Biden-administrasjonen kunngjorde mandag morgen ei rekke med nesten 30 nye tiltak innrettet på å sikre amerikanske forsyningskjeder. Et av disse tiltakene var opprettelsen av det nye Hvite hus’ råd for motstandsdyktighet i forsyningskjedene, som trådte sammen seinere samme ettermiddag.

Det hvite hus posisjonerer tiltakene som innrettet for å senke kostnadene for amerikanske forbrukere. I virkeligheten er de innrettet for å omorganisere forsyningskjeder som er gjort sårbare av amerikansk imperialismes pådriver for en tredje verdenskrig. Hastigheten som disse tiltakene ble kunngjort med, og nå også tilsynelatende blir iverksatt med, er en advarsel om at Washington, etter å ha oppildnet til krig mellom Ukraina og Russland og ha støttet det pågående israelske genocidet på Gaza-stripa, raskt beveger seg mot å åpne en tredje front, denne gangen mot Kina.

Medlemskap i dette nye rådet i Det hvite hus inkluderer spesifikt nesten alle stillinger på kabinettnivå, inkludert toppstillinger i militær-etterretningsapparatet, som forsvarsministeren og ministeren for departementet for hjemlandssikkerhet, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren og direktøren for nasjonal etterretning (DNI).

Som det er vanlig for amerikanske presidenttaler om økonomien, var Bidens åpningskommentarer til rådet et bilde som ikke sto i noe som helst forhold til virkeligheten. Mens presidenten sa det fortsatt var «mer arbeid å gjøre», hevdet han at takket være hans administrasjons politikk hadde den amerikanske økonomien blitt tilført millioner av nye arbeidsplasser, lønningene har økt og inflasjonsraten har falt med to tredjedeler.

Hovedmålet for Bidens økonomiske politikk er i virkeligheten å tøyle inn lønnsveksten, og å utløse høyere arbeidsledighet ved å øke rentene. Et annet kjernepunkt i hans politikk er å arbeide med det pro-korporative fagforeningsbyråkratiet for å blokkere streiker for lønnsøkninger som overgår inflasjonen.

En artikkel i Bloomberg publisert samme dag ga en følelse av virkelighet. «Amerikanske forbrukere bærer en byrde ulikt noe sett på flere tiår – selv om tempoet i prisstigningene har avtatt,» rapporterte næringslivskanalen. «Og regjeringens datarapporter som viser avtakende inflasjon er kald komfort, fordi de ganske enkelt indikerer at prisene vokser i et lavere tempo, ikke at de går tilbake til tidlig 2020-nivåer.

Bloomberg fant at lønnsøkninger er nesten helt kansellert av inflasjonen. «Samtidig er rimelige boliger på det verste nivå som er registrert, rentene for billån har steget, og det har aldri vært så dyrt å låne med et kredittkort.»

Det hvite hus’ offentlige forklaring på de nye tiltakene hevder feilaktig at rekordinflasjonen de tre siste årene hovedsakelig har vært resultatet av mangler forårsaket av forsyningskjedeproblemer, slike som den massive opphopingen på vestkystens havneanlegg på slutten av 2021. Offisielle data viser faktisk [engelsk tekst] at hovedpådriveren har vært stigende profitter, som nådde rekordnivåer under pandemien som resultat av retningslinjer utformet for å beskytte store selskaper på bekostning av menneskeliv. Dette inkluderer redningsaksjonen på flere billioner dollar som ble vedtatt i de første månedene av pandemien og den premature avslutningen av folkehelsetiltak under påskudd av å beskytte «økonomien».

Ikke ett av de nye tiltakene tar sikte på å tøyle inn profittene, selv på en begrenset eller proforma måte. Bidens eneste erkjennelse av anliggendet kom to tredjedeler av veien inn i hans tale, der han utstedte en spak formaning til administrerende direktører om å senke deres priser.

