Perspective

NATO-krigstoppmøte forbereder direkte inntreden i Ukraina-krigen

President Joe Biden taler under NATO-toppmøtets åpningssesjon i Washington, onsdag 10. juli 2024. [Foto: AP Photo / Evan Vucci] [AP Photo/Evan Vucci]

Militæralliansen NATO kunngjorde på sitt toppmøte i Washington denne uka opprettelsen av et kontor inne i Ukraina og etableringen av en NATO-kommando i Tyskland, ledet av en trestjerners general, for å føre tilsyn med krigen mot Russland.

Disse handlingene betyr overgangen til en ny fase i krigen, der NATO-militæralliansen åpent skal ta ansvar for å bevæpne, finansiere og lede det ukrainske militæret, som et forspill til utplasseringen av NATO-styrker i konflikten.

Handlingene som ble annonsert på toppmøtet er provoserende. NATO-alliansen erklærer at den stasjonerer sivile offiserer i en aktiv krigssone. Hva vil skje om disse offiserene kommer under ild? Vil NATO da påberope seg Artikkel 5 i NATO-traktaten for å erklære krig mot Russland?

Foreign Policy siterte faktisk en NATO-tjenestemann som uttalte: «Vi kommer til å pushe ideen i Washington om at alle allierte må forplikte seg til å ha en slags nasjonal planleggingsprosess som bringer sammen både militær planlegging og sivil planlegging for Artikkel 5.»

Selv der NATO oversvømmer Ukraina med våpen fordømte toppmøtekommunikéet som ble utgitt i går Kina som «en avgjørende muliggjører for Russlands krig mot Ukraina» og forlangte at landet stanser forsendelser av «våpenkomponenter» til Russland.

New York Times’ David Sanger bemerket at språket var «en vesentlig endring for NATO, som fram til 2019 aldri offisielt omtalte Kina som en bekymring, og da bare med det mildeste språk.» Kommunikéet slår fast at Kina «ikke kan muliggjøre den største krigen i Europa i nyere historie uten at dette negativt påvirker landets interesser og omdømme».

Utover det betagende hykleriet – som kommer fra makter som heller bensin på bålet til «den største krigen i Europa i nyere historie» – gjør toppmøtets fordømmelse av Kina det klart at NATO forbereder for krig av en global skala.

Kunngjøringen at NATO nå vil spille den ledende rollen i organiseringen av Ukraina-krigen tilbakeviser år med løgnpropaganda fra Biden-administrasjonen, amerikanske tankesmier og media, som gjentatte ganger har hevdet at NATO ikke er direkte involvert i Ukraina-krigen.

I virkeligheten har imperialistmaktene arbeidet systematisk i over et tiår for å provosere fram en krig med Russland. NATO har siden 2014 forvandlet Ukraina til en militær utpost på frontlinja, ved å bruke det faktum at Ukraina ikke er et offisielt medlemsland som et dekke for å bevæpne det til tennene.

Russlands reaksjonære og bankerotte invasjon av Ukraina var basert på ei rekke katastrofale politiske feilkalkyler. Da han lanserte invasjonen trodde Putin, der han representerte en fraksjon av det russiske oligarkiet, at en demonstrasjon av militær styrke ville overbevise hans «vestlige partnere» om til å ta til «fornuften», og stoppe utvidelsen av NATO til Russlands dørterskel, og militariseringen av Øst-Europa.

Men USA og de allierte imperialistlandene er ikke interessert i fredelige løsninger av konflikten. De har konsekvent forsøkt å forhindre enhver forhandlet løsning av krigen, uansett kostnadene i ukrainske liv.

NATO-maktene har for deres del også gjort store feilkalkuleringer. De trodde at ved å sluse våpen for titalls milliarder dollar til Ukraina kunne de raskt påtvinge Russland et «strategisk nederlag», som skulle førte til Putin-regjeringens kollaps og til landet destabilisering og til og med oppløsing.

Fjorårets NATO-toppmøte i Vilnius var ment å bli et «seierherrenes toppmøte» for å feire den triumferende «våroffensiven» som ble lansert av Ukraina bare uker i forveien. Men offensiven ble til en blodig fiasko, med ukrainske tropper kastet mot russiske linjer uten luftdekning og slaktet i tusentall.

Nå, med hundretusenvis av drepte ukrainere, har Kiev stort sett gått tom for levende kropper å bruke som kanonfôr, til tross for de kriminelle bandene av rekrutterere som streifer rundt i hver ukrainske by og tettsted, hvor de gjeng-presser menn inn i krig.

