Dick Schoof, tidligere sjef for den nederlandske etterretnings- og sikkerhetstjenesten (AIVD), ble den 2. juli 2023 utnevnt til statsminister, etter at ytre høyre-politikeren Geert Wilders vant valget i november i fjor. Schoofs utvelgelse viser de dype forbindelsene mellom nyfascisme, politistatsstyre og imperialistkrig med Russland som er ved kjernen av nederlandsk og europeisk imperialistisk politikk.

Den ikke-valgte Schoof var ikke en kandidat ved valget i november og har ikke deltatt i noen parlamentariske sesjoner, men skal nå etterfølge Mark Rutte, som var statsminister i 14 år. Rutte selv er utnevnt til NATOs neste generalsekretær, og ble tildelt ridderskap av den nederlandske kongen. Schoof har for hans del en notorisk politisk historikk som strekker seg over flere tiår med angrep på demokratiske rettigheter og som forfekter av aggressiv utenrikspolitikk, spesielt krig med Russland. Dette gjorde ham til «tidens mann» for den nederlandske styringsklassen.

Schoof er mangeårig medlem av det nederlandske Arbeiderpartiet (PvdA), men han leder en koalisjon av populistiske ytre høyre-partier sammen med Ruttes liberale Folkeparti for frihet og demokrati (VVD). Hans regjerings tre ytre høyre-koalisjonspartnere er Wilders’ Parti for frihet (PVV), Pieter Omtzigt’s Ny sosial kontrakt (NSC), og Caroline van der Plas’ Bondebefolkningens bevegelse (BBB).

Geert Wilders’ PVV, som sluttet seg til den ultrahøyreorienterte alliansen ‹Patrioter for Europa› under det ytre høyres framgang i forrige måneds Europa-valg, er det største partiet i den regjerende koalisjonen, med 37 av totalt 88 seter i parlamentet. Som resultat dominerer hans fascistiske parti PVV den nye regjeringen. Partiet skisserte en drakonisk politistatsagenda i dets 26-siders koalisjonsavtale, med tittelen «Håp, mot, stolthet».

Mens Wilders selv ikke har en ministerposisjon i Schoofs regjering bærer det nye kabinettet og dets beslutninger, det være seg om utenriks- eller innenrikspolitikk, umiskjennelig hans fingeravtrykk. Hans parti PVV har avgjørende posisjoner i Schoofs regjering, for asyl og migrasjon, økonomi, infrastruktur og transport, utenrikshandel og helsevesen.

Ruttes parti VVD sikret seg finansdepartementet, den nest-mest innflytelsesrike posisjonen i Schoof-regjeringen, sammen med departementene for forsvar, økologi og justis. Det nyetablerte partiet NSC presiderer over både innenriks- og utenriksaffærer, så vel som departementene for utdanning, vitenskap og kultur, i tillegg til sosiale affærer. BBB er ansvarlig for boliger og landbrukspolitikk, i et kabinett med 29 statsråder som består av tidligere diplomater, militæroffiserer, dommere og direktører fra næringsliv og media.

Marjolein Faber, PVVs minister for asyl og migrasjon, er en notorisk rasist og høyreorientert provokatør beryktet for hennes bruk av nazifraseologi.

Den 4. juli, under den første parlamentriske debatten med den nye regjeringen, hvitvasket Frans Timmermans, som leder opposisjonskoalisjonen av Det grønne venstre og Arbeiderpartiet (GroenLinks-PvdA), deres tiår-lange-historikk som banet veien for framveksten av det ytre høyre. Der han bagatelliserte farene reist av Schoof-regjeringen, sa han: «Dette er et sirkus, ikke et seriøst kabinett.»

I virkeligheten avslører en gransking av koalisjonsavtalen at politikken denne regjeringen søker å implementere både hjemme og ute, at den langt fra bare er et «sirkus». Dens brutale tilslag mot protester mot genocid i nederlandske byer er en forsmak på dens vidtrekkende implikasjoner for arbeiderklassen.

Det nederlandske borgerskapets monumentale beslutning om å installere en regjering med Wilders’ ytre høyre-parti PVV, er forankret i globale prosesser. I alle NATO-landene søker styringselitene å bygge politistatsregimer fordi de tar sikte på å føre imperialistkrig i utlandet og klassekrig mot arbeidere hjemme. Framveksten av Wilders, som Trump i USA eller Le Pen i Frankrike, er forbundet med dypt folkelig raseri og desillusjon med det regjerende etablissementet, knyttet til tiår med svik mot arbeiderklassens interesser fra partier som det nederlandske Arbeiderpartiet PdvA.

Den nederlandske Arbeiderparti-politikeren Schoof kommer til makten som statsminister samtidig som sir Keir Starmer over Den engelske kanal tiltrer som leder av en britisk Labour-regjering. Det faktum at Schoof tiltrer embetet i spissen for en ytre høyre-regjering er en advarsel om den hensynsløse og dypt reaksjonære politikken alle NATO-regjeringene vil føre.

Allerede før det første kabinettmøtet fortalte det nederlandske forsvarsdepartementet parlamentet at det hadde oppnådd alle nødvendige tillatelser for å eksportere 24 stykk F-16-jagerfly og 7 stykk F-16-flymotorer til Ukraina. Nederland har spilt en sentral rolle, siden NATO-Russland-krigen i Ukraina begynte, i å overtale andre imperialistmakter til å levere Ukraina F-16-fly som kan angripe dypt inne i Russland. Den nederlandske regjeringen besørget tidligere F-16-fly til et treningsanlegg i Romania, hvor ukrainske piloter og bakkepersonell ble opplært.

Nederlandsk imperialisme og dens NATO-alliertes globale krigsplaner er uatskillelig knyttet til framveksten av det ytre høyre. Den er ledsaget av en tvillingpolitikk med innstramminger for å finansiere økningen i militærutlegg og heksejakta på flyktninger og immigranter som syndebukker for den resulterende sosiale elendigheten.

Mens den nederlandske statskassa allerede har bevilget € 4,4 milliarder ($ 4,7 milliarder) for å bevæpne det ukrainske militæret, oppfordrer den nederlandske styringsklassen nå landet til å forberede seg på krig og massedød. Som Geoffrey van Leeuwen (VVD), en tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Mark Rutte, rett ut erklærte tidligere i april, den nederlandske befolkningen måtte «bli vant til ... sivile krigstap og likposer».

Samtidig sløyes konsekvent