Bidens kampanje for å sikre forsyningskjedene er underordnet en breiere krig mot arbeiderklassen. Siden han tiltrådte har hans administrasjon gjennomført uforlignelige intervensjoner i kontraktssamtaler i nøkkelbransjer, inkludert på havneanleggene [engelsk tekst], i oljeraffineriene, hos UPS [engelsk tekst] og i bilindustrien. Men det mest beryktede inngrepet var hans administrasjons intervensjon for å forby streiken på cargojernbanene i fjor, og påleggingen av jernbanearbeiderne en kontrakt de hadde avvist. I hvert av disse tilfellene har Biden, som beskriver seg selv som den mest «pro-arbeider-presidenten i amerikansk historie», basert seg sterkt på fagforeningsbyråkratiet for å undertrykke motstanden blant grunnplanets arbeidere og få pålagt kontrakter som har begrenset lønnsøkningene til under inflasjonen.

Transportminister Pete Buttigieg kom med en tilslørt referanse til administrasjonens politikk med å tvinge arbeidere til å bære byrden av «forsyningskjedene» i hans kommentarer til rådet i går, da han takket arbeiderne for å «stille opp» for å jobbe seg gjennom etterslep i forsyningskjeden – i realiteten, gjennom overtid og hastighetsopptrappinger pålagt dem midt under pandemiens herjing.

Det hvite hus’ nye initiativer faller inn under to grunnleggende kategorier. Den første er tiltak innrettet for å skape nye handelsblokker dominert av USA, og orientert mot sentrale rivaler som Russland og Kina. Den andre er tiltak innrettet for å sikre innenlandske forsyningskjeder, spesielt de som er kritiske for militæret, inkludert gjennom undertrykkelsen av klassekampen hjemme.

Den første kategorien inkluderer en serie «tidlig varsling»-systemer for forsyningskjedeforstyrrelser implementert gjennom eksisterende avtaler med EU, Japan, Korea, Mexico, Canada og Australia. Det hvite hus framhevet også det nye «Indo-Pacific Economic Framework for Prosperity», et handelsblokkinitiativ lansert i fjor [engelsk tekst], som inkluderer 13 amerikanske allierte og som utelukker Kina, den nest største økonomien i regionen Det indiske hav-Stillehavet, etter USA.

Det hvite hus pekte også på ei rekke handelstiltak i Latin-Amerika, som tar sikte på å sikre den fortsatte dominansen av USAs «bakgård».

Disse skal kombineres med initiativer som tar sikte på «onshoring», dvs. tilbakeføring til egne kyster, av produksjon fra lavtlønnsland. Det hvite hus kunngjorde for eksempel at de ville påberope seg Defense Production Act (DPA) for å øke innenlandsk produksjon av «essensielle medisiner». DPA, et tiltak fra den kalde krigen, ble også brukt av president Trump i 2020 for å tvinge kjøttpakkeanlegg til å holde seg åpne [engelsk tekst] under pandemien – en av de få utøvende ordrene fra Trump-tiden som Biden ikke opphevet.

Der han presentere disse tiltakene på rådsmøtet forsøkte Biden å overgå Donald Trumps «Amerika first», og erklærte at Republikanerne ønsket å gå tilbake til «de dårlige gamle dager» da produksjonen ble flyttet utenlands på jakt etter den billigste arbeidskraften. Nå, sa han, «importerer vi ikke noe annet enn det vi ikke lager selv». I realiteten er utviklingen av innenlandsk produksjon basert på å redusere lønnskostnadene så mye som mulig i USA selv.

Biden gjentok også en tidligere falsk påstand om at inflasjonen var forårsaket av manipulasjon fra «utenlandske rederier», i et fortsatt forsøk på å omdirigere sosiale spenninger hjemme utad til en utenlandsk fiende.

Både Bidens tale og pressemeldingen fra Det hvite hus viet betydelig oppmerksomhet til tilgangen til halvlederbrikker, en sentral komponent i alle datamaskiner. Biden advarte for at den amerikanske markedsandelen for halvlederbrikker har falt fra 40 prosent til 10 prosent, og pekte på ei rekke tiltak designet for å stimulere den innenlandske produksjonen.

