Den kriseplagede ytre høyre-regjeringen til president Volodymyr Zelenskyj forbereder seg på å reforhandle sin gjeld på $ 20 milliarder med Eurobond-innehavere, der betalingspausen etter utbruddet av NATOs stedfortrederkrig mot Russland i februar 2022 er satt til å opphøre 1. august.

Kyiv Post rapporterte at innledende forhandlinger allerede fant sted fra 3. til 14. juni mellom den ukrainske regjeringen og dens kreditorer, men at de gikk ikke bra. Obligasjonseierne var angivelig misfornøyde med et kutt på opptil 60 prosent av den opprinnelige avtalen. Skulle forhandlingene mislykkes, vil Ukraina etter 1. august bli tvunget til å betale $ 3,75 milliarder innen utgangen av 2024.

De forskjellige store obligasjonsholderne bruker navnet Ad Hoc Creditor Committee under forhandlingene. Komitéen består av Amundi, BlackRock og Amia Capital, ifølge Bloomberg. PJT Partners Ltd. og Weil, Gotshal & Manges LLP deltar som gruppas finansielle og juridiske rådgivere. Disse gigantiske hedgefondene, så vel som banker som JP Morgan Chase, er dypt involvert i den såkalte «gjenoppbyggingen» av Ukraina, der det fundamentale formålet er å underordne landets økonomi og arbeiderklassen direkte til finanskapitalens rovinteresser.

Om forhandlingene ikke ender i Ukrainas favør vil det utfattige landet med 32 millioner innbyggere i stor grad øke sjansene for å misligholde sin utenlandsgjeld, som truer både fortsettelsen av den imperialistprovoserte krigen med Russland og selve Zelenskyj-regjeringen, som allerede ser sine popularitetsvurderinger stupe på grunn av en svært upopulær mobiliseringslov vedtatt tidligere i år. Som tankesmia Wilson Center bemerket, selv om mislighold ikke er sikkert, «er det åpenbart at jo lenger krigen varer, jo nærmere vil Ukraina komme til å misligholde. Statsgjelda er anslått allerede i 2025 å overstige 100 prosent av Ukrainas BNP.»

Som et resultat av tidligere låneavtaler med Det internasjonale pengefondet (IMF) er Zelenskyj-regjeringen ikke i stand til å tilby noen gunstigere vilkår til sine kreditorer, «ellers risikerer Det internasjonale pengefondets (IMF) gjeldsbærekraftsmål ikke å bli oppnådd» rapporterte Kyiv Post. Som et resultat har regjeringen blitt tvunget inn i et hjørne under forhandlingene, da den vil måtte betale renter på sine Eurobonds fra tre år, alt på én gang.

Ukraina mottok i forrige uke ytterligere $ 2,2 milliarder fra IMF som del av sin deltakelse i programmet Extended Fund Facility (EFF) som varer i 48 måneder, og skal låne landet rundt $ 16 milliarder. Ukraina er nå IMFs nest største skyldner etter Egypt.

Disse avtalene medfører masseprivatiseringer, ytterligere reduksjoner av allerede minimale sosiale utlegg og forskjellige antikorrupsjons-«reformer» forlangt av vestlig imperialisme. Til tross for deres tittel, er slike «antikorrupsjons»-tiltak i all hovedsak et virkemiddel for å sette inn vestlige eliter for å diktere de gjeldsatte regjeringenes sosiale og økonomiske beslutninger.

Tyngden av gjeldskrisa skaker den allerede kriserammede NATO-støttede Zelenskyj-regjeringen og truer å undergrave krigsinnsatsen. Det siste året har Zelenskyj-regimet hatt en alvorlig mangel på mannskap og ammunisjon ved fronten, der det fortsetter å tape territorium til Russland.

Ukrainska Pravda rapporterte tidligere denne uka at Zelenskyj snart ville erstatte landets statsminister Denis Shmigal, som hadde tatt en ledende rolle i forhandlingene med IMF og forsikret Ukrainas overholdelse av landets ulike avtaler.

Shmigal, som er den lengstsittende statsministeren i det post-sovjetiske Ukraina, ble først utnevnt til statsminister i 2020 etter Oleksiy Honcharuks fratredelse, som fikk internasjonale nyhetsoppslag da han i oktober 2019 deltok på en nynazistisk rockekonsert i Kiev.

