Perspective

Den internasjonale domstolen påberoper Genocid-konvensjonen og beordrer Israel til å stoppe Rafah-offensiven

Den internasjonale domstolen (ICJ) utstedte fredag en nødsordre mot Israel under Genocid-konvensjonen av 1948. Med henvisning til rapporter om at «800 000 mennesker har blitt fordrevet fra Rafah» per 18. mai, besluttet ICJ med 13 stemmer mot 2 at «Israel umiddelbart må stanse sin militære offensiv» og opphøre med handlinger som «påfører den palestinske gruppa i Gaza livsbetingelser som kan føre til dens fysiske ødeleggelse, helt eller delvis.»

Røyk stiger opp etter et israelsk luftangrep i Rafah, på den sørlige Gazastripa, tirsdag 7. mai 2024. [AP Photo/Ramez Habboub]

Politiske ledere i USA og Israel responderte umiddelbart på kjennelsen med arrogant voldsomhet, og insisterte at Israels offensiv i Rafah måtte fortsette.

Israels ytre høyre-finansminister Bezalel Smotrich responderte på kjennelsen ved å sammenligne ICJ, i samme åndedrag, med «nazister», «Hamas» og «ISIS». Den amerikanske senatoren Lindsey Graham, som tidligere denne måneden oppfordret til at Gaza måtte bombes som Hiroshima og Nagasaki, responderte på kjennelsen med å erklære at «ICJ kan dra til helvete».

«Det er for lengst på tide å stå opp mot disse såkalte internasjonale justisorganisasjonene assosierte med FN,» erklærte Graham. «Dette vil og burde bli ignorert av Israel.»

Responsene fra amerikanske og israelske embetsrepresentanter på ICJ-kjennelsen minner nok en gang om ordene til USAs høyesterettsdommer Robert Jackson i hans åpningserklæring i Nürnberg-rettssakene mot nazikrigsforbrytere i 1945. Jackson sa at

disse mennene er overrasket over at dette er loven; de er virkelig overrasket over at det er noe slikt som lov …. enhver lov i det hele tatt var for disse mennene ganske enkelt et propagandavirkemiddel som skulle påberopes når det hjalp, og bli ignorert når den ville fordømme det de ønsket å gjøre.

ICJ-kjennelsen diskrediterer og avslører massivt USA-NATOs imperialisme, som har støttet Gaza-genocidet til skaftet, samtidig som de drapererer deres krigsplaner mot Russland, Kina og Iran under dekket av angivelig «å opprettholde en regelbasert internasjonal orden».

De trossende responsene på ICJ-kjennelsen fra amerikanske og israelske politiske ledere har vidtrekkende historiske implikasjoner, både som en milepæl i sammenbruddet av den internasjonale etterkrigsordenen, som har akselerert etter oppløsingen av Sovjetunionen, så vel som hva det angår dens uunngåelig innvirkning på global folkelig bevissthet.

ICJ-kjennelsen berettiger deltakelsen av millioner av mennesker rundt om i verden i demonstrasjoner mot Gaza-genocidet, i møte med uærlige forsøk på å stemple dem som ‹antisemittiske›.

Kjennelsen vil bli feiret av studenter og akademiske arbeidere, som dem som stemte for å streike ved University of California, som har trosset en topartikampanje av politipryling, gummikuler, pepperspray, utvisning, sverting og massearrestasjoner for å ha forsøkt å si høyt, i fredelige demonstrasjoner, hva sjefdommeren for ICJ sa fredag i Haag.

ICJ, FNs høyeste domstol, utstedte sin kjennelse fredag som respons på den siste forespørselen fra Sør-Afrika om «foreløpige tiltak» eller midlertidige nødsordrer, som del av prosedyrene mot Israel under Genocid-konvensjonen som har pågått siden desember. Under høringer i forrige uke beskyldte Sør-Afrikas representanter Israel for å forfølge en «koordinert plan innrettet på ødeleggelsen av de grunnleggende fundamentene for palestinsk liv».

