Høyesterett i Storbritannia – UK Supreme Court – har nektet å høre WikiLeaks-grunnlegger Julian Assanges anke mot avgjørelsen fra den lavere rettsinstansen High Court, som beordrer hans utlevering til USA for å møte anklager i henhold til den amerikanske spionasjeloven – Espionage Act. Saken vil nå bli oversendt til innenriksminister Priti Patel for at hun skal treffe den endelige beslutningen, med mindre Assanges juridiske team fremmer ytterligere anker.

Assange har fire uker på seg til å sende inn hans formidlinger til Patel, som tilsvarer det å be djevelen om nåde. Han kan også forsøke å kryss-anke den opprinnelige rettsbeslutningen truffet av den første rettsinstansen som behandlet hans sak – Magistrates Court – og tok side for den amerikanske regjeringens utleveringsbegjæring på hvert punkt unntatt ett, som var av medisinske grunner – som USA nå med hell har fått omgjort.

Hans advokater skisserte grunnlaget for en slik anke i april i fjor, der det står som en tiltale av det pseudo-juridiske narrespillet den heroiske journalisten har vært utsatt for. De argumenterer at Assanges utlevering blir illegalt søkt for et politisk lovbrudd, som er forbudt i henhold til utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia; er et overtramp mot en behørig rettsprosess; er i strid med Artikkel 3 (umenneskelig og nedverdigende behandling), Artikkel 5 (urettmessig forvaring), Artikkel 6 (benektelse av en rettferdig rettsprosess), Artikkel 7 (tilbakevirkende justis) og Artikkel 10 (ytringsfriheten) i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (ECHR); basert på en feilaktig framstilling av fakta; og at han blir forfulgt av høyere politiske motiver.

Assanges juridiske team har også indikert at de vil kunne forfølge en anke for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen – European Court of Human Rights.

Assanges liv er i alvorlig fare. Ingen av ankene vil sannsynligvis bli innvilget, og ikke engang at slike formelle juridiske rettigheter og prosesser vil videreføres kan betraktes som sikkert. Assanges rettsforfølgelse har alltid vært den «legale» fortsettelsen av en lovløs attentat-og-overlevering-operasjon organisert av CIA, for å få brakt Assange til taushet for godt, på en eller annen måte.

Tidslinja har nå blitt dramatisk akselerert. Høyesterettsavgjørelsen kom helt plutselig, uten noen forutgående kunngjøring. At retten sågar nektet å høre Assanges sak er høyst uvanlig. Den lavere rettsinstansen High Court bekreftet 24. januar at et «lovpunkt av offentlig betydning» hadde blitt reist av Assange, hvilket vanligvis får Høyesterett til å vurdere anken.

Det aktuelle lovpunktet var: «Under hvilke omstendigheter kan en ankedomstol motta forsikringer fra en anmodende stat, som ikke var framlagt for rettens første instans.» Selv på dette begrensede grunnlaget ble saken ansett verdig undersøkelse av High Court og juridiske eksperter på området.

WikiLeaks refererte i forrige måned en rapport om saken fra det høyt aktede London-advokatforetaket Bindmans, som bemerket: «Juridiske aktører i utleveringssaker ønsker i stor grad Høyesteretts veiledning på dette punktet velkomment, da seine forsikringer designet for å lindre domstolens bekymringer om menneskerettighetsbrudd etter utlevering har blitt et svært omstridt anliggende, spesielt når de innleveres av stater med egen dårlig historikk for menneskerettigheter.»

Etter å ha fått anledningen til å gå gjennom trinnene og anvende Høyesteretts juridiske imprimatur for det som, effektivt sett, er Assanges utenomrettslige overlevering [‘rendition’], avleverte høyesterettsdommerne i stedet et avslag på ei linje: «Retten beordret at tillatelse til å anke avslås, fordi søknaden ikke reiser et diskutabelt rettspunkt.»

Betydningen er klippeklar: Tiden for narrespill er over, Assange må håndteres raskt.

Dette var en beslutning tatt på de høyeste nivåene av den britiske staten, avlevert av presidenten for Høyesterett lord Reed og visepresidenten lord Hodge, sammen med lord Briggs. NATO-Russland-krigen som føres, gjennom proxy-konflikten i Ukraina, som forflytter seg stadig nærmere en direkte militærkonfrontasjon mellom atomvåpenbestykkede stormakter, har utvilsomt kraftig ansporet til handling, og understreker for styringsklassen hvorfor Assange må bli brakt til taushet.

