag tømt for deres innbyggere. Planen som ble besluttet den 10. mars 1948, og framfor alt dens systematiske gjennomføring i de påfølgende månedene, var et åpenbart og klart tilfelle av en operasjon for etnisk rensing, ansett under folkeretten i dag som en forbrytelse mot menneskeheten. (s. 14)

Gaza-genocidet markerer en kulminasjon av det Pappé forklarte var målene «satt av sionistbevegelsen fra veldig tidlig av, da den oppsto i Palestina: Det å ha så mye av Palestina som mulig, med så få palestinere som mulig.»

At det nåværende genocidet er uttrykk for en bevisst plan er ingen hemmelighet. Den 22. september 2023, en måned før angrepet på Gaza, viste Israels statsminister Benjamin Netanyahu et kart på FNs generalforsamling over det «nye Midtøsten». Kartet viste et Israel som omfatter alle de palestinske områdene, som del av et geopolitisk rammeverk med de USA-innordnede Midtøsten-statene Egypt, Sudan, Jordan og Saudi-Arabia.

Netanyahu kom med denne provoserende oppvisningen bare to dager etter hans møte med USAs president Joe Biden og utenriksminister Antony Blinken i Washington. Under det møtet erklærte Biden: «Generasjoners drøm vil bli oppfylt» i den USA-ledede reorganiseringen av Midtøsten, hvor han la til: «Dere har hørt meg si mange ganger: Var det ikke noe Israel, måtte vi funnet opp et.»

Det møtet fant sted tre uker før 7. oktober-hendelsene, der Hamas-styrker brøyt gjennom Gaza-grensa etter den bevisste tilbaketrekkingen av israelske tropper fra området, i gjennomføringen av en Hamas-plan den israelske regjeringen hadde i sin besittelse i over ett år. Begivenhetene den dagen igangsatte det Israels sikkerhetskabinettetsmedlem og landbruksminister Avi Dichter kalte «Nakba 2023».

Blinken kom i forrige uke med det som syntes å være to identiske verbale forsnakkelser i to separate høringer for senatskomitéer, som avslørte amerikansk imperialismes underliggende genocidale intensjon. Blinken erklærte i hans vitnesbyrd for Senatets utenrikskomité den 21. mai: «Det er en anledning for Israel til å bli integrert i regionen, til å få sikkerheten, den grunnleggende sikkerheten de trenger og ønsker, og ha de relasjonene landet har søkt tilbake til dets grunnleggelse. Men for at det faktisk skal gå fram, må det bli en slutt på Gaza.»

Under en annen senatskomitéhøring samme dag brukte Blinken den samme formuleringen, og erklærte at «normalisering» krevde en «slutt på Gaza».

Hver dag blir den faktiske amerikansk-israelske politikken for genocid og etnisk rensing tydeligere. Det å sikre den USA-dominerte reorganiseringen av Midtøsten, det Biden kalte «generasjoners drøm», krever faktisk «slutten på Gaza», dvs. den systematiske knusingen av det palestinske folkets organiserte motstand mot israelsk dominans.

Utbruddet av global krig, der imperialistmaktene målretter Russland, Kina og Iran, gir Israel og landets imperialistoppbakkere anledning til å gjennomføre den «endelige løsningen» av Palestina-spørsmålet.

Hver krig lansert av USA og alle imperialistmaktene i flere tiår har vært rettferdiggjort som en operasjon for å bevare «menneskerettigheter» og stoppe genocid. Alt fra bombingen av Jugoslavia til regimeskifteoperasjonen i Libya ble solgt som den eneste måten å forhindre et forestående genocid. Til og med USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina ble solgt til offentligheten som et forsøk på å stoppe det Biden kalte et «genocid» der «Putin bare prøver å utslette ideen om til og med å kunne være ukrainer».

Hendelsene de syv siste månedene har imidlertid gjort det klart at de største statssponsorene for genocid og etnisk rensing er USA og landets imperialistallierte.