1. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) fordømmer den hensynsløse opptrappingen av USA-NATO-krigen mot Russland, som raskt spinner ut i en fullskala krig mellom stater bevæpnet med atomvåpen.

2. USAs president Joe Biden autoriserte i hemmelighet fredag Ukraina til å gjennomføre angrep på russisk territorium med amerikanske langtrekkende våpen, nært den ukrainske byen Kharkiv. Dette ble umiddelbart fulgt opp av Tysklands kunngjøring at landet ville gjøre det samme. Innen 24 timer hadde Ukraina startet angrep på Russland med bruk av våpen levert av USA. Beslutningen har blitt tatt som repons på de ukrainske stedfortredende styrkenes militære kollaps, deriblant i og rundt Kharkiv.

3. USA, Tyskland og Storbritannia har besørget Ukraina krysser og ballistiske missiler med rekkevidde på mer enn 480 kilometer. Avfyrt fra ukrainsk territorium er disse våpnene i stand til å ramme noen av de største byene i Russland, deriblant Kursk, Belgorod, Voronezh, Rostov og Volgograd.

4. Alvoret av denne handlingen kan ikke overvurderes. Det er første gang siden slutten av den andre verdenskrig at USA og landets allierte målretter russisk territorium direkte. Slike handlinger ble ikke foretatt selv på høyden av den kalde krigen, da det ble antatt at de ville utløse fullskala kjernefysisk krig.

5. Amerikanske media er fulle av erklæringer om at Russlands offentlig erklærte, offisielle militærdoktrine om å bruke atomvåpen for å respondere på angrep på landets territorium er en bløff. Argumentet er at siden Russland ikke har respondert på amerikanske provokasjoner tidligere, kan NATO fortsette å krysse Russlands «røde linjer» uten konsekvenser. «På tide å kalle Putins bløff» erklærte det tidligere republikanske kongressmedlemmet Adam Kinzinger i en artikkel i CNN i forrige uke. Pensjonert general Philip Breedlove, tidligere ambassadør Michael McFaul, Stanford-professor Francis Fukuyama og dusinvis av tidligere offisielle amerikanske embetsrepresentanter skrev i et brev til Det hvite hus: «Russlands beviselig tomme trusler avskrekker USA med suksess.»

6. Påstanden at Russlands militære doktrine er en «bløff» står ikke opp for den mest grunnleggende gransking. Bare fordi den russiske regjeringen ikke tidligere har respondert på NATOs provokasjoner, betyr ikke at den ikke vil gjøre det i framtiden. Kan noen tvile, eksempelvis, på at dersom Russland eller Kina bestemte seg for å igangsette angrep på amerikansk territorium og hevdet den amerikanske regjeringen «ikke ville våge» å respondere, det ville være uunngåelig at USA ville gå til motangrep med overveldende kraft?

7. Det er svært reelle grunner, fra et militært ståsted, for at det russiske militæret ville føle seg tvunget til å respondere med samme mynt på NATOs angrep på dets territorium. Forøvrig, hvem kan si at Putin, midt under krisa utløst av NATO-eskaleringen, ikke vil bli erstattet av en fraksjon som er enda mer beredt på å bruke militære tiltak for å gjengjelde mot NATO?

8. Påstander fra offisielle amerikanske embetsrepresentanter at det russiske militæret ikke vil gjengjelde dersom det blir angrepet, er så hensynsløse at ingen regjering ville basere militære operasjoner på slike feilaktige forutsetninger. Av denne grunn er det sannsynlig at disse påstandene ikke er trodd av dem som framsetter dem, og det faktiske formålet er å provosere fram gjengjeldelsesaksjoner fra den russiske regjeringens side, som i sin tur kan anvendes til å rettferdiggjøre massiv gjengjeldelse fra USA.

