Med Taiwans president- og parlamentsvalg bare dager unna gjorde USAs president Joe Biden en provoserende intervensjon der han i siste øyeblikk lekket til media at han planlegger å sende en delegasjon på høyt nivå til Taipei i etterkant av valget.

Ifølge Financial Times har «Det hvite hus valgt James Steinberg, en Demokrat og tidligere viseutenriksminister, og Stephen Hadley, en Republikaner og tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver, for å lede to-parti-delegasjonen, ifølge fem personer som er kjent med planene.»

Mens Det hvite hus «avviste å kommentere den planlagte delegasjonen», hadde administrasjonen utvilsomt gitt «folk som er kjent med planene» tillatelse til å snakke med media, anonymt selvfølgelig. Selv Financial Times følte seg tvunget til å bemerke at timingen var «uvanlig» og «vil kunne komplisere USAs og Kinas bestrebelser for å stabilisere deres anstrengte relasjon».

I realiteten har Washington ingen intensjon om å stabilisere relasjonene med Beijing, men har bevisst forgiftet atmosfæren, spesielt ved å høyne spenningene over Taiwans status. Mens Biden-administrasjonen fortsatt hevder å holde seg til Ett Kina-politikken som de facto anerkjenner Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina inkludert Taiwan, har den undergravd status quo ved å styrke politiske og militære tilknytninger til Taipei.

Biden har ved flere anledninger utvetydig erklært at USA vil gå til krig med Kina i enhver konflikt med Taiwan – en oppgivelse av Washingtons tidligere politikk med «strategisk tvetydighet» designet for å avverge provokasjoner både fra Taipei og Beijing.

Den nåværende taiwanske presidenten Tsai Ing-wen, som ikke er kvalifisert til å stille til valg igjen etter å ha sittet i to fireårsperioder, har vært Washingtons villige medskyldige både under Trump og Biden. Mens Tsai har holdt seg fra å kreve formell uavhengighet for Taiwan, vel vitende at det raskt ville provosere til krig med Kina, har hun oppmuntret amerikanske delegasjoner på høyt nivå til Taipei i strid med langvarige diplomatiske protokoller, og har styrket Taiwans militære forberedelser for krig med Kina.

Lai Ching-te, for tiden visepresident, er kandidaten for Tsais regjerende Demokratisk-progressive parti (DPP) for presidentskapet. Lai er kjent som en mer aggressiv talsmann for taiwansk separatisme, og beskrev seg selv i 2017 da han var premier som en «pragmatisk arbeider for taiwansk uavhengighet». Han stiller mot Hou Yu-ih, fra det viktigste opposisjonspartiet Kuomintang (KMT), og Ko Wen-je fra Det taiwanske folkets parti, som begge favoriserer forsøk på å forbedre relasjoner med Kina og unngå krig.

Lai nedtoner hans holdning til taiwansk uavhengighet for ikke å alarmere velgerne, men han presenterer seg selv som en sterk mann beredt til å stå opp mot Kina og om nødvendig forberede for krig. Han langet ut mot Beijing igjen tirsdag og sa til internasjonale medier: «Kina blander seg inn hver gang Taiwan holder valg, men denne gangen mer alvorlig enn vi noen gang har sett. Uansett om det er propaganda eller militær trussel, kognitiv krigføring eller falske nyheter, de bruker alt.»

Lai gjentar den konstante trommetakten i amerikanske og vestlige media mot «kinesisk aggresjon» og «kinesisk innblanding». Mens valgkampen formelt ble avsluttet søndag, var hans fordømmelse av Beijing innrettet på å vekke frykt for en kinesisk trussel og føre velgerne til å stemme på ham og DPP.

Kunngjøringen om Bidens delegasjon på høyt nivå til Taipei spiller inn i den samme strategien, ved å gjøre det klart at USA har til hensikt å fortsette å se bort fra Ett Kina-politikken og høyne spenningene med Kina uansett hvem som velges på lørdag. Lekkingen av nyhetene rett før valgdagen er kalkulert å påvirke valget.

