Der forrige ukes NATO-toppmøte planla direkte militær intervensjon mot atomvåpenbestykkede Russland, gikk imperialistmaktene samtidig inn for å knytte tettere bånd med såkalte «partner»-land i regionen Indo-Stillehavet for å forberede for krig med Kina.

For tredje år på rad ble statsledere eller deres stedfortredere fra Japan, Sør-Korea, New Zealand og Australia (IP4) – alle ikke-NATO-medlemmer – invitert til å delta på toppmøtet i Washington. Det hvite hus sa det ønsket deltakelsen fra landene i regionen Indo-Stillehavet velkommen fordi «truslene og utfordringene» blant regionene er sammenkoblet.

IP4-gruppa møtte under toppmøtet og utstedte en provoserende fellesuttalelse som sa seg enig i «på det sterkeste å fordømme det ulovlige militærsamarbeidet» mellom Russland og Nord-Korea, og å lansere «samarbeidsprosjekter» om Ukraina, «desinformasjon», cybersikkerhet og kunstig intelligens.

Toppmøtekommunikéet, godkjent av alle de 32 NATO-medlemmene, inkluderte fordømmelse av Kina som «en avgjørende muliggjører for Russlands krig mot Ukraina» og forlangte at landet skulle stoppe forsendelser av «våpenkomponenter» til Russland. Det uttrykte også bekymring over Beijings nukleære arsenal og Kinas kapasiteter i verdensrommet.

Disse krigerske uttalelsene mot Kina gjør det klart at NATO forbereder for krig på en global skala. Associated Press (AP) rapporterte at USAs viseutenriksminister Kurt Campbell i et intervju med det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap sa Washington ønsker å «institusjonalisere» gruppa av fire land der USA «refokuserer» sin oppmerksomhet i regionen.

USAs utenriksminister Antony Blinken fortalte Brookings Institution ei uke tidligere at Biden-administrasjonen hadde arbeidet for å bryte ned barrierer mellom europeiske allianser, asiatiske koalisjoner og andre partnere over hele verden. «Det er del av det nye landskapet, den nye geometrien vi har fått på plass,» erklærte han.

I hans møte med IP4 sa NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg at deres «delte sikkerhetsutfordringer» inkluderte «Russlands krig mot Ukraina, Kinas støtte til Russlands krigsøkonomi og den voksende samordningen av autoritære makter».

Stoltenberg sa til gruppa: «Vi må arbeide enda tettere sammen for å bevare fred og beskytte den regelbaserte internasjonale ordenen. Vår sikkerhet er ikke regional. Den er global.» «Reglene», som ikke har noe å gjøre med å opprettholde «fred», er de USA opprettholder sitt globale hegemoni med.

Beijing insisterer at de har opprettholdt handel med Moskva, men ikke besørger Russland militærbistand. Lin Jian, talsmann for Kinas utenriksdepartement, framhevet NATOs hykleri der han bemerket at over 60 prosent av Russlands importerte militærkomponenter kommer fra USA og andre vestlige land, mens 95 prosent av Russlands sentrale militære gjenstander ødelagt av Ukraina kommer fra Vesten.

Kinas offisielle uttalelse beskyldte videre NATO for å strekke seg for langt ved å anspore til konfrontasjon i Indo-Stillehavet. Lin Jian erklærte rett ut: «La meg nok en gang gjøre det klart, Kina ikke er skaperen av Ukraina-krisa, og heller ikke en part i den. ... Ikke bring ustabilitet til Asia-Stillehavet etter at det har blitt gjort i Europa.»

Japans statsminister Fumio Kishida fortalte IP4 at han ville promotere et fundament for et «langt, varig samarbeid» mellom NATO og alliansens partnere i Indo-Stillehavet. Kishida fortalte journalister at Japan og NATO ville «forsterke» prosedyrer for deling av svært sensitiv etterretning og at Japan ville gjennomføre en fellesøvelse med NATO i regionen Euro-Atlanterhavet.

Ifølge Foreign Policy gjenoppliver noen NATO-medlemmer oppfordringen om et permanent NATO-kontor i Tokyo for å gi alliansen et permanent fotavtrykk i Indo-Stillehavet. Den svenske utenriksministeren Tobias Billstrom sa i et intervju: «Spørsmålet om sikkerhet i regionen Euro-Atlanterhavet og Indo-Stillehavet er ikke bare nært sammenflettet – de er to sider av samme mynt.»

