En delstatsdekkende streik fortsatte tirsdag av arbeidere på fem University of California-campuser mot politiangrep på studentprotester mot Gaza-genocidet. Et sjette campus, UC Irvine, skal slutte seg til streiken onsdag, og med det øke antallet arbeidere i streik til mer enn 30 000.

Streiken er produkt av et opprør mot fagforeningsbyråkratiet. Initiativet til streiken kom fra grunnplanet, og funksjonærer i United Auto Workers Local 4811, som dekker 48 000 akademiske arbeidere i UC-systemet, forsøkte først å begrense den til bare én campus. Byråkratiet sanksjonerte streikeaksjoner på andre campus først da det ble klart at arbeidere der uansett ville gå ut.

«Hva folket vil og hva byråkratiet vil, er i konflikt», sa en på streikevakt til WSWS. En annen sa: «Det føles som om de ikke fortalte oss noe om streiken. Alt føles så forhastet, det var som om det ikke var noen forberedelse for den.»

En informatikkstudent uttalte seg mot UAWs godkjenning av Biden, som bevæpner Israel til tennene og leder angrepene på campuser. «Det virker ikke riktig å støtte Genocide Joe, når medlemskapet er i streik mot genocidet.»

Cosmo og Rebecca, to bachelorstudenter på UC Santa Barbara, uttalte seg fra teltleiren. «Vi står sammen med [de streikende] studentene fordi studentene er oss,» sa Rebecca. «Og jeg mener det er viktig at vi anerkjenner TA-ene [lærerassistentene] og mastergradstudentene som går utenfor fagforeningens lover og regler og streiker på heltid fordi det skaper presedens. Jeg tror også det er veldig kraftfullt at streiken til og med finner sted i ytringsfrihetens navn. Jeg mener det viser at mastergradstudentene er litt slitne og også står overfor mye av den samme granskingen som bachelorstudenter fra UC-systemet.»

Cosmo la til at han følte at fagforeningen «må stå opp litt og støtte menneskene som de skal beskytte, i stedet for å gi etter for deres undertrykkere».

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Mens studenter har inntatt et modig standpunkt må arbeiderklassen gripe inn gjennom arbeidslivshandlinger for å tvinge fram en slutt på krigen og angrepene på ytringsfriheten. Dette var temaet for diskusjonen tirsdag kveld på et møte sponset av World Socialist Web Site, «Fra Wayne State til University of California – industriarbeidere må opponere mot angrep på protestene.» Mer enn 180 arbeidere, studenter og pensjonister deltok fra på tvers av Nord-Amerika. World Socialist Web Site vil publisere en detaljert rapport om møtet i morgen.

David Rye, et medlem av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), snakket tirsdag ettermiddag med streikevakter på UC San Diego under et lokalt speak out-arrangement. «Den samme styringsklassen som søker å sende bomber til Israel og Ukraina er den samme styringsklassen som forsøker å skru opp hastigheten for utbyttingen av arbeidere i bilindustrien og i jernbaneindustrien,» sa han. «Arbeiderne i disse industriene er i avsky over krig, akkurat som de er i avsky over deres egen utbytting.»

Det store anliggendet, sa han, var å «gjøre bevegelsen mot krig og bevegelsen mot utbytting til én stor arbeiderklassebevegelse. Dette kan bare gjøres fra et sosialistisk perspektiv.»

UC Riverside er den eneste campusen med en stor studentmasse som fortsatt er operativ som UAW har nektet å kalle ut. (UC San Francisco, en medisin-campus som kun er for mastergradstudenter, holder også fortsatt undervisning.) De har tilsynelatende rettferdiggjort denne beslutningen på grunnlag av en tannløs avtale om å avhende investeringer i Israel for å stenge ned teltleiren, som ble oppnådd mellom organiserere av protester og campusadministrasjonen. Dette forplikter universitetet til ingenting annet enn dannelsen av felles styrer, kanselleringen av programmer for studier i utlandet og publiseringen av informasjon om skolens finansielle tilknytninger til Israel og det amerikanske militæret.

