Det israelske regimets bevisste massakre på minst 45 fordrevne mennesker i en teltleir i Rafah markerer nok en barbarisk handling i dets genocid mot palestinerne. Dusinvis av menn, kvinner og barn, som allerede hadde flyktet flere ganger i løpet av de syv siste månedene, ble massakrert og lemlestet i en brannstorm av amerikansk leverte missiler avfyrt av Israel Defense Forces (IDF).
Søndagens bombardement var en direkte respons fra statsminister Benjamin Netanyahus fascistiske regjering på fredagens ordre fra Den internasjonale domstolen (ICJ) som oppfordrer til en slutt på Israels militære intervensjon i Rafah. Sionistregimet ønsket å gjøre det klart at det ikke vil være bundet av noen restriksjoner pålagt av folkeretten. Det føler seg i stand til å handle så provoserende fordi det har full tillit til den urokkelige støtten fra imperialistmaktene, først og fremst USA, for deres «endelige løsning» av det palestinske spørsmålet.
Angrepet ble utført «med presis ammunisjon og på grunnlag av presis etterretning», hevdet IDF. Uttalelsen bemerket glatt at militæret var klar over at «flere sivile i området ble skadet. Hendelsen er under vurdering.»
Den mest brukte «presise ammunisjonen» avfyrt av IDF mot Gaza er våpen utstyrt med amerikansk-produserte Joint Direct Attack Munition (JDAM) bombesett, som forvandler standardvåpen til GPS-styrt ammunisjon. Det amerikanske luftfartsselskapet Boeing framskyndet utsendelsen av minst 1 800 slike sett til Israel i oktober 2023, da Netanyahu-regimets genocid kom igang. Siden den gang har de spilt en vesentlig rolle i å slakte godt over 36 000 palestinere, det nåværende offisielle dødstallet.
Tal as-Sultan-nabolaget i det vestlige Rafah, der leiren lå, var visstnok en «trygg sone» for sivile palestinere. Ifølge den palestinske foreningen Røde Halvmåne ble mange ofre «levende brent» i deres telt. Anslagsvis 249 mennesker ble skadet under angrepet, som øyenvitner fortalte CNN inkluderte minst åtte missiler. Én overlevende, som kom til Kuwait-sykehuset, sa: «Luftangrepene brant teltene, teltene smelter, og menneskenes kropper smelter.»
Med Gazas helsevesen som kollapser etter måneder med gjentatte angrep fra det israelske regimet, vil mange av de skadde ikke overleve. En lege, som snakket med Al Jazeera etter at han kom tilbake til Storbritannia fra et bistandsoppdrag i Gaza, uttalte at sykehus i enklaven tilbyr pasienter «middelaldermedisin». «Det er det du ville hørt om eller lest om hva som ville skje i Europa for kanskje 300, 400 år siden,» kommenterte dr. Khaled Dawas, leder for gastrointestinal kirurgi ved University College London. Han la til at skadede palestinere ofte unngår å dra til sykehus fordi det «betyr stort sett en dødsdom».
Én dag etter massakren kunngjorde direktøren for Det kuwaitiske sykehuset i Rafah, der mange av de skadde ble behandlet, nedstengingen av anlegget på grunn av israelske angrep. Tidligere på dagen ble to helsetjenestearbeidere angivelig drept i et angrep på anleggets porter. Al-Aqsa-sykehuset i Deir el-Balah var også satt til å innstille alle tjenester på grunn av mangel på drivstoff på grunn av en IDF-blokade som ble igangsatt samme dag som massakren i flyktningleiren.
Denne siste grusomheten har Biden-administrasjonens fingeravtrykk over det hele. IDFs angrep på Rafah har pågått de tre siste ukene etter at Det hvite hus ga det grønt lys. Bare to uker før Israel angrep Rafah signerte Biden en supplerende lov om militær bistand vedtatt med støtte fra begge partier som inkluderte $ 26 milliarder i finansiering for Israel.
Biden har hevdet at Israel gjør «alt landet kan for å sikre siviles beskyttelse», mens nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan insisterte på at IDFs angrep «ikke har involvert store militære operasjoner i hjertet av tette urbane områder». Denne samme linja har blitt opprettholdt selv om over 800 000 mennesker har flyktet fra byen. På samme måte fortsetter administrasjonens representanter å hevde at det å drepe sivile i Rafah er ei «rød linje», selv om IDF hver dag gjør det ustraffet.
