I kjølvannet av kollapsen av lovforslaget for å finansiere krig og angrep på immigranter for $ 118 milliarder, fordobler Biden-administrasjonen sine bestrebelser for å sikre finansiering av sin hovedprioritet: USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland over Ukraina.
Revidert lovgiving som bare skal finansiere krigen passerte torsdag en prosessuell hindring i Senatet, der 17 republikanere sluttet seg til demokratene for å føre den videre. Mens lovforslaget avsetter anslagsvis $ 14 milliarder for å støtte Israels genocid mot palestinerne og rundt $ 10 milliarder for å forberede Taiwan for krig med Kina, er den største bolken av utleggene, $ 60,1 milliarder, øremerket til å fortsette masseslaktingen i Ukraina mot Russland.
Der USA-NATO-krigen mot Russland nærmer seg sin toårsdag er Washington fast bestemt på å forlenge konflikten. En konflikt som allerede har krevd hundretusenvis av liv. I forfølgelsen av deres mål om å underordne Russland til status av en semi-koloni er USA og landets europeiske imperialistallierte beredt til å slåss til den siste ukrainer.
Ukrainas Zelenskyj-regime konfronterer en militær og sosial katastrofe, etter den spektakulære fiaskoen for dens «sommeroffensiv» i 2023. Hæren går tom for arbeidskraft, med desimerte enheter som sliter med å holde forsvarslinjer mot russiske angrep. Zelenskyj utarbeider en vernepliktsplan for å innrullere ytterligere 500 000 ukrainere for å brukes som imperialistenes kanonfôr. Bitre fraksjonskamper innad i det ukrainske oligarkiet førte denne uka til at Zelenskyj fjernet Valerii Zaluzhnyi som hærens kommandant.
Den hensynsløsheten Washington eskalerer konflikten med henger sammen med krigens imperialistiske karakter. Amerikansk imperialisme provoserte systematisk Putins nasjonalistiske oligarkregime til å invadere Ukraina i februar 2022, fordi den søkte et påskudd for å starte en lenge planlagt krig mot Russland. Etter å ha finansiert og hjulpet til å organisere et fascistledet kupp i 2014 for å installere et pro-vestlig regime i Kiev, pøste USA, Canada og europeiske makter enorme mengder våpen inn i Ukraina og utvidet sterkt NATOs tilstedeværelse i hele Øst-Europa.
Krigens sentralitet i relasjon til imperialistisk geostrategi understrekes av omfanget av stormaktenes finansielle støtte til Kiev. Ifølge Kiel-instituttet for verdensøkonomien (IfW) mottok Ukraina fra 24. januar 2022 til 31. oktober 2023 totalt $ 247 milliarder i militære, finansielle og humanitære bistandsforpliktelser. Landets årlige BNP for 2021, det siste førkrigsåret, utgjorde bare $ 200 milliarder. Hele staten og det korrupte oligarkiet er med andre ord finansiert av imperialistmaktene, som leverer våpnene og den strategiske og logistiske planleggingen for krigen.
Lovforslaget for militærutleggene blir ansett som essensielt for å demonstrere for Washingtons rivaler deres evne til å fortsette å føre krig på alle fronter. Som H.R. McMaster, nasjonal sikkerhetsrådgiver under Trump, uttrykte det da han diskuterte nødvendigheten av å sikre Kongressens støtte til Ukraina med $ 60 milliarder: «Dropping av Kiev ville være ei gavepakke til aggressoraksen Moskva-Teheran-Beijing-Pyongyang. Allierte og partnere ville miste tilliten til Amerika der disse aggressorene blir oppmuntret.»
På det mest fundamentale nivået er den amerikanske styringsklassen plaget av tapet av «tillit» til dens økonomiske makt, som den de tre siste tiårene har forsøkt å opprettholde gjennom den stadig mer aggressive bruken av sin uimotsagte militære overlegenhet. Ukrainas nederlag i en konflikt der USA og landets europeiske allierte er så tungt investert, ville besørge et svimlende slag for denne agendaen. Dollarens dominans, som tillater amerikansk imperialisme å hope opp utrolige summer gjeld for å finansiere sin krigsmaskin, ville det bli satt enda mer alvorlige spørsmålstegn ved.
