Den amerikanske luftvåpengeneralen Michael Minihan spådde i klartekst i et internt notat lekket til media denne uka at USA innen 2025 vil være i krig med Kina over Taiwan, og han beordret hans befal til å gjøre deres detaljerte forberedelser.
General Mike Minihan erklærte at «min magefølelse forteller meg vi vil slåss i 2025,» der han hevdet at presidentvalg i USA og på Taiwan i 2024 ville besørge Kina anledning til å handle. I virkelighetens verden er det amerikansk imperialisme som egger Beijing til krig over Taiwan og som aktivt planlegger og forbereder for krig mot Kina, som resten av Minihans notat tydelig viser.
Notatet fortsetter: «Vi anvendte 2022 til å legge fundamentet for seier. Vi vil anvende 2023 for å bygge skarpe operative trekk på dette fundamentet. Dersom dere vil vite hvordan det operasjonelle trekket jeg forlanger ser ut, se da på hva Total Force Team Charleston gjorde i januar.»
Minihan er en firestjerners-general med ansvar for det amerikanske luftforsvarets Air Mobility Command (AMC), som har tilsyn med US Air Force’s enorme flåte av transport- og drivstoff-fly, og et personell på rundt 110 000 tropper. Hans notat forlangte opptrappet trening og øvelser.
To dusin transportfly av typen C-17 Globemaster III lettet 5. januar fra Joint Base Charleston, i det som ble regnet som den største lanseringen noensinne av disse enorme transportflyene fra én enkelt flybase. Drillen var del av en øvelse som involverte luftvåpenet, hæren og marinesoldater på tvers av hele USAs sørøst, og inkluderte nesten 60 fly, medregnet F-16-jagerfly.
Minihan beordret hans befal: «Gå raskere. Stepp opp beredskapen, integrasjonen og vår egen og Joint Force’s smidighet til å avskrekke, og om nødvendig, til å beseire Kina. Dette er det første av åtte månedlige direktiver fra min side.» Han erklærte at målet er «et befestet, beredt, integrert og smidig Joint Force Maneuver Team, beredt til å slåss og vinne på innsiden av den første øykjeden.»
Den første øykjeden er beliggende utenfor det kinesiske fastlandet i Øst-Asia, og strekker seg fra Japan til Taiwan og Filippinene. Dette er et nøkkelelement i USAs strategiske planlegging for krig med Kina. Kontroll over den første øykjeden vil hemme inn kinesiske fly og skip, og bane vei for en marineblokade av Kina, og sette scenen for et massivt missil- og luftangrep på fastlands-Kina, som forutsatt i Pentagons AirSea Battle-strategi.
Minihans notat er ikke ei generell retningslinje, men inneholdt spesifikke ordrer som skulle videre utdypes, og bli møtt, måned for måned. I februar skal alt AMC-personell med våpenkvalifikasjoner kunne «skyte et magasin inn i et 7-metersmål, med den fulle forståelse at dødelighet uten anger betyr mest. Sikt på hodet.» I løpet av mars skal alt AMC-personell besørge deres juridiske og familiemessige anliggender – med andre ord, være beredt til utplassering på et øyeblikks varsel.
Minihan tjenestegjorde, før han ble installert som toppsjef for Air Mobility Command, i nøkkelstillinger i USAs region Indo-Pacific Command, blant annet fra september 2019 til august 2021 som nestkommanderende.
USAs region Indo-Pacific Command, kommandosentralen for Det indiske hav-Stillehavet, som vil utgjøre frontlinja i en amerikansk krig med Kina, er den største av det amerikanske militærets kommandosentraler, med et personell på rundt 375 000 tropper. Som del av president Obamas «pivot to Asia» mot Kina [‘vippa til Asia’], skulle 60 prosent av det amerikanske militærets luft- og marineressurser innen 2020 utplasseres til regionen Det indiske hav-Stillehavet.