ICJs kjennelse fredag legger særlig vekt på det israelske militære angrepet på Rafah, den «siste tilflukten» for hundretusenvis av mennesker som har blitt fordrevet fra andre områder av Gaza, ofte flere ganger. Israels masse-«evakueringsordrer» utgjør under disse betingelsene ordrer til de berørte menneskene om å slutte å eksistere, fordi det ikke er noe annet sted igjen i Gaza for dem å dra til.

Etter tidligere å ha kalt en israelsk militæroffensiv i Rafah for ei «rød linje» ga Biden-administrasjonen seinere etter og lot denne måneden operasjonen gå videre. Til dags dato har denne operasjonen – et uhemmet utbrudd av dreping rettet mot sultende flyktninger, og ikke en militær offensiv i noen konvensjonell forstand – faktisk fordrevet nesten en million mennesker totalt.

I tillegg til å kreve en umiddelbar stans av angrepet på Rafah insisterer ICJs kjennelse at Israel må tillate tilgang til Gaza av FNs etterforskere av krigsforbrytelser. Den beskylder også Israel for å ha brutt domstolens ordrer fra januar som krever «bevaring av bevis relatert til påstander om handlinger innen rekkevidde av» Genocid-konvensjonen.

Mens ICJs kjennelse er skrevet i en formell, mekanisk stil, sender disse detaljene et umiskjennelig signal om at rettsforfølgelse for forbrytelsen genocid ikke er utelukket. ICJ beskyldte også Israel for å ignorere dens ordrer fra 28. mars som krevde «uhindret tilveiebringelse i stor skala fra alle berørte av presserende nødvendige grunnleggende tjenester og humanitær assistanse».

ICJs kjennelse kommer dager etter at hovedanklageren for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kunngjorde at han ville søke arrestordrer mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant, og beskyldte dem for «drap» og «utryddelse» av sivile.

Biden-administrasjonen responderte på forespørslene om arrestordrer ved å kalle dem «opprørende», til tross for å ha feiret ICCs arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin i fjor. Men mens ICC ble opprettet av en traktat som verken Israel eller USA har signert henter ICJ sin autoritet fra FN-charteret, som USA ratifiserte i 1945. USA ratifiserte formelt Genocid-konvensjonen i 1948.

Selv om ICJs kjennelse er av betydning, er den både langt forsinket og mangler enhver form for håndhevelse innen det eksisterende rammeverket av imperialisme. Som Sør-Afrikas representanter effektivt har demonstrert gjennom alt av de pågående ICJ-prosedyrene, den israelske regjeringen ignorerer ustraffet folkeretten, FNs sikkerhetsråds bindende beslutninger og ICJs kjennelser.

Advokaten Vaughan Lowe, som i forrige uke argumenterte saken på vegne av Sør-Afrika, sa direkte til de forsamlede dommerne at «det palestinske folket står overfor genocid i Gaza, og deres tidligere ordrer har ikke lyktes i å beskytte dem mot det.»

Som respons på ICJ-forhandlingene i januar skrøyt Netanyahu åpent at han ville ignorere alle kjennelser domstolen avsa. «Ingen stopper oss – ikke Haag, ikke ondskapens akse, og ingen andre.»

Med støtten fra Biden-administrasjonen i USA forventes Israel å fortsette sin militære operasjon i Rafah uten hensyn til ICJ-kjennelsen. «Vi styrker vår innsats i Rafah,» sa Gallant torsdag. «Denne operasjonen vil vokse, med flere styrker på bakken og flere styrker fra lufta.»

Den globale protestbevegelsen mot Gaza-genocidet vil med rette bli oppmuntret av ICJ-kjennelsen. I det siste har disse protestene sett arbeiderklassen begynne å «spenne muskler om et politisk anliggende», for å bruke en frase anvendt av Los Angeles Times i forbindelse med den kraftfulle streikebevegelsen blant akademiske arbeidere i UC California-systemet.

Den internasjonale arbeiderklassens makt er faktisk tusen ganger sterkere enn kreftene bak genocid og represjon. Men å bringe denne makten fullt ut på banen krever en kamp for dens politiske uavhengighet, og å frigjøre den fra den lammende innflytelsen av borgerlige politiske institusjoner og ideer i hvert land, og orientere den i retning av sosialisme.

Loading