Selv der de eskalerer krigen, blir de forskjellige regjeringene samlet i Washington revet av dype interne kriser og foraktet av deres egne befolkninger.

Regjeringen til Emmanuel Macron i Frankrike led nettopp et stort valgnederlag, resultatet av brei folkelig opposisjon mot krigen og det korresponderende angrepet på pensjoner og andre sosiale programmer. Historien viser imidlertid at regjeringer som står overfor alvorlige interne kriser ofte søker en løsning på sine interne onder i krig.

I Storbritannia ble Det konservative partiets Rishi Sunak-regjering tilsvarende overveldende avvist i valget som ble holdt i forrige uke. Den er imidlertid erstattet av en Labour Party-regjering som kom til makten til tross for et kraftig fall i partiets eget stemmeantall. Den nye statsministeren, Keir Starmer, deltar på NATO-toppmøtet som hans første offisielle handling, og gjør det klart at han vil videreføre all viktig politikk fra hans forgjenger.

Og presidenten i USA, Biden, prøver å slå tilbake tiltakende oppfordringer innen hans eget parti om å trekke seg som demokratenes presidentkandidat i valget om bare fire måneder. Biden håper en krigersk opptreden og krigshissing på NATO-toppmøtet skal motvirke bekymringer innen styringsklassen om innvirkningene av hans åpenbart avtakende mentale kapasiteter.

Én faktor i diskusjonene om Bidens skjebne innen den amerikanske styringsklassen er bekymring for at et valgnederlag kan få konsekvenser for krigen mot Russland, gitt Trumps «transaksjonelle» tilnærming til utenrikspolitikk. Mens Trump og republikanerne ikke er mindre forpliktet til imperialistkrig enn demokratene er det diskusjoner i media om nødvendigheten for å gjøre NATO og Ukraina-krigen «Trump-sikker» gjennom en massiv forpliktelse av militær og finansiell bistand.

Samtidig med de forskjellige manøvrene og endringene i personell demonstrerer imperialistlandenes ledere at styringsklassens krigspolitikk er fullstendig ugjennomtrengelig for den folkelige opinion. «Pluss ça change, plus c’est la même chose» – eller i dette tilfellet: «Jo mer ting endres, jo mer eskaleres krig».

Og hver eneste av «dignitærene» samlet i Washington drypper av blod, medvirkende til å finansiere og politisk berettige genocidet i Gaza som det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet estimerer har ført til 186 000 palestineres død. Én konsekvens av genocidet er tilbakevisningen for all tid av påstanden at imperialistisk utenrikspolitikk har noe å gjøre med «demokrati» og «menneskerettigheter», i Ukraina eller andre steder.

Disse foraktede, kriminelle regjeringene lanserer en krig mot arbeiderklassen samtidig med eskaleringen av krig i utlandet. I en artikkel publisert onsdag i New York Times, skrøyt USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan av utvidelsen av NATOs militære utlegg:

[blockquote]I 2023 vokste forsvarsutgiftene til NATO-nasjoner i Europa og Canada med 8 prosent. I år ligger de an til å vokse med 18 prosent. … I løpet av de fem neste årene vil våre NATO-allierte legge til over 650 femtegenerasjons F-35-fly, over 1 000 luftvernsystemer, nesten 50 krigsskip og ubåter, 1 200 stridsvogner, 11 300 kampvogner og nesten 2 000 artillerisystemer.[/blockquote]

Og hvordan skal det betales for alt dette? Gjennom et fullskala angrep på arbeiderklassens sosiale stilling, som bare vil intensivere klassespenningene over hele verden.

NATO-toppmøtet bekrefter den avgjørende betydningen av demonstrasjonen mot genocidet i Gaza den 24. juli, kalt av World Socialist Web Site og Socialist Equality Party som respons på besøket til Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å tale til en fellessesjon i Kongressen.

I en uttalelse om demonstrasjonen og møtet publisert i går forklarte David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, at formålet er å «besørge en strategisk retning for byggingen av en massebevegelse for å få slutt på Gaza-genocidet, som er uløselig knyttet til det globale utbruddet av imperialistisk militarisme, den uopphørlige eskaleringen i retning atomkrig mot Russland og Kina, og angrepet på arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter.»

Dette må bli arbeideres og ungdommens respons på NATO-krigstoppmøtet.

WSWS oppfordrer alle sine lesere til å delta på demonstrasjonen, og til å melde seg på og bidra til å promotere og bygge den ved å fylle ut skjemaet nedenfor.

Loading