Mens Minihans interne notat gjør det klart og utvetydelig hva Washingtons agenda for krig er, er han ikke en isolert framfusende einstøing [‘a maverick’] innen det amerikanske militæret, til tross for hans entydige språkformuleringer. Admiral Phil Davidson forutså i 2021 krig med Kina over Taiwan innen 2027, da han var i ferd med å trekke seg som sjef for Indo-Pacific Command. Hans forutsigelser omtales i amerikanske strategiske kretser som «Davidsons tidsvindu».
Admiral Mike Gilday, den amerikanske marinens øverste offiser, sa i oktober i fjor at hans styrker mer presserende måtte forberede seg på «et 2022-tidsvindu eller potensielt et 2023-tidsvindu. Jeg kan ikke utelukke det. Jeg mener overhodet ikke å være alarmerende ved å si dette, det er bare det at vi ikke kan ønske det vekk.»
En ikke-navngitt offisiell amerikansk embetsrepresentant for USAs forsvarsdepartement avfeide i kommentarer til media Minihan-memoet som «ikke-representativt for departementets syn på Kina». Pentagon-talsmannen, brigadegeneral Patrick Ryder, gjentok sist fredag at USAs nasjonale forsvarsstrategi identifiserer Kina som «tempo-utfordringen» – med andre ord, den viktigste trusselen mot USAs globale dominans – selv om han ikke kom med noen spesifikke spådommer.
Det er hevet over enhver tvil at Biden-administrasjonen, der den samtidig eskalerer USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, også i rasende fart forbereder seg for krig med Kina. Ikke bare konsoliderer den sine egne militærstyrker i regionen Det indiske hav-Stillehavet, men forsterker også dens militærallianser og strategiske partnerskap i hele regionen.
Washington anser krigen i Ukraina som opptakten til krig med Kina over Taiwan. USA undergraver bevisst Ett Kina-politikken, som de facto erkjenner Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan. Med dét provoserer Washington bevisst fram en kinesisk militæraksjon, og kalkulerer at en krig over Taiwan, som USA tungt bevæpner, vil svekke og destabilisere det kinesiske regimet.
Den akselererende krigen med Russland og forberedelsene til krig med Kina – begge atomvåpenmakter – bevitner den amerikanske imperialismens utrolige hensynsløshet der den forfølger sine geostrategiske mål for å dominere den enorme eurasiske landmassen, og alle dens menneskelige og materielle ressurser. Viljen til å risikere en nukleær katastrofe understreker samtidig også dybden av den økonomiske og sosiale krisa den global kapitalismen konfronterer, og frykten innen USAs styringskretser for at klassekampen skal gjenoppstå.
Minihans notat er nok en indikasjon på krigstidsplanen Pentagon opererer etter. Generalen karakteriserer selv den hensynsløsheten og blodtørsten som er inngrodd i det amerikanske militærets øverste kommando, etter tre tiår med kriminelle kriger og militære intervensjoner i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia.
Minihan slapp fra seg en skingrende advarsel om krig med Kina i en hovedtale til en større romfartskonvensjon i september i fjor. «Vi er ikke beredt til å utkjempe og vinne innenfor den første øykjeden, men det vil vi være innen ett år,» sa han. Som det ble rapportert av Task and Purpose: «Minihan er langt fra den første taleren på en embetsdekkende konferanse som advarer om trusselen fra Kina, og at det haster med å møte den.»
Minihan fortalte gjentatte ganger forsamlingen, som besto av rundt 16 000 registranter, deriblant luftfartsdirektørerer og høyt rangerte generaler, at dødelighet var avgjørende – drepe eller bli drept. Han skrøyt av at «haugen av vår nasjons døde fiender, dén haugen er den største som ligger foran USAs luftvåpen». Der han frydet seg over evnen til ustraffet å kunne drepe, erklærte han: «Dødelighet er viktigst. Når du kan drepe din fiende da er enhver del av ditt liv bedre. Maten din smaker bedre. Ditt ekteskapet er sterkere.»
Sånn er de amerikanske militærlederne. De har ingen betenkeligheter med å ofre millioners liv i kriger for å fremme amerikansk imperialismes rovgriske geopolitiske og økonomiske ambisjoner.