[O. anm.: Denne teksten ble publisert tidlig i dag, før bekjentgjøring av beslutning om at Assange er innvilget rett til å anke desember-beslutningen fra samme rettsinstans, som aksepterte USAs anke og aksepterte utlevering. UK Supreme Court skal nå høre Assanges anke. Teksten utdyper de videre mulige forløp.]

UK High Court skal mandag kl. 10:45 britisk tid bekjentgjøre om WikiLeaks-utgiveren Julian Assange får rett til å utfordre desember-avgjørelsen fra UK High Court som tillot hans utlevering til USA.

Dommen i desember vakte ombredt sjokk og harme. High Court opprettholdt en amerikansk anke mot en tidligere kjennelse fra Magistrates Court, som blokkerte for utlevering med snevre helsemessige begrunnelser. High Court fattet dens beslutning, til tross for at retten godtok bevis for Assanges prekært utsatte fysiske og psykiske helsetilstand. Retten bestred heller ikke sannsynligheten for at betingelsene han ville bli utsatt for i USA, som diskutert gjennom hele den foregående rettsprosessen, med stor sannsynlighet ville resultere i hans død ved selvmord.

Rettsbeslutningen i desember var i overveldende grad basert på angivelige amerikanske forsikringer, utstedt måneder etter at fristene hadde utløpt, for at Assanges betingelser i et amerikansk fengsel ikke ville være så ille som det tidligere var akseptert. Med forbehold og smutthull brede nok til å kjøre en lastebil gjennom hevdet de amerikanske forsikringene at Assange ikke ville bli holdt under Special Administrative Measures (SAMs), et regime med total isolasjon, som dem som er dømt for terroristforbrytelser, sammen med narkobaroner og vesentlige seriemordere, noen ganger blir utsatt for i føderalt fengsel.

Dommerne i High Court fant at den første rettsinstansen Magistrates Court burde ha anmodet om slike forsikringer før den fattet sin beslutning.

De diplomatiske anmerkningene som USA først presenterte etter at saken hadde blitt beseiret, var en «høytidelig forsikring fra én stat til en annen,» erklærte High Court. «Generelle meningsuttalelser som reiser spørsmål ved USAs gode intensjoner [‘good faith’] fra dem som ikke etablerer noen relevant ekspertise for å avgi en slik formening, er ikke av mer verdi enn en journalistisk oppfatning hentet med et internettsøk,» uttalte dommerne.

Kjennelsen var bare den mest obskøne i en ti-år-lang litani av overgrep, der det britiske rettsvesenet har gjort alt for å tilrettelegge for USAs forsøk på å ødelegge Assange, for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

Bortsett fra dens flere tiår lange historikk for løgner og skitne triks hadde amerikansk imperialismes «good faith» i Assange-saken blitt avslørt på den mest billedlige måten en måned før High Court’s rettskjennelse.

Yahoo! News avslørte, basert på uttalelser fra 30 tidligere amerikanske embetsrepresentanter, at Trump-administrasjonen og Central Intelligence Agency (CIA) i 2017 hadde diskutert kidnapping eller attentat mot Assange, da han var politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade. Den amerikanske tiltalen var først tenkt som et pseudo-juridisk dekke for en evt. CIA-rendition, dvs. en utenomrettslig overlevering, eller med rene ord en kidnapping.

Denne tiltalens karakter, som en fabrikkering kokt sammen av påstander fra spioner og kriminelle, ble bevist i juni 2021. Sigurdur «Siggi» Thordarson, med en vitneforklaring som fortsatt utgjør en avgjørende del av tiltalen, innrømmet at alle hans materielle anklager mot Assange var løgner framsatt i bytte mot hans egen immunitet lovet av amerikanske påtalemyndigheter. USAs stjernevitne er på Island angivelig tiltalt for anklager om svindel, etter å ha vært dømt for overgrep mot mindreårige og for underslagsforbrytelser før hans siste kollaborering med den amerikanske regjeringen.

De amerikanske forsikringene ble dermed akseptert som «good faith», til tross for at de kom fra en regjering som gjentatte ganger hadde løyet og brutt internasjonal lov gjennom hele deres jakt på Assange.

Stella Moris, Assanges forlovede og selv en internasjonal advokat, la tidlig i dag [ør dagens nyheter] ut en uttalelse på Twitter, der hun skisserte noen av elementene i grunnlaget for WikiLeaks-gründerens anke.

«Spørsmål oppstår om rettferdigheten i å la USA vente inntil de hadde tapt under bevisføringen (den primære utleveringshøringen for Magistrates Court, som #Assange vant), til å introdusere ‘diplomatiske forsikringer’ da USA anket sitt nederlag,» skrev Moris.