NATO luftet først ideen om et Tokyo-kontor i fjor, etter Stoltenbergs innstedige oppfordring, som hadde satt opp et Kina-team ved alliansens hovedkvarter i Brussel. Forslaget ble på den tiden skutt ned av Frankrikes president Emmanuel Macron, som hevdet at å plassere et NATO-kontor utenfor Kinas dørterskel ville øke spenninger med Beijing. Det synet er nå utfordret av europeiske ledere som, ifølge Foreign Policy, ønsker å «plante NATOs flagg» i Asia.

Samtidig med USA-ledede forberedelser for krig med Kina sementerer Japan selv bilaterale «sikkerhets»-avtaler med andre land i regionen. Utenriks- og forsvarsministrene fra Filippinene og Japan signerte denne måneden en avtale som tillater utplassering av japanske militærstyrker på Filippinene for trening og felles militærøvelser.

I juni kunngjorde New Zealands statsminister Christopher Luxon og hans japanske motstykke, Fumio Kishida, også en ny «Informasjonssikkerhetsavtale som besørger et rammeverk for å dele gradert informasjon». De to lederne ble enige om å øke felles «aktiviteter og øvelser, inkludert innen maritim sikkerhet».

Paktene markerer en milepæl i gjenkomsten av japansk imperialisme til Sørøst-Asia og reiser muligheten for at Japan kan bli med i toppnivåsikkerhetsalliansen «Five Eyes» som involverer USA, Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada.

Sør-Korea og Japan sender for tiden både militære forsyninger og bistand til Ukraina. Japan, Sør-Korea og Australia er alle på vei til å forplikte to prosent av BNP til deres respektive militærer. New Zealand er under press, spesielt fra Canberra, for å gjøre det samme.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan fortalte toppmøtet at da president Biden tiltrådte, møtte ni amerikanske allierte NATO-forpliktelsen på minst 2 prosent av deres BNP på forsvar. «I dag, der vi innleder Washington-toppmøtet og 75-årsjubiléet for NATO, investerer 23 allierte 2 prosent,» skrøyt Sullivan.

Ifølge AP fortalte Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol IP4 at solidaritet blant «likesinnede» land har blitt viktigere enn noen gang når de står overfor sammenkoblede utfordringer som krigen i Ukraina og «provokasjoner» fra Pyongyang. Yoon ønsket velkommen en luftdyktighetssertifisering fra NATO for koreanske kampfly som ville sikre «gjensidig militær kompatibilitet».

Australias visestatsminister Richard Marles kunngjorde i møte med den ukrainske presidenten Zelenskyj Canberras største enkeltstående militære bistandspakke, til en verdi av nesten AU$ 250 millioner (US$ 167 millioner) for Ukraina. Pakka inkluderer styrte missiler og luftvernmissiler, antitanksvåpen og ammunisjon.

Australian Defence Force (AFD) vil også signere på som en «operativ partner» med den nye NATO-kommandoen for Ukraina, og ei gruppe militært personell stasjonert i Europa vil overføres til 700-personer initiativet. Labor-regjeringens forpliktelse bringer verdien av Australias samlede støtte til AU$ 1,3 milliarder, derav $ 1,1 milliard til Ukrainas militære. «Dette vil ikke være den siste pakka vi kunngjør,» sa Marles.

New Zealand signerte også sitt eget partnerskapsprogram med NATO, og Stoltenberg skrev på X at det ville ta samarbeidet til «enestående nivåer». Luxon forpliktet ytterligere NZ$ 16 millioner til Ukraina, som bringer New Zealands totale økonomiske bidrag siden 2022 til mer enn $ 130 millioner, med mer lovet de kommende månedene.

Der Luxon henvendte seg til de lydige media på New Zealand, gurglet han opp propagandaen og usannhetene produsert av NATO for å berettige alliansens krigshissing. «Jeg vil understreke at Ukraina slåss for demokrati, og det er noe vi tror på,» sa han. «Enten står vi opp for verdier i vårt liberale demokrati, eller så gjør vi det ikke. Vi kan ikke ha Ukraina som taper denne krigen, det er uakseptabelt, og det er derfor dere har sett oss fortsette å støtte Ukraina,» erklærte Luxon.

Hykleriet i IP4-ledernes påstand om å forsvare «demokrati» er avslørt av det fascistiske ukrainske regimets antidemokratiske karakter, så vel som av deres fortsatte støtte for Israels genocidale krig i Gaza.

Som WSWS har forklart, de eskalerende krigene i Ukraina, Midtøsten og den truende krigen mot Kina er ikke separate konflikter, men åpningsskuddene i en verdenskrig som involverer atombevæpnede makter, som truer katastrofe for hele menneskeheten.