Ukraina og Det internasjonale pengefondet (IMF) har blitt enige om ei lånepakke på $ 15,6 milliarder dedikert til å støtte opp under den ukrainske regjeringen, som i 2022 så landets økonomi krympe med mer enn 30 prosent, selv om den samtidig økte militærutleggene kraftig for å finansiere sin pågående krig med Russland.
Låneavtalen markerer IMFs første lån noensinne til et land i krig, og forventes å bli godkjent av gruppas eksekutivstyre i løpet av de kommende ukene.
Kunngjøringen signaliserer at helheten av vestlig imperialisme – med USA i front som IMFs største aksjonær – er beredt til å støtte opp under den ukrainske regjeringen i flere år framover og så lenge som den katastrofale stedfortrederkrigen mot Russland vedvarer.
I tillegg til IMF-pakka bevilget den amerikanske Kongressen i 2022 mer enn $ 122 milliarder til Ukraina. Militær bistand utgjorde mer enn halvparten av USAs utlegg til Ukraina.
Det er sparsomt med detaljer om låneavtalens vilkår. Ifølge IMF er avtalen imidlertid «forventet å bidra til å frigjøre finansiering i stor skala for Ukraina fra internasjonale givere og partnere».
«De overordnede målene for autoritetenes program er å opprettholde økonomisk og finansiell stabilitet under omstendigheter av eksepsjonelt høy usikkerhet, gjenopprette bærekraft for Ukrainas gjeld og støtte landets gjeninnhenting på veien mot EU-tilslutning i etterkrigsperioden. Programmet er utformet i tråd med det nye Fondets orienteringslinjer for utlån under eksepsjonelt høy usikkerhet, og det forventes sterke finansieringsforsikringer fra givere, deriblant G7 og EU», sa Gavin Gray, IMFs oppdragssjef for Ukraina, angående avtalen.
President Volodymyr Zelenskyj appellerte i oktober i fjor til hans vestlige støttespillere om $ 55 milliarder for å dekke det da forventede budsjettunderskuddet i 2023 på $ 38 milliarder, og ytterligere $ 17 milliarder for å gjenoppbygge landets infrastruktur skadet av krigen.
Ukraina – som sammen med nabolandet Moldova er rangert blant de fattigste landene i Europa – er allerede IMFs tredje største debitornasjon i verden. På grunn av utlånsbyråets tidligere innvilgede lån skylder Ukraina IMF $ 360 millioner bare i tilleggsgebyrer innen 2023.
Som det er typisk for IMF-avtaler får generalisert «korrupsjon» skylden for landets fattigdom. Avtalen slår fast at Ukraina er «forpliktet til å styrke sitt styresett og antikorrupsjonsrammeverk».
Zelenskyj utnevnte i begynnelsen av mars Semen Kryvonos til ny direktør for Ukrainas nasjonale antikorrupsjonsbyrå (NABU), som respons på et knippe korrupsjonsskandaler innen Zelenskyj-regimet. Disse inkluderte en svindel med statsanskaffelser som nesten tok ned Ukrainas forsvarsminister Oleksii Reznikov.
Mens toppsjefen for NABU teoretisk sett er en politisk nøytral og uavhengig aktør anvender i virkeligheten det ukrainske oligarkiet jevnlig beskyldninger om korrupsjon og bedrageri for å målrette politiske motstandere og innynde seg hos sine vestlige støttespillere i EU og USA.
Initielle rapporter tyder på at Kryvonos ikke er annerledes, da han angivelig har tette bånd til Zelenskyjs stabssjef Andriy Yermak. Kryvonos ble tidligere, i 2014, etterforsket av Ukrainas egen Sikkerhetstjeneste (SBU) etter at han angivelig forlangte $ 120 000 i bytte mot omdisponering av ei byggetomt. Saken ble seinere henlagt på grunn av mangel på bevis.
Kryvonos, en advokat som tidligere fungerte som leder av Ukrainas statlige inspeksjon av arkitektur og byplanlegging, er «ingen fremmed for de politiske kretser og blant vårt lands politiske eliter», ifølge Olena Sjtsjerban, en ekspert ved Antikorrupsjonssenteret (ANTAC).
Organisasjonen Kryvonos nå er leder for er selv et resultat av 2014-kuppet, organisert av USA og EU med bistand fra høyreekstreme nasjonalistorganisasjoner som Svoboda og Azov-bataljonen, som drev den daværende valgte presidenten Viktor Janukovitsj fra makten.
NABU ble grunnlagt i 2015 av Petro Porosjenkos høyreorienterte nasjonalistregjering, og er en organisasjon så godt som helt skapt og regissert av USA, med en stab direkte skolert av FBI og EU.
Viktor Sjokin, Ukrainas tidligere statsadvokat, klaget i 2020 over at NABU ble opprettet etter ordre fra USAs daværende visepresident Joe Biden for å undergrave Ukrainas eget Statsbyrå for etterforskning og «plassere emissærer der som lytter til USA».
Ved å plassere Kryvonos i en viktig politisk posisjon innen Ukraina og i utlandet, har Zelenskyj, som allerede i fjor forbød alle opposisjonelle partier, med USAs hjelp styrket sin politiske kontroll over landet, mens han forbereder for denne vårens etterlengtede «offensiv» forlangt av hans vestlige støttespillere.
Zelenskij-rådgiveren Mykhailo Podolyak irettesatte sist uke Politico, over en rapport om at Ukraina ville innlede en offensiv i mai, og sa en slik operasjon «burde være en overraskelse for fienden».
Helt siden i fjor høst har ei rekke rapporter reist muligheten for at Ukraina, ved hjelp av mer og mer militærbistand fra NATO, til våren kunne lansere en knusende offensiv. Mars, april og nå mai har blitt nevnt som startdatoer.
Som Politico-rapporten understrekte er USA sterkt involvert i planleggingen av offensiven, om de ikke direkte styrer den.
«Det er en betydelig pågående innsats i ei rekke land for å bygge opp det ukrainske militæret, hva angår utstyr, ammunisjon og trening og opplæring, for å gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg», sa general Mark Milley, styreleder for USAs fellesstab, som er i fortløpende kontakt med den ukrainske militærsjefen Valery Zaluzhnyj.
Milleys bemerkninger og IMF-lånet gjør det klart at helheten av den ukrainske statens politiske struktur nå er innrettet på videreføringen av dens rolle som en stedfortreder for imperialistkrig med Russland. Som gjenytelse vil det ukrainske oligarkiet motta ytterligere finansmidler, våpen og til slutt de lenge ønskede plassene ved EUs og NATOs bord.
Den ukrainske arbeiderklassen må i mellomtiden bære imperialistkrigens byrder videre. En rapport utgitt av Verdensbanken (WB) kort før IMFs kunngjøring av låneavtalen fant at 8 millioner ukrainere nå lever i «prekær fattigdom» som resultat av krigen.