NATOs pådriver til krig med Russland er betinget av en heldekkende propagandaoperasjon, for å skjule imperialistmaktenes rovgriske ambisjoner og for å presentere deres intervensjon som resultatet av humanitær bekymring for det ukrainske folket. Regjeringstalepunkter blir pliktskyldigst gurgle opp av korporative medier, som har åpnet deres opinionssider for en stri strøm av russofobi og oppfordringer til militær eskalering.

Assange har vært fengslet i et tiår, hans helse er ødelagt og hans liv er i fare fordi han er en erklært fiende av denne tilknyttede «journalistikken», og fryktløst har avslørt amerikansk imperialismes og dens alliertes hemningsløse kriminalitet, barbari og dobbelthet. WikiLeaks avslørte massive tall på sivile ofre i Irak og Afghanistan, anvendelsen av tortur og dødsskvadroner i begge land, råskapen praktisert i Guantanamo Bay og USAs sponsing av kupp og korrupsjon over hele verden.

Siden den russiske invasjonen har WikiLeaks’ Twitter-brukerkonto gjentatte ganger lagt ut et videoklipp av et intervju med Assange, der han kommenterer: «Nesten hver eneste krig som har startet de siste femti årene har vært resultatet av medieløgner … befolkningene går ikke villig og med åpne øyne inn i en krig.»

Brukerkontoen har også publisert lenker til hemmelig amerikansk diplomatisk kommunikasjon, som ble anskaffet av WikiLeaks og publisert i 2010. Disse inkluderer en kabel fra 2008, skrevet av nåværende CIA-direktør William Burns, den gangen USAs ambassadør til Russland, der han advarer om Russlands dype strategiske bekymringer over et NATO-medlemskap for Ukraina, og muligheten for en borgerkrig skulle det skje.

En annen tweet lenker til «Et tiår av Russland vs. USA-gasskriger i Europa utlagt i amerikansk ambassadekabel (2008)».

Kritisk tenkning av denne typen, som oppmuntrer til et dypere blikk inn i opprinnelsen til krigen i Ukraina enn bare «Hvem avfyrte det første skuddet», blir nå rutinemessig stemplet som en forrædersk, proPutin 5. kolonnes verk. Assange var faktisk et av de første målene for «Russian Stooge»-heksejakta, ledet av Det demokratiske partiet i USA og avisa Guardian i Storbritannia, i forbindelse med forlangender om at president Donald Trump skulle innta et mer aggressivt standpunkt mot Moskva.

Assanges forfølgelse er, forbi hans rolle som individ, ment som spydspissen for et bredere angrep og tilslag mot opposisjonen i arbeiderklassen mot NATO og mot krig. World Socialist Web Site skrev i forkant av den amerikanske regjeringens vellykkede High Court-anke i oktober i fjor: «Fra starten av har USA og landets allierte forsøkt å ødelegge Assange, både som en advarsel og en presedens for å forhindre seriøs rapportering om imperialismens krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd, diplomatiske intriger og statlig masseovervåking – for å dekke over tidligere forbrytelser, og for å kunne forberede nye.»

Den nye forbrytelsen har tatt form av en kriminell og farlig pågående provokasjon mot Russland, som hadde som formål å provosere fram landets invasjon av Ukraina, og nå risikerer å spinne ut av kontroll i retning av en tredje verdenskrig, utkjempet med atomvåpen. Den internasjonale arbeiderklassen står konfrontert med den presserende viktige nødvendigheten å utvikle en antikrig-massebevegelse i en kamp mot deres kriminelle regjeringer.

Assanges behandling avslører det fullstendige hykleriet i imperialistmaktenes fordømmelser av Putin-regjeringens undertrykkelse av antikrigprotester i Russland. Den beviser at enhver seriøs motstand mot den britiske og amerikanske imperialismens krigsplaner vil bli møtt med de samme brutale metodene.

Den britiske, amerikanske, russiske og verdens arbeiderklasse må nå mobilisere, på et felles sosialistisk perspektiv av klassekamp, for å forsvare demokratiske rettigheter og velte krigshisserne. Kampanjen for å få løslatt Assange er uatskillelig forbundet med denne kampen.