9. Elbridge Colby, forfatter av 2018 US National Security Strategy, forklarer i hans bok fra 2021, The Strategy of Denial, hvor livsviktig det er for amerikansk propaganda å tvinge det amerikanske militærets målrettede motstandere til å «avfyre det første skuddet» og bli ansett som angriperne:

Den kanskje klareste og noen ganger viktigste måten å sørge for at [en motstander] blir ansett på denne måten, er ganske enkelt ved å forsikre at det er den som angriper først. Få menneskelige moralske intuisjoner er dypere forankret enn at den som startet det er angriperen og følgelig den som angivelig eier en større andel av det moralske ansvaret.

10. Biden-administrasjonen har gått til denne handlingen uten engang å bry seg om å komme med en offentlig uttalelse som kunngjør den. New York Times skrev 29. mai: «Tjenestemenn innrømmer at [Biden] mest sannsynlig aldri vil kunngjøre [trekket]: I stedet vil amerikanske artillerigranater og missiler bare begynne å lande på russiske militære mål.» En tidligere artikkel i Times uttalte at USA ikke hadde tillatt angrepene på grunn av «Mr. Bidens mandat om å ‹unngå en tredje verdenskrig›. Men konsensusen rundt den politikken frynser opp.» Biden-administrasjonen har ikke på noe tidspunkt forklart hvorfor det som er involvert i Ukraina er av så monumental betydning at den er beredt til å risikere en potensielt sivilisasjonsutslettende kjernefysisk krig.

11. NATO-maktene spiller russisk rulett med atomvåpen. De kaster seg hodestups ut i krig, uten engang å antyde muligheten for en forhandlet overenskomst eller ei «avkjøringsrampe» for deres duellering.

12. De siste handlingene følger et bestemt mønster. Biden-administrasjonen har igjen og igjen krysset hver ei «røde linje» den satte opp for å begrense USAs involvering i krigen. I mars 2022 hevdet Biden: «Ideen at vi skal sende inn offensivt utstyr og ha fly og stridsvogner og tog på vei inn med amerikanske piloter og amerikanske mannskaper» ville bety «en tredje verdenskrig». Biden uttalte i en artikkel i New York Times, i mai 2022: «Vi oppmuntrer ikke eller gjør det mulig for Ukraina å angripe utenfor landets grenser.» Frankrikes president Emmanuel Macron erklærte i juni 2022: «Vi vil ikke gå til krig med Russland, derfor ble det avtalt ikke å levere visse våpen – spesielt angrepsfly eller stridsvogner.»

13. Alle disse «røde linjene» har blitt krysset av NATO. Først sendte NATO pansrede kjøretøy, deretter hovedstridsvogner og deretter langtrekkende missiler. NATO-medlemmer utplasserte deretter i hemmelighet hundrevis av tropper inne i Ukraina, alt uten å informere deres egne borgere. Etter å ha erklært at direkte amerikansk involvering i krigen i Ukraina ville føre til «en tredje verdenskrig» og «Armageddon» ser det nå ut til at Biden har ombestemt seg, uten noen gang å ha forklart hva som førte ham til det.

14. Det er ingen tvil om at neste skritt er introduksjonen av titusenvis av NATO-styrker inn i Ukraina, et tiltak som sannsynligvis vil bli annonsert på NATO-toppmøtet i Washington D.C. i juli. Hurtigvalg i Storbritannia har blitt kalt for den 4. juli, i forkant av toppmøtet, for å forebygge voksende motstand mot krig og skape det politiske rammeverket for en ny fase i en Europa-dekkende krig.

15. Opptrappingen av krigen i Ukraina, anført av Biden-administrasjonen, er den mest ekstreme manifestasjonen av amerikansk imperialismes flere-tiår-lange globale utbrudd i kjølvannet av oppløsingen av Sovjetunionen. Styringselitene er med forfølgelsen av deres interesser beredt til å akseptere død og ødeleggelse av en massiv målestokk. De samme regjeringene finansierer, bevæpner og støtter politisk Gaza-genocidet, som allerede har drept 40 000 menn, kvinner og barn og utsetter en hel befolkning på over 2 millioner for sult.

