Spanias koalisjonsregjering bestående av Sosialistpartiet (PSOE) og pseudo-venstre-partiet Sumar har entusiastisk feiret Den europeiske unionens (EU) plan for militær opprustning for € 800 milliarder.

Sist torsdag, under EU-kommisjonens ekstraordinære rådsmøte i Brussel, lovet den spanske regjeringen å framskynde sine offisielle forsvarsutgifter for å nå NATO-målet på 2 prosent av BNP før 2029.

Da han ble spurt om dette på en pressekonferanse svarte statsminister Pedro Sánchez i PSOE: «Svaret er ja, og neste uke vil jeg informere alle parlamentariske grupper når jeg møter dem.»

Han la til: «Det er klart at vi alle må gjøre en tidlig innsats forut for 2029.» Sanchez rettferdiggjorde Europas militære opprusting i en skala ikke sett siden 1930-tallet, der han sa: «Alle europeere må

gjøre en innsats for å investere mer, og framfor alt investere bedre med en felles vurdering av Europas sikkerhetsbehov, det er klart at vi må handle.»

Konteksten Sánchez refererte til er en av eskalerende geopolitiske spenninger mellom de europeiske maktene og USA. Washington manøvrerer for å sikre seg Ukrainas sjeldne jordarter og andre strategiske ressurser ved å forhandle fram en avtale med president Vladimir Putin – en avtale som Moskva har indikert også kan gi USA tilgang til russiske eiendeler som langt overgår de i Ukraina.

For de europeiske maktene ville et ukrainsk nederlag representere et alvorlig tilbakeslag, og sementere USAs dominans over viktige mineralforekomster på deres bekostning.

En enda større bekymring for de europeiske maktene er potensialet av en amerikansk-russisk allianse, som de oppfatter som en eksistensiell trussel. De er klar over at president Donald Trump ikke bare ønsker å frakoble Russland fra Kina, men å spille Russland mot EU, som han ikke ser på som en alliert, men en konkurrent. Denne underliggende frykten driver Storbritannia, Frankrike og andre europeiske stater til å vurdere å utplassere tropper til Ukraina, som øker risikoen for direkte militær konfrontasjon med Russland.

Sumar, PSOEs juniorkoalisjonspartner, kjent for å gi mild kritikk av regjeringsbeslutninger for ikke å være nok «venstre» mens det fortsatt lover sin urokkelige lojalitet til koalisjonen, støttet ved denne anledningen ivrig Sánchez’ posisjon.

Etter det eksplosive sammenstøtet i Det hvite hus mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for to uker siden, erklærte Sumar at hendelsen «måtte være en vekker for Europa» og at «i møte med Trump og Putins verden, må Europa snarest bygge sin uavhengighet og sikkerhet». Partiet fordømte også «de imperialistiske ambisjonene til Trump-administrasjonen».

Sumar støtter forberedelsene til at Spania skal ta del i Europas tilbakevending til forfølgelsen av imperialistiske interesser med våpenmakt, selv om det innebærer konflikt ikke bare med Russland, men med amerikansk imperialisme.

Spania mistet i 1898 sine gjenværende kolonier, inkludert Cuba, Puerto Rico, Filippinene og Guam, under den spansk-amerikanske krigen. Under den andre verdenskrigen, selv om Spania under Franco ikke gikk inn i krigen på siden av Nazi-Tyskland og forble offisielt nøytral, besørget det materialer, som wolfram, som var avgjørende for Tysklands våpenindustri.

Franco sendte også en 45 000-stor infanteridivisjon av fascistiske frivillige for å støtte Nazi-Tysklands utryddelseskrig mot Sovjetunionen, den gang en alliert av USA mot tysk imperialisme.

Etter Nazi-Tysklands nederlag flyttet Franco over til Washington. I 1953 signerte Spania Madrid-paktene med USA, der Spania tillot etablering av fire amerikanske militærbaser i bytte mot økonomisk og militær hjelp, og de-facto internasjonal rehabilitering etter år med isolasjon etter den andre verdenskrig. Spania ble integrert i det vestlige forsvarssystemet rettet mot Sovjetunionen uten å bli medlem av NATO.

Etter Francos død i 1975 forsøkte Spania å balansere sin integrering inn i EU, dominert av Frankrike, Tyskland og Storbritannia, og innrette seg etter den USA-ledede NATO-alliansen.

Sumars forsøk på å omforme Spania og Europas militarisering som en handling av antiimperialisme ignorerer Madrids støtte til USA-ledede kriger de siste tiårene. Siden 1990 har Spania deltatt i de to krigene mot Irak (1991 og 2003), demonteringen av Jugoslavia på 1990-tallet, Afghanistan (2001) og Libya (2011). Spania har også bevæpnet Ukraina mot Russland og det israelske folkemordet mot palestinere.

Sumar støtter den ekstraordinære militærutgiftsøkningen, som uunngåelig vil bli betalt for av arbeiderklassen, samtidig som partiet hevder at det ikke tar til orde for mer enn større effektivitet.