Men det er også mer umiddelbare økonomiske bekymringer som står på spill: Det å sikre profittene til bankene og investeringsfondene som er involvert i det ukrainske blodbadet. Utover å kjøpe nye våpen, vil en betydelig del av de $ 60 milliarder gå, i en eller annen form, til å betale deres gebyrer. Ifølge Wall Street Journal: «Internasjonale obligasjonseiere, inkludert MFS Investment Management, BlackRock og Fidelity Investments, ble i fjor enige om å innvilge Ukraina en betalingsutsettelse fram til midten av 2024, for gjeld på rundt $ 20 milliarder. Finansdepartementet håper å restrukturere obligasjonene ytterligere neste år, som krever at man ber motvillige investorer om å ettergi noe av gjelda og bytte resten inn i nye verdipapirer.»
Financial Times rapporterte i juni i fjor: «BlackRock og JPMorgan Chase hjelper den ukrainske regjeringen med å sette opp en gjenoppbyggingsbank for å styre offentlig startkapital inn i gjenoppbyggingsprosjekter som kan tiltrekke seg hundrevis av milliarder dollar i private investeringer.»
JPMorgan Chase, verdens største bank med eiendeler for $ 3,7 billioner, har vært dypt involvert i å styre politikken i Ukraina. I en uttalelse publisert av banken i mai 2023 ble det bemerket at banken «tilfører sin ekspertise innen restruktureringsstrategier, suverene kredittvurderinger, kapitalforvaltning av statslikviditet og digitalisering av økonomien».
Det ble tillagt at banken også jobbet med å «identifisere muligheter for å hjelpe Ukraina med å etablere nær økonomisk tilkobling til Europa, så vel som å skape en enhet som kan dirigere og sikre investeringer fra den offisielle og private sektor, og tilrettelegge for handelsstrømmer».
Washingtons nåværende europeiske allierte er også fast bestemt på å sikre fortsatt amerikansk støtte, etter å ha investert titalls milliarder av deres egne euro for å støtte det ukrainske regimet, og er like forpliktet til å sikre deres eget pund kjøtt.
Tysklands kansler Olaf Scholz, som for tiden besøker Washington for et bilateralt møte med Biden, publiserte en gjestekommentar i Wall Street Journal. Scholz skrøyt, bare uka etter at EU godkjente ytterligere € 50 milliarder ($ 54 milliarder) i økonomisk støtte til Kiev, av at de europeiske maktene har vært «Ukrainas største finansielle supporter, etter å ha bidratt med mer enn $ 91 milliarder siden begynnelsen av krigen, etterfulgt av USA». Han konkluderte: «Til tross for vår støtte, kan Ukraina snart møte alvorlig mangel på våpen og ammunisjon. Noen finansforpliktelser har allerede utløp, og andre må forlenges. De langsiktige konsekvensene og kostnadene ved å unnlate å stoppe Mr. Putins aggresjon ville overskygge enhver av de investeringene vi nå gjør.»
USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina skaper, som alle kriger, gylne anledninger for kapitalistparasittene til å omgjøre menneskeblod til dollar og euro. Arbeidere har ingen interesse av å støtte det amerikanske eller de europeiske borgerskapene i deres kiving for å avgjøre hvem som får brorparten av krigsbyttet.
Det reaksjonære nasjonalistiske Putin-regimet tilbyr ikke noe alternativ til imperialistenes begjær etter profitt og plyndring. Tvert imot, det russiske kapitalistoligarkiets historiske bankerott – som skylder sin makt til det stalinistiske byråkratiets demontering av Sovjetunionen – kom til uttrykk i det faktum at det ikke hadde noe å tilby som respons på imperialistenes provokasjoner over Ukraina, annet enn militær vold og promoteringen av russisk sjåvinisme.
En slutt på blodbadet i Ukraina kan bare oppnås gjennom den internasjonale foreningen av arbeiderklassen i Russland, Ukraina, USA, Europa og utover, på grunnlag av en kamp for å få en slutt på kapitalismen, som er rotårsaken til krig og imperialistbarbari.
Hvor langt imperialistene er villige til å gå har ikke bare vist seg i dødstallene i Ukraina, men også i deres enstemmige støtte til Israels genocid mot palestinerne. Disse åpne oppvisningene av villskap har allerede produsert protester fra millioner av mennesker rundt om i verden. Mobiliseringen av den utbredte motstanden som eksisterer i arbeiderklassen mot imperialistkrig er bare mulig ved å sette programmet for den sosialistiske verdensrevolusjonen opp mot katastrofen produsert av klodens oppdeling i rivaliserende kapitalistiske nasjon-stater.