Denne provokasjonen i siste øyeblikk stammer fra bekymringer for at Washingtons foretrukne kandidat, Lai, kanskje ikke vil vinne. Han har vært foran på meningsmålingene i løpet av valgkampen og er forutsett å vinne gitt at presidentvalget er basert på én valgrunde med først-forbi-målstreken. Uten en andrerunde vil Lai kunne vinne med mindre enn 50 prosent av stemmene.

Hans seier er imidlertid på ingen måte sikker. Hou, fra KMT, har promotert seg som fredskandidaten som kan lette spenningene med Kina, utvikle handel og investeringer og tilrettelegge for at kinesiske turister skal returnere til Taiwan. KMT ble styrtet i Kina i 1949-revolusjonen og flyktet til Taiwan, og gjorde krav på den legitime regjeringen i hele Kina. Partiet styrte øya under et brutalt militærdiktatur i flere tiår. Med Beijings omfavnelse av kapitalistisk restaurering fant KMT og Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) felles sak i å promotere tunge taiwanske investeringer i Kina og tettere handelsforbindelser.

KMT latterliggjorde Lais fordømmelse av kinesisk valginnblanding etter at Taiwans forsvarsdepartement utstedte et varsel om en kinesisk satellittrakettoppskyting som på engelsk feilaktig ble referert til som et missil, som fløy over Taiwans luftrom. En talsperson for Hou spurte: «Vil de anklage Kina for valginnblanding igjen? Eller bruker DPP Det kinesiske kommunistpartiet bare for å skremme vårt folk?»

Hou har også forsøkt å kapitalisere på innenlandske anliggender. Han har kritisert DPPs planer om å avvikle Taiwans avhengighet av atomkraft og basere seg på fornybar energi, og advart for at det vil føre til strømmangel og økende kostnader. En kommentar publisert i desember av den USA-baserte Brookings Institution avslørte at velgernes største bekymring var den økonomiske utviklingen, med relasjonene med Kina over stredet på en dårlig nummer to.

Forfatteren – Ching-hsin Yu, direktør for valgstudiesenteret på National Chengchi University – påpekte: «Folk er frustrerte over problemer som lav lønn (spesielt for unge mennesker og arbeidere), høye levekostnader (spesielt boligpriser), utilstrekkelige offentlige fasiliteter (som transport og utdanning), og et utilstrekkelig sosialt omsorgssystem (som en synkende fødselsrate og utilstrekkelig omsorg for førskolebarn og de eldre).»

Den tredje presidentkandidaten, Ko Wen-je, er noe av en politisk joker, som forsøker å utnytte den utbredte misnøyen i befolkningen, spesielt blant unge mennesker, med begge de etablerte partiene. Ko, som også går inn for å lette spenningene med Kina, kan trekke stemmer vekk fra KMT og sikre en seier for DPP. Men der valgdagen nærmer seg er størrelsen på hans oppslutning og innflytelse på resultatet ukjent, hvilket legger til en ytterligere usikkerhet for resultatet.

I en kommentar til Bidens plan om å sende en delegasjon til Taipei, sa en tidligere amerikansk embetsfunksjonær til Financial Times at å gjøre det like etter valget var et risikabelt trekk som kunne slå tilbake. «Det overordnede amerikanske målet på dette sensitive tidspunktet burde være å oppmuntre til tilbakeholdenhet fra både Beijing og Taipei,» sa han. «Det å sende en delegasjon på høyt nivå ser ut som en bjørneklem til Taipei, som gir Beijing dekning for å overreagere. Vi trenger mer subtile handlinger for å være effektive.»

Selve det faktum at Biden-administrasjonen har gått videre, vel vitende om det planlagte besøkets oppildnende karakter, gjør det klart at administrajonen ikke har noen interesse av å oppmuntre til tilbakeholdenhet over Taiwan-stredet. Snarere er det akkurat som da USA ledet Russland inn i en ødeleggende krig i Ukraina, der de følger en lignende strategi for hensynsløst å provosere til konflikt med Kina over Taiwan. Målet i begge tilfeller er å destabilisere og underordne seg det administrasjonen anser som de viktigste truslene mot amerikansk globalt hegemoni, selv til prisen av en verdenskrig.