Julian Assange har for første gang fått utstedt en formell utleveringsordre. Saken er nå sendt til den britiske innenriksministeren Priti Patel som vil gi den endelige kvitteringen på om hvorvidt WikiLeaks-grunnleggeren skal sendes til USA.

Assange blir forfulgt for anklager i henhold til USAs Spionasjelov, med en potensiell livstidsdom for hans arbeid som journalist, der han avslørte krigsforbrytelser, grove menneskerettighetsbrudd og diplomatiske intriger begått av USA og landets allierte.

En kort høring fant sted i Westminster Magistrates’ Court onsdag morgen, der rettsfullmektig [Chief Magistrate] Paul Goldspring forklarte: «Jeg er juridisk forpliktet til å sende din sak til innenriksministeren for en beslutning om hvorvidt du skal utleveres eller ikke.»

Goldspring ble beordret til å treffe denne beslutningen av Høyesterett (High Court), som i desember i fjor opprettholdt en amerikansk anke mot den opprinnelige rettskjennelsen om ikke å utlevere. Den opprinnelige rettskjennelsen ble fattet på det strengt begrensede grunnlaget at det å utlevere ham ville være undertrykkende gitt Assanges mentale helse og risikoen for selvmord. Høyesterett mente forsikringer fra USA om hans behandling, avslørt som verdiløs av hans advokater, fjernet denne risikon, og påla den lavere rettsinstansen (Magistrates’ Court) å omgjøre sin beslutning.

Assanges juridiske team forsøkte å utfordre denne kjennelsen for Storbritannias høyeste rettsinstans Supreme Court, men ble avvist, til tross for at den lavere rettsinnstansen High Court bekreftet at de hadde tatt opp et «lovpunkt av offentlig betydning».

I henhold til Utleveringsloven (2003) som styrer prosessen, har Assange nå fire uker på seg (til 18. mai) til å komme med uttalelser til Patel før hennes beslutning kunngjøres, der han i løpet av denne perioden fortsatt vil være varetektsfengslet i Londons høysikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, der han har nå blitt holdt i mer enn tre år.

Denne beslutningen er avgjort på forhånd. Patel, som utfører regjeringens autoritære agenda med en gangsters opptreden og en sann sadists tilfredshet, vil ikke kunne nyte noe bedre enn å overlevere Assange til USA. Hun er en ledende figur i et Brexiteer-kabinett med en utenrikspolitikk basert på en slavisk forpliktelse til en allianse med Washington, for å betjene britisk imperialismes interesser. Hennes boss, statsminister Boris Johnson, gratulerte i hans daværende egenskap som utenriksminister politiet med deres illegale pågripelse av Assange i hans asyl i den ecuadorianske ambassaden i London, i april 2019.

Assanges juridiske team hadde forberedt en omfattende ankesak mot utleveringen, som Goldspring i går bekreftet «ikke vil bli hørt før innenriksministeren har truffet hennes beslutning i henhold til Loven». World Socialist Web Site oppsummerte ankens hovedpunkter i en tidligere artikkel:

«Han team hevder at Assanges utlevering blir ulovlig søkt for et politisk lovbrudd, forbudt av utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia; en misaktelse av behørig rettsprosess; brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens Artikkel 3 (umenneskelig og nedverdigende behandling), Artikkel 5 (urettmessig forvaring), Artikkel 6 (nekting av en rettferdig rettergang), Artikkel 7 (tilbakevirkende rettsvirkning) og Artikkel 10 (ytringsfrihet); basert på en feilaktig framstilling av fakta; og forfølgelse av overordnede politiske motiver.»

Det er ingen garanti for at den britiske Høyesterett (High Court) vil si seg villig til å høre denne anken – en fare som gjøres mer bekymringsfull av den høyere rettsinnstansen Supreme Court’s handlinger. Assange kan derfor om litt over en måned være ombord på et fly til USA.

Assanges kone Stella Moris – de ble gift i Belmarsh fengsel forrige måned – kommenterte i en kort tale utenfor retten: «I dag var en formalitet, men jeg ble likevel ytterst kvalm av det som fant sted. En rettsfullmektig [‘magistrate’] som signerer en ordre om å sende Julian til USA. Storbritannia har ingen forpliktelse til å utlevere Julian Assange til USA. Faktisk er landet av sine internasjonale forpliktelser pålagt å stoppe denne utleveringen.»

WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson sa: «For 16 måneder siden bestemte denne retten at å utlevere Assange ville være en risiko for hans liv, ville være en dødsdom. Nå har denne domstolen blitt beordret til å avsi den dødsdommen.»

Den klare og nåværende faren for Assanges liv gjør det mer presserende nødvendig å vurdere hvilken type kampanje som må føres til hans forsvar.

Til stede utenfor retten var også Jeremy Corbyn, tidligere partileder for Labour Party. Han sa til de samlede at han håpet Patel ville «reflektere over viktigheten av hennes embete, over viktigheten av beslutningen hun er pålagt å treffe ... reflekterer over, hva er et demokrati annet enn journalisters evne til å gjøre deres jobb, å stille politikere og de som tar beslutninger de sterke spørsmålene? Hva er et demokrati annet enn å beskytte denne retten til å ytre seg, denne retten til å vite, denne retten til å samles, denne retten til å være en aktivist?»

En slik appell vil falle på døve ører. Patels syn på demokratiske rettigheter er ingen hemmelighet; de er der for alle å se, i den grusomt reaksjonære loven om Nasjonalitet og grenser og loven om Politi, kriminalitet, straffeutmåling og domstoler, som nå går gjennom parlamentets kamre under hennes myndighet. Hun fører nå tilsyn med planene om å skysse asylsøkere til Rwanda.

Assanges støttespillere må avvise Corbyns søvndyssende hypnose, og i denne tolvte timen vende seg til byggingen av en massebevegelse i den internasjonale arbeiderklassen, da bare den kan tvinge fram hans løslatelse fra hans voktere.

Enten WikiLeaks-grunnleggeren blir innvilget hans anke, eller om saken når USA, substansen i den amerikanske regjeringens grunnløse og reaksjonære påstander vil bli avslørt i retten – Høyesterett i Storbritannia, eller for storjuryen som er nedsatt i USA.

Kampen for Assanges frihet betyr å politisk utfordre ikke bare Tory-regjeringen og Biden-administrasjonen, men alle dem som har jobbet for å pålegge hans isolasjon. I Storbritannia omfatter dette Labour Party, fagforeningene og det brede miljøet av det pseudo-venstre, identitetspolitikk og liberale organisasjoner, og publikasjoner som Guardian, som meldte seg med i kampanjen av bakvaskelser mot ham. Saken må på nytt tas opp blant de millioner av arbeidere og ungdommer internasjonalt som ser på Assange som en helt, for det standpunktet han har inntatt mot krigsforbrytelsene begått av USA og landets allierte.

Under betingelser der NATO-maktene eskalerer deres de facto krig med Russland i Ukraina, kaster milliarder av mennesker ut i alvorlig økonomisk nød og sult, og truer med en tredje verdenskrig utkjempet med atomvåpen, er Assanges opposisjon mot krig og forpliktelse til sannheten og en journalistikk fri fra statlig innordning mer nødvendig enn noen gang. Forsvaret av WikiLeaks-grunnleggeren er en vesentlig front i kampen mot sensur og propagandaen som betjener pådriveren for krig.

World Socialist Web Site og Socialist Equality Parties lover å fordoble deres innsats for å bygge denne kampanjen som del av en bredere kamp for en sosialistisk bevegelse mot krig.