Biden-administrasjonens løgnaktige påstander om at ingen «større» operasjoner finner sted i Rafah og at den opponerer mot dreping av sivile er ikke mer troverdig enn Netanyahus forsøk på å presentere bombingen av flyktningleiren i kommentarer mandag som et «tragisk uhell». Saken er faktisk at så forferdelig som søndagens massakre var, den er del av et mønster av IDFs systematiske målretting av forsvarsløse sivile.
Fra bombardementet av al-Ahli-sykehuset som drepte over 500 mennesker, til stormingen av al-Shifa-sykehuset, og ødeleggelsen av byen Khan Younis, kjenner millioner av arbeidere og unge mennesker altfor godt Netanyahus regimes brutalitet og hva det med imperialiststøtte er i stand til.
Imperialistregjeringene i USA og Tyskland, Israels to viktigste våpenleverandører, gjentok deres støtte til sionistregimet etter søndagens massakre. John Kirby, talsperson for Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd, adopterte fullt ut den israelske regjeringens propaganda, og sa: «Israel har en rett til å gå etter Hamas, og vi forstår alle at dette angrepet drepte to senior Hamas-terrorister, som er ansvarlige for angrep på israelske sivile.»
Steffen Hebestreit, talsmann for den tyske regjeringen, stemplet angrepet som et «feiltak», der han var et ekko av Netanyahu. Hebestreit bemerket også at det israelske militæret hadde satt i gang en etterforskning for å fastslå hva som skjedde, og la til, ifølge Der Spiegel: «Først av alt undersøk hva som skjedde, og deretter døm. Og ikke kom til en umiddelbar dom på grunnlag av bilder.» Med andre ord, la morderne undersøke åstedet og dekke over ethvert bevis som impliserer dem før vi sier noe om det.
Ingen «etterforskning» er nødvendig for å finne ut hva motivasjonen for søndagens massakre var. Den israelske regjeringen og dens militære representanter har gjentatte ganger siden genocidet begynte hevdet at deres plan er etnisk å rense Gaza for palestinere, ved å drepe dem, sulte dem i hjel eller tvinge dem til å flykte fra enklaven, slik at Israel kan erobre territoriet. Gazas innbyggere blir av sionistregimet ansett som «menneskelige dyr», som forsvarsminister Yoav Gallant i oktober sa det. Den fascistiske nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir, som nylig erklærte at han gjerne ville bo i Gaza, feiret søndagens slakting med et innlegg på sosiale medier som formante til en intensivering av angrepene: «Rafah med full styrke».
Imperialistmaktene støtter dette barbariet fordi de anser genocidet i Gaza som en avgjørende komponent i deres planer om å omfordele verden i en raskt eskalerende tredje verdenskrig. Den samme likegyldigheten til IDFs brutale massakre av mennesker i Gaza med dets endeløse tilførsel av USA-produserte bomber er stilt til skue i Ukraina, der USA og landets NATO-allierte har ofret rundt 500 000 ukrainere i en krig for imperialistplyndring.
Det var ikke for ingenting at House Speaker Mike Johnson i det amerikanske Representantenes hus kontrollert av republikanerne, i hans fordømmelse i forrige uke av søknaden fra Den internasjonale straffedomstolens sjefaktor om arrestordrer mot Netanyahu og Gallant, sa: «Dersom ICC tillates å true israelske ledere, da kan våre bli de neste.»
Den sentrale lærdommen som må trekkes etter massakren i flyktningleiren i Rafah er at appeller til de rådende maktene, enten det er til imperialistregjeringer, FN eller internasjonale domstoler om å «stoppe genocidet» vil falle for døve ører. De millioner av arbeidere, studenter og unge mennesker som de siste månedene har tilsluttet seg protester og teltleirer mot genocid rundt om i verden, må vende seg til den internasjonale arbeiderklassen, den eneste sosiale kraften i stand til å lede en genuin kamp for å stoppe genocidet mot palestinerne.
Den politiske massemobiliseringen av arbeiderklassen, som produserer alt av samfunnets rikdom, er den eneste måten å få stoppet de israelske krigsforbryterne og deres imperialistmedskyldige. Der arbeidere i alle land blir fortalt å akseptere omfattende angrep på arbeidsvilkår og offentlige tjenester for å betale for militarisme, krig og genocid, eksisterer det et kraftfullt grunnlag for å samle arbeidere til kamp for å stoppe produksjonen og leveransen av alt tenkelig militært utstyr til Israel og dets allierte imperialistkrigsmaskiner i Nord-Amerika og Europa. Det er kampen for å bygge en slik bevegelse som krever at arbeiderklassens bevæpnes med et sosialistisk program for å bekjempe kapitalistbarbari, som er den mest presserende oppgaven av alle for dem som ønsker å få slutt på genocidet i Gaza.