Det store flertallet av verdens halvlederbrikker kommer fra den asiatiske øya Taiwan. USA prøver bevisst å oppildne til krig med Kina over Taiwan ved å seile destroyere gjennom Taiwan-stredet [engelsk tekst] og å støtte de mest haukete fraksjonene i det taiwanske politiske etablissementet. En høytstående amerikansk general spådde nylig at en slik krig, som ville involvere et stort antall amerikanske tropper, kan bryte ut i løpet av de to neste årene.

Moderne Taiwan, formelt kjent som Republikken Kina, ble grunnlagt av de USA-støttede krigsherrene som tapte den kinesiske borgerkrigen i 1949, og som deretter evakuerte til øya under beskyttelse av den amerikanske marinen. Kina anser Taiwan som en opprørsprovins, og Washingtons overgang på 1970-tallet til å anerkjenne Folkerepublikken Kina som den eneste legitime regjeringen i hele Kina var grunnlaget for normaliseringen av relasjonene med fastlandet. Denne politikken er nå så godt som forlatt ettersom USA beveger seg for å gjenopprette formelle tilknytninger til Taiwan og erklærer seg beredt til å sende amerikanske tropper og skip i tilfelle krig.

USA har, med andre ord, som mål å beskytte tilgangen til denne nøkkelressursen, som ville bli avskåret i tilfelle en krig de bevisst oppildner til. På samme måte understreket Det hvite hus også nye tiltak for å sikre forsyningen av kunstgjødsel, som Ukraina og Russland er to av verdens største produsenter av.

Andre tiltak levner ingen tvil om det militære formålet med politikken som helhet. Ett slikt tiltak er en ny Nasjonal forsvarsindustristrategi, som Det hvite hus hevder kommer på toppen av $ 714 millioner i investeringer i år i Forsvarsproduksjonsloven. Regjeringen vil også lage et nytt kartleggingsverktøy for forsyningskjeden «for å analysere leverandørdata for 110 våpensystemer», som også vil bli brukt «for å utvikle forsvarsindustribaserte krigsspillscenarioer for å identifisere sårbarheter og utvikle avbøtende strategier».

Utvilsomt er en faktor bak det nye verktøyet bekymring over voksende støtte til arbeidskamp for å stoppe tilførselen av våpen til Israel.

Det hvite hus skryter også av andre nye «på tvers-av-regjeringensdatadelingsfunksjoner for forsyningskjedene» som kan brukes til å «koordinere en mer fullstendig, kritisk overvåkingsfunksjon for hele regjeringen». Noen av disse verktøyene ville utnytte nye kunstig intelligens-teknologier, ifølge pressemeldingen.

Foruroligende uttaler pressemeldingen også at departmentet for hjemlandssikkerhet etablerer et nytt «Supply Chain Resilience Center» som med «nærtidsprioriteringer» inkluderer «adressering av forsyningskjederisikoer som følge av trusler og sårbarheter inne på amerikanske havneanlegg [uthevelse tillagt].»

Ordvalget – trusler «inne på» amerikanske havneanlegg - er ikke tilfeldig. Det betyr at dette senteret er innrettet for å forhindre arbeidsstans, som de havnearbeidere på vestkysten utførte det siste året [engelsk tekst], i strid med fagforeningsbyråkratiet som samarbeidet med Biden-administrasjonen for å holde arbeiderne i arbeid uten ny kontrakt. Andre betydelige demonstrasjoner har midlertidig stoppet arbeidet på havna, inkludert uavhengige lastebilsjåførers protester i fjor [engelsk tekst] i California, og demonstrasjoner tidligere denne måneden for å forhindre et skip som fraktet våpen til Israel [engelsk tekst] fra å forlate havna i Oakland.

De nye tiltakene må tas som en advarsel om at forberedelsene til nye, katastrofale kriger er langt mer framskredne enn hva offentligheten har blitt informert om. De må stoppes av en bevegelse av arbeiderklassen, som vil bli tvunget til å bære byrdene, som alltid, både i form av penger og menneskeliv.