16. Underkastelsen av Russland er del av en breiere global agenda med siktemål ikke bare å oppstykke og underlegge seg den tidligere Sovjetunionen, men i siste instans Kina. Straffesanksjonene som var ment å lamme Russland økonomisk har ikke klart å bringe landet i kne, hovedsakelig på grunn av store økninger av handelen med Kina og i mindre grad våpen fra Iran og Nord-Korea. Opptrappingen mot Russland vil derfor innebære en forvandling av konflikten i Ukraina til en virkelig global krig.

17. I tillegg til imperialismens geopolitiske imperativer er Biden-administrasjonen drevet av ei vidtrekkende sosial, økonomisk og politisk krise som den amerikanske styringsklassen ikke har noe svar på. Den amerikanske økonomien opprettholdes gjennom voldsomme offentlige utlegg til militær opprusting og kontinuerlige redningsaksjoner for store selskaper. Den føderale gjelda dobles hvert tiår og finansieres gjennom valutaforringelse og salg av statsgjeld.

18. Dette finner sted i konteksten av ei svimlende politisk krise og fraksjonskrigføring i forkant av 2024-presidentvalget. Donald Trump, den presumptive kandidaten for Det republikanske partiet som for tiden leder i meningsmålingene, forsøkte for tre-og-et-halvt-år siden å velte valget i et fascistisk kupp. Det er brei folkelig motstand mot begge kapitalistpartiene, midt i ei dyp sosial krise og voksende sinne og forargelse over amerikansk oppbakking av Israels genocid i Gaza.

19. Lignende betingelser råder i alle de store kapitalistlandene. Styringselitene håper at krig i utlandet vil skape betingelser for undertrykkingen av demokratiske rettigheter i navnet av «nasjonal enhet» i en krigstid. Denne kriseatmosfæren skaper gjenoppblomstring av febrilsk militarisme og en type intern vold som tidligere bare var assosiert med fascistiske regimer og militær-politi-diktaturer.

20. Putin-regimet har på sin side gjort feilberegning etter feilberegning. Det har aldri vært noe i nærheten progressivt i den «spesielle militære operasjonen» som ble lansert av Kreml i interessene til de korrupte russiske kapitalistoligarkene som kom til makten på grunnlag av oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 og privatiseringen og plyndringen av statseiendeler nasjonalisert i kjølvannet av Oktoberrevolusjonen i 1917.

21. Putin lanserte den reaksjonære invasjonen av Ukraina i 2022 i håp om å forhandle med hans vestlige «partnere» fra en styrkeposisjon. Men NATO har vist at alliansen er fullstendig uinteressert i forhandlinger: Det eneste resultatet av krigen som er akseptabelt for NATO er Russlands militære nederlag og oppstykkingen av den russiske landmassen på samme måte som Jugoslavia. Basert på sitt bankerotte nasjonalistiske perspektiv er Putin-regjeringen og fraksjonen av det russiske oligarkiet den representerer drevet til dens egen stadig mer hensynsløse og provoserende militære eskalering.

22. Den globale eskaleringen av imperialistkrig er kombinert med masserepresjon. I USA har regjeringen kriminalisert protester mot Gaza-genocidet og gjennomført massearrestasjoner av tusenvis av studenter og unge mennesker. Volden påført protestene reflekterer styringselitenes frykt for en breiere bevegelse i arbeiderklassen, som vil bli tvunget til å betale for krigen med liv og ødeleggelsen av sosiale programmer.

23. I Ukraina har Zelenskyj-regjeringen, samtidig med stigende opposisjon mot krigen og motstand mot innkallelser, arrestert den ukrainske sosialisten Bogdan Syrotiuk på falske anklager om å tjene Russlands interesser. Bogdan er faktisk en uforsonlig opponent av det kapitalistiske Putin-regimet og dets invasjon av Ukraina. Arrestasjonen av Bogdan avslører den ekstreme nervøsiteten innen Zelenskyj-regimet og dets NATO-allierte for at opposisjon mot krigen finner en voksende respons i den ukrainske arbeiderklassen.