UC Riverside-studenter har imidlertid selv tilsynelatende ignorert denne avtalen. Tirsdag brøyt det ut fornyede protester sentrert rundt okkupasjonen av en campusbygning, som demonstranter omdøpte til Sidra’s Center, etter ei syv-år-gammel palestinsk jente som ble drept i et israelsk luftangrep.

Delstatens styre for offentlige ansatte, Public Employee Relations Board (PERB), avviste denne uka også en anke fra UC-administrasjonen om å forby streiken. Dette fulgte avslaget på en tidligere anmodning om en rettsforføyning fra universitetet. PERB avviste universitetets søknad med den begrunnelse at den ikke hadde oppfylt den høye standarden for å vise at streiken hadde forårsaket «uopprettelig skade» på skoledriften.

Men mens styringsklassen så langt har avvist å bruke domstolene og arbeidsrelasjonsrådene for å forby streiken, kan dette når som helst endre seg. Politiraidene forrige uke på UC Santa Cruz og på Wayne State University i Detroit, Michigan, viser at det ikke har vært noe opphold i pådriveren for å forby all opposisjon mot krig.

Beslutningen om å unngå å pålegge en rettsforføyning er en taktisk beslutning for å gi UAW-byråkratiet tid til å bringe streiken tilbake under kontroll, og til slutt avslutte den ved å begrense den til perspektivet på campusprotester og individuelle universiteters innrømmelser for å avhende finansielle investeringer.

Men det er enorm oppslutning om en breiere kamp i arbeiderklassen. En Ford-arbeider fra sørøst i Michigan oppfordret tirsdag til omfattende streikeaksjoner, og advarte spesielt om lærdommene fra den delvise «standup-streiken» UAW-byråkratene anvendte i fjor for å tvinge gjennom en utsalgskontrakt. UAW har fortsatt feilaktig å hevde at den «vant» enestående beskyttelse av arbeidsplasser, mens tusenvis av bilarbeidere faktisk har mistet jobben så langt i år.

Han sa: «Den 14. september», da den siste kontrakten utløp «ventet jeg på at [fagforeningen] skulle trekke ut kontakten. Det skjedde ikke. Hele fagforeningen solgt ut. Alle tre skiftene pumpet ut trucks, da vi hadde makten til å stoppe verden.»

Han fortsatte:

Om det var opp til meg ville vi ha vært i streik hele denne tiden [siden september i fjor]. Vi skulle ha vunnet mer tid med våre familier, i stedet fikk vi mindre. Vi gikk fra fire 10-timersdager hver uke, til fem 10-timersdager og et obligatorisk åttetimersskift på lørdag.

Faren min jobbet på Ford, og jeg så ham egentlig aldri da jeg vokste opp. Jeg har tre barn, og jeg vil ikke at de skal fortelle barnebarna mine det samme. De tar livet vekk fra oss.

Alle av oss må slutte å arbeide samtidig. Vi vil at alle arbeidere skal ha en pensjon, anstendig lønning og medisinske tjenester. Alle må gjøre det samtidig.

De ønsker å få oss ut derfra og fortsette å hente inn folk fra gata for halvparten av pengene. Fain løy, og han satte opp et godt show. «Mine arbeidere kommer til å bli rasende hvis jeg ikke gjør noe,» sa han. Han lovet å vinne tilbake alt vi ga opp. Til slutt endte han opp med flere innrømmelser og masseoppsigelser.

Jeg er ikke enig i krig. Jeg kommer ikke til å drepe noen jeg ikke kjenner. Jeg snakker med alle. Jeg bryr meg ikke om hvilken farge du har eller hvor du er fra. Vi er fortsatt mennesker. Vi er alle like. Demokratene og republikanerne, alle av dem er ignorante. Trump ønsker å bli en diktator. Dette er Amerika. Vi er ikke enige i diktatur. Jeg har ingenting imot arbeidere i andre land.