Mens mye av artikkelen tilskrev Shmigals potensielle sparking bare til personlige rivninger og maktkonflikter mellom ham og Zelenskyj, refererte den også til en fornemmelse av stor nervøsitet innen Zelenskyj-regimet over implikasjonene av ei rekke «reform»-avtaler med både Det internasjonale pengefondet (IMF) og USA.

Ifølge Ukrainska Pravda var det Shmigals «regjering som signerte memorandum for forpliktelse med IMF og andre internasjonale strukturer. Og det som er ille er at regjeringen var adressat for den såkalte «reformplanen» Det hvite hus sendte til donorer og Ukrainas regjering.»

Den gikk videre til å legge til at ved å ofre Shmigal håper Zelenskyj-regjeringen dens utenlandske kreditorer ville bli mer åpne for nye forhandlinger.

Shmigal vil sannsynligvis bli erstattet av første visestatsminister Yulia Sviridenko, som angivelig står nært Zelenskyjs kone. Sviridenko blir også ansett av Zelenskyjs mektige medhjelper Andriy Yermak som «100 prosent lojal». Rapporter antydet at Yermak allerede spilte en vesentlig rolle i å tvinge ut den tidligere ukrainske øverstkommanderende for hæren, Valery Zaluzhnyj, i februar.

De interne stridighetene innen Zelenskyj-regimet er fundamentalt et symptom på den pågående NATO-stedfortrederkrigen i Ukraina, som har kostet hundretusentalls ukrainske soldaters liv og skapt over 6 millioner flyktninger, samtidig som den har ødelagt landets økonomi, som allerede før krigen var rangert som Europas fattigste.

I hvilken grad krigen har utarmet det ukrainske samfunnet ble ytterligere understreket i forrige uke av Galyna Tretiakova, styreleder for Verkhovna Radas komité for sosialpolitikk og veteraners rettigheter.

Tretiakova uttalte, i en sjelden offisiell erkjennelse av Ukrainas sosiale katastrofe: «Vi har en katastrofal relasjon av personer som anses som fattige. Faktisk har krigen kastet oss 16 år tilbake når det gjelder å overvinne fattigdomsproblemet.» En rapport fra Verdensbanken som ble utgitt i forrige måned indikerte at antallet mennesker som lever i fattigdom i Ukraina har vokst med rundt 1,8 millioner siden 2020, og økte til nesten en tredjedel av hele befolkningen, på 29 prosent.

Totalt levde i fjor 9 millioner ukrainere i fattigdom, mens landets totale befolkning har falt kraftig fra 40 millioner til 32 millioner. Disse tallene tar ikke hensyn til det enorme tapet av ukrainske soldaters liv, som nå er anslått til godt over en halv million.

Rapporten viste også at økningen av fattigdom var drevet av skyhøy arbeidsledighet. En femtedel av yrkesaktive voksne har mistet jobben etter utbruddet av fullskala krig i februar 2022. En av fire spurte ukrainere hadde på et tidspunkt i juni 2023 ikke nok penger til å kjøpe mat, ifølge Verdensbankens rapport.

Midt i denne sosiale katastrofen forbereder Zelenskij-regjeringen, som både søker å finansiere krigsinnsatsen og berolige sine internasjonale kreditorer, ytterligere kutt i sosiale utlegg. Oksana Zholnovytsj, Ukrainas minister for sosialpolitikk, erklærte i forrige uke: «Vi har påtatt oss et overdrevent antall sosiale forpliktelser, sosiale betalinger, som ikke alltid kan støttes av finansressurser. Og denne ubalansen medfører et stort antall vurderinger som ikke kan oppfylles hva angår økonomiens evne til å dekke slike utgifter.»

Ukraina bruker allerede mer på sitt militære enn på sosiale utlegg, men ifølge Zholnovytsj må regjeringen nå ytterligere «revidere filosofien om sosiale betalinger» og «optimalisere» dem.

Selv om det foreløpig er uklart nøyaktig hvordan Zelenskyj-regimet planlegger å kutte sosiale utlegg ytterligere, sa Zholnovytsj til UNN at det allerede var utarbeidet et lovforslag for å revidere sosiale utbetalinger, der Ukraina fortsetter sine nødvendige «reformer» for å oppfylle sine forpliktelser overfor IMF og vestlig imperialisme.