24. ICFI advarte for ti år siden, i sin uttalelse «Sosialisme og kampen mot imperialistkrig»:

Faren for en ny verdenskrig oppstår fra kapitalistsystemets fundamentale motsetninger – mellom utviklingen av en global økonomi og dens inndeling i antagonistiske nasjon-stater, der det private eierskapet av produksjonsmidlene er forankret. Dette finner sitt mest akutte uttrykk i den amerikanske imperialismens pådriver for å dominere den eurasiske landmassen, framfor alt de områdene den i flere tiår ble ekskludert fra av den russiske og den kinesiske revolusjonen. I vest har USA, i liga med Tyskland, orkestrert et fascist-ledet kupp for å bringe Ukraina under deres kontroll. Men USAs ambisjoner stopper ikke der. Det endelige målet er å splitte opp Den russiske føderasjon, redusere den til ei rekke semi-kolonier for å åpne veien for plyndringen av dens enorme naturressurser. I øst er Obama-administrasjonens vippe til Asia innrettet på å omringe Kina og forvandle landet til en semi-koloni. Her er målet å sikre dominans over den billige arbeidskraften som er en av de viktigste globale kildene til merverdien hentet ut av arbeiderklassen og kapitalistøkonomiens livsnerve.

25. Det siste tiåret har bekreftet denne advarselen. Samtidig med den eskalerende åpne USA-NATO-krigen mot Russland og den utviklende konflikten med Kina er det umulig å se verdenskrig som en eksepsjonell begivenhet, men snarere uttrykket for kapitalismens grunnleggende drivkrefter.

26. De samme motsetningene som driver imperialismen til randen av atomkrig besørger det objektive grunnlaget for sosial revolusjon. Den internasjonale arbeiderklassen er en massiv sosial kraft, hvis interesser kolliderer med kapitalistutbytting og imperialistbarbari. Den konspiratoriske karakteren av imperialistisk krigsplanlegging gjenspeiler det faktum at styringsklassen selv er klar over at dens politikk ikke har massestøtte.

27. Til tross for masseprotester mot Gaza-genocidet er breiere deler av befolkningen uvitende om den raskt eskalerende krigen med Russland. Styringselitene og deres politiske tilknyttede, inkludert fagforeningenes apparat, er involvert i en systematisk innsats for å forhindre arbeidere fra å forstå alvoret av faren mens de underordner arbeiderklassen til imperialistisk krigspolitikk.

28. Det er bare én måte at spiralen mot katastrofe kan unngås, og det er gjennom intervensjonen fra arbeiderklassen for å tvinge fram en slutt på denne krigen. Dette kravet må kombineres med en kamp for å få slutt på Israels genocidale angrep på Gaza. Arbeidere må forlange umiddelbar tilbaketrekking av alle amerikanske og NATO-styrker og våpen fra Ukraina. Den må likeledes nekte all støtte til den reaksjonære nasjonalistiske politikken til Putin-regimet, som på ingen måte representerer et progressivt alternativ til imperialistmaktenes krigspolitikk.

29. Arbeiderklassen må bruke sin makt til å stoppe denne krigen, som stuper mot katastrofe. Mobiliseringen av denne makten krever å overvinne gapet mellom det framskredne stadiet av den globale politiske krisa og det nåværende nivået av massepolitisk bevissthet. Denne løsningen av dette historiske problemet krever utviklingen av et marxistisk-trotskistisk lederskap og den revolusjonære fornyelsen av den internasjonale arbeiderbevegelsen på grunnlag av sosialistisk politikk.

30. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale oppfordrer til enheten av arbeidere i Russland, Ukraina og hele den tidligere Sovjetunionen med deres brødre og søstre i Europa, Asia og Amerika, i opposisjon til kapitalistsystemet som er rotårsaken til krig. Den eneste veien ut av den utfoldende katastrofen er kampen mot kapitalisme og seieren for sosialistisk verdensrevolusjon.