«I Julians tilfelle har dette ekstreme konsekvenser fordi de såkalte ‘forsikringene’ inneholder klausuler som tillater USA ensidig å reversere ‘forsikringene’, så det ville føre til det stikk motsatte resultat av å utsette #Assange for ekstreme betingelser.» Forsikringene hevder at Assange kan bli satt under spesielle administrative tiltak (SAMs) av ei rekke årsaker.

«Alt han har sagt eller gjort, offentlig eller privat, siden den 6. februar 2021, kan brukes av den amerikanske regjeringen for å ‘berettige’ behandling som britiske domstoler har fastslått vil utgjøre en alvorlig risiko for å drepe ham,» skrev Moris. «Uttrykk eller handlinger som vil utløse en slik vurdering for å ‘berettige’ den ekstreme behandlingen, er bokstavelig talt hva som helst. For eksempel, dersom Julian #Assange sa til meg: ‘Jeg tror fortsatt på ytringsfrihet’ eller: ‘Jeg misliker måten CIA konspirerte for å myrde meg.’»

For å fullføre det orwellske bildet, «CIA er det primære agenturet som er ansvarlig for å treffe avgjørelsen om hvorvidt de, etter deres subjektive vurdering, skal konkludere med at Julian skal plasseres i isolasjon eller SAMs, eller Guantanamo-lignende isolasjonsbetingelser, eller i det hardeste fengselet i USA, i ADX.» Med andre ord, de som planla Assanges attentat skal kontrollere hans fengselsbetingelser i USA.

Rent juridisk skulle den amerikanske utleveringsforespørselen vært kastet ut for lenge siden, som en beryktet fabrikkering, med de ansvarlige selv satt under tiltale. Assanges ankegrunnlag må tillates, selve anken må opprettholdes, og han må besørges hans frihet umiddelbart.

Men det siste tiårets erfaringer, og spesielt de tre siste årene med den britiske statens internering av Assange, viser at ingen tiltro kan settes til rettsvesenet. Dets aktiviteter har fulgt en pervers lov av omvendt proporsjonalitet. Jo mer USA-saken har blitt avslørt som en kriminell operasjon, utført av en lovløs gangsterstat, jo mer har det britiske rettsvesenet presentert utleveringsforespørselen som en «høytidelig» prosedyre som involverer en ytterst forsvarlig prosess.

Dersom domstolen avgjør i Assanges favør vil det bli berammet en høring for UK Supreme Court om de rettspunktene han utfordrer relatert forsikringene. Dersom den avviser ankeforespørselen, returneres utleveringsbegjæringen til [den første rettsinstansen] Magistrates Court, for deretter å overføres til den britiske innenriksministeren Priti Patel. Dersom hun opprettholder utleveringen, kan Assanges advokater søke en anke på sakens materielle punkter, inkludert angrepet på pressefriheten og bruddet av forbudet mot utlevering for politiske lovovertredelser.

Magistrates Court, det eneste forum der disse anliggendene har blitt hørt, stadfestet de omfattende amerikanske angrepene på demokratiske rettigheter som ligger i en stats forsøk på å straffeforfølge en journalist for å ha publisert sann informasjon om dens ulovlige aktiviteter.

Til tross for at saken mot ham er fullstendig diskreditert står Assange overfor utsiktene enten av en utlevering, eller ytterligere år i fengsel mens de forskjellige ankene arbeider seg gjennom domstolene. Uansett det endelige utfallet, amerikanske og britiske myndigheter anvender effektivt sett «lawfare» for å ødelegge hans liv og sikre hans varetekt på ubestemt tid, selv om Assange ikke er dømt for noen forbrytelse.

Han forblir fengslet i det maksimalt sikre Belmarsh Prison, kalt Storbritannias Guantanamo Bay. Der den britiske regjeringen tillater massespredning av omikron, i denne hittil siste fasen av dens morderiske politikk for «flokkimmunitet», har fengselet angivelig blitt rammet av flere Covid-utbrudd. Assange er utsatt for en stor fare for å bukke under for viruset, på grunn av hans skjøre helse. De gjentatte fengselsnedstengningene har forsterket hans isolering.

Det er nå udiskutabelt at Assanges frihet og en slutt på hans forfølgelse avhenger av en politisk bevegelse av arbeiderklassen. Alle regjeringer, offisielle partier og selskapsmedier i USA, Storbritannia og Australia er involvert i angrepene på hans juridiske og demokratiske rettigheter. Disse regjeringene er i krig med deres befolkninger, billedliggjort av deres pandemipolitikk basert på profitt-over-liv. Det er til den voksende sosiale og politiske motstanden, som denne politiske orienteringen framprovoserer blant arbeidende mennesker, at forsvarerne for Assange og demokratiske rettigheter må vende seg.