«Det handler ikke så mye om å øke militærutgiftene som det handler om å gjøre militærutgiftene mer effektive,» sa Verónica Barbero, Sumars parlamentariske talsperson. Prioriteten var å «vurdere hvilken rolle Europa bør spille på dette feltet» la hun til, og avsluttet hennes bemerkninger med kynisk å si at Sumar «aldri vil støtte militarisme».

Sumar følger kursen satt av Podemos, som det splittet fra i 2023. Mellom 2020 og 2023, under PSOE-Podemos-regjeringen, økte forsvarsdepartementets budsjett fra 1 prosent av BNP (€ 10,2 milliarder) til 1,3 prosent (€ 19,7 milliarder). Bare i 2023 ble € 7,7 milliarder bevilget til våpenanskaffelse og utvikling – en økning på 69 prosent fra 2022. Da var 30 prosent av regjeringens totale investeringsbudsjett allerede rettet mot våpen.

Regjeringen planlegger å øke militærutleggene til 1,32 prosent av BNP i år og til 2 prosent innen 2029, noe finansdepartementes teknikeres fagforening Geshta anslår vil bety å bruke € 95,5 milliarder på våpen og forsvar over fire år. For å oppfylle forpliktelsene, må Spania øke årets forsvarsbudsjett med € 3,5 milliarder, og opprettholde en årlig utgift på € 23,9 milliarder fram til 2028.

Pasifistgrupper som Center Delás og Colectivo Tortuga, som har gransket militærutgifter i Spania i over et tiår, har lenge anklaget Madrid for allerede å ha overskredet terskelen på 2 prosent når de tar hensyn til militærrelaterte bevilgninger på tvers av andre departementer – siden regjeringen bare tar hensyn til forsvarsdepartementets utgifter – sammen med kosnadsoverskridelser og kostnader utenfor budsjettet. Colectivo Tortuga anslår at Spanias faktiske militærutgifter for 2024 er € 60 milliarder, som overstiger 5 prosent av BNP, et nivå som allerede ville nå målet som Trump har krevd for NATO-landene.

Podemos, som presenterer seg som den offisielle «venstreorienterte» opposisjonen i parlamentet, framstår i dag som en kritiker av militarisme. Tidligere likestillingsminister og parlamentsmedlem Irene Montero uttalte at EUs opprustningsplan er «en sti av blod og lidelse for Europas folk».

Podemos’ generalsekretær Ione Belarra skrev på X: «Sánchez sier at han er imot Trump, men han pusser støvlene og framskynder militærutgiftsøkningen Trump ba om for å nå 2% av BNP tidligere. Denne regjeringen graver sin egen grav. Hver euro brukt på våpen er et kutt i vår offentlige helsetjeneste og utdanning. Dette er ikke måten.»

Podemos opponerte aldri mot militærutlegg eller militarisme. I 2022, mens partiet var i regjering, rettferdiggjorde minister Belarra Podemos’ støtte til årets budsjett som inneholdt rekordstore militærutgifter fordi, til tross for at Podemos var «sterkt imot enhver økning i militærutgifter», utgjorde det ikke «flertallet i regjeringen». Det var vanskelig å gjøre «stahet» til «virkelighet» la hun til.

I 2015 rekrutterte Podemos Julio Rodríguez, en høytstående spansk militæroffiser som hadde designet Spanias deltakelse i det imperialistiske angrepet på Libya, inn i deres lederskap. Da han ble med, gjorde Rodríguez det klart: «NATO er nødvendig, og Podemos vil respektere deres forpliktelser.»

Disse forpliktelsene inkluderte økende militærutgifter, som Podemos støttet fullt ut da partiet gikk inn i regjeringen, så vel som ubetinget støtte for alle imperialistiske foretak og våpenforsendelser til Ukraina.

I mars 2022 støttet Podemos en resolusjon i Europaparlamentet om at «NATO er grunnlaget for det kollektive forsvaret av NATOs medlemsland». Dager seinere stemte de for en annen resolusjon som erklærte at «våpenleveranser måtte fortsette og intensiveres slik at Ukraina effektivt kan forsvare seg».

Podemos’ grunnlegger og leder, Pablo Iglesias, beklager nå på sidene til sin nettavis Diario Red at europeisk imperialisme har falt bak USA og blir ekskludert fra plyndringen av Russland og Ukraina. Ved ikke tidligere å ha prioritert strategisk autonomi versus USA, har Washington kommet ut på topp: «Nå må vi kjøpe gass fra USA og betale regningen for Ukraina-krigen, mens USA vil ta kontroll over sjeldne jordartsmetaller og gjøre Ukraina til en koloni.»

Opprustingsprogrammet til EU forsvart av alle fraksjoner av den spanske styringsklassen har igjen avslørt den pro-imperialistiske, antiarbeider karakteren til Sumar og Podemos. Disse pseudo-venstre-gruppene representerer et privilegert øvre middelklassesjikt som danner et sosialt grunnlag for støtte til imperialistkrig. For å få stoppet en katastrofal militær eskalering kreves det mobiliseringen av arbeiderklassen mot Sumar og Podemos, og lignende pseudo-venstre-partier over hele Europa.