I nok et trekk fra USAs side for å avslutte ett-Kina-politikken som i flere tiår har styrt landets relasjoner med Kina, skal House Speaker Nancy Pelosi neste måned besøke Taiwan, rapporterte Financial Times.
Som del av ett-Kina-politikken har USA ikke hatt noen formelle diplomatiske bånd til Taiwan, og amerikanske embetsrepresentanter på høyt nivå har ikke besøkt territoriet. Trump-administrasjonen gikk i gang med systematisk å demontere denne politikken, og sendte i 2020 Alex Azar, minister for helse og sosaltjenester, til Taiwan. Azar var på den tiden den høyest rangerte amerikanske embetsrepresentanten til å besøkte Taiwan på flere tiår.
Pelosi er imidlertid nummer to i rekkefølgen etter USAs president, og vil bli den høyest profilerte amerikanske embetsrepresentanten til å besøke Taiwan på over to tiår.
Kinas utenriksdepartement lovet å respondere på Pelosis besøk med «resolutte og sterke tiltak».
Det kinesiske utenriksdepartementets talsperson, Zhao Lijian, sa: «Dersom USA insisterer på å gå fram med dette, da vil Kina måtte treffe faste og kraftfulle tiltak for å forsvare sin nasjonale suverenitet og territorielle integritet.»
Den kinesiske avisa Global Times, som taler for betydelige fraksjoner innen den kinesiske staten og militæret, responderte på det planlagte besøket ved å erklære at responsen fra Kina ville bli «militær, men også strategisk».
Avisa siterte Hu Xijin, dens tidligere sjefredaktør, for å ha foreslått at Kina «burde sende militærfly for å ledsage Pelosis fly der det komme inn over øya Taiwan, og fly over flyplassen der Pelosi lander, for deretter å fly fra øya og tilbake til fastlandet».
Han la til: «Når Kina sender PLA-fly til å fly over øya, må vi være fullt forberedt på en fullskala militær konfrontasjon.»
Han fortsatte: «Dersom det taiwanske militæret våger å åpne ild mot PLA-fly, da vil taiwanske militærfly bli skutt ned, og taiwanske militærbaser vil bli ødelagt. Så dersom amerikanske og taiwanske myndigheter ønsker total krig, da vil tiden for Taiwans frigjøring komme.»
USAs president Joe Biden har indikert at skulle en slik konflikt bryte ut, da ville USA gå til krig med Kina.
Spurt i mai om USA ville bruke makt for å forsvare Taiwan, svarte Biden: «Ja ... Det er den forpliktelsen vi har gjort.» Da han ble stilt det samme spørsmålet i oktober i fjor, svarte Biden: «Ja, vi har en forpliktelse til å gjøre det.»
Den kinesiske siden har også uttrykt sin vilje til å gå til krig over Taiwan. Kinas forsvarsminister Wei Fenghe sa i forrige måned til amerikanske embetsrepresentanter under [den sør-asiatiske sikkerhetskonferansen] Shangri-La Dialogue i Singapore: «Dersom noen våger å løsrive Taiwan fra Kina, da vil vi ikke nøle med å slåss, og vi vil slåss uansett kostnaden».
Men Pelosis planlagte besøk er bare det mest provoserende av ei rekke trekk som er ment massivt å eskalere den amerikanske konflikten med Kina.
Pentagon kunngjorde fredag at utenriksdepartementet hadde godkjent et salg av amerikanske våpen til Taiwan for mer enn $ 100 millioner, og Kina har forlangt at USA kansellerer salget.
Den amerikanske destroyeren USS Benfold, av typen Arleigh-Burke, gjennomførte mandag en navigasjonsfrihetseksersis og seilte gjennom Taiwanstredet, som utløste fordømmelse fra Beijing.
Vesentlige amerikanske og globale selskaper har allerede begynt å prise inn oddsen for en fullskala krig mellom de to atomvåpenmaktene. I en artikkel i Financial Times med overskriften «Selskapsskjelvinger på vei opp, over Taiwan og Kina», refererer avisa selskapsrisikoanalyse som setter oddsen for krig i nær framtid til én av fem.
FT skriver: «Konsulenter og Kina-eksperter i USA har sett ei bølge av forespørsler om orienteringer siden krigen i Ukraina begynte, som Financial Times rapporterte i forrige uke. Etterspørselen etter politisk risikoforsikring over potensiell konflikt i Taiwanstredet stiger også skarpt, ifølge rapporter.»
FT siterte en «direktør i et vestlig teknologiselskap» for å ha sagt: «Hovedlærdommen fra Ukraina er at vesten vil ramme en aggressor med svært betydelige sanksjoner. Anvend det vi har sett i Russland på Kina, og du har Armageddon [dvs. Ragnarokk] for den kinesiske økonomien, og for den globale økonomien.»
Biden-administrasjonens hensynsløse bestrebelser for å oppildne konflikten mellom USA og Kina har ført til advarsler fra tidligere utenriksminister Henry Kissinger, som i et intervju sa til Bloomberg: «Biden og tidligere administrasjoner har blitt for mye påvirket av de innenlandske aspektene hva angår synet på Kina,» og han la til at det å forhindre «kinesisk ... hegemoni» ikke er «noe som kan oppnås ved endeløse konfrontasjoner».
Tidligere advarte Kissinger for at konflikten mellom USA og Kina risikerer å utløse en global «katastrofe sammenlignbar med den første verdenskrig».
Den massive eskaleringen av spenningene med Kina kommer som bakteppe for den fortsatte eskaleringen av USAs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Ukrainas viseforsvarsminister, Vladimir Gavrilov, lovet under et besøk i Storbritannia å bruke tunge våpen levert av USA for å ødelegge den russiske Svartehavsflåten, og gjenerobre Krim.
«Vi mottar kapasiteter og evner for å angripe skip, og før eller siden vil vi målrette flåten. Det er uunngåelig, fordi vi må garantere vårt folks sikkerhet,» sa han. «Russland vil måtte forlate Krim dersom de ønsker å eksistere som et land,» insisterte Gavrilov.
Samtidig som Biden-administrasjonen oversvømmer Ukraina med våpen i USAs stedfortrederkrig med Russland, truer den nå med å åpne opp en ny front i det som i tiltakende grad er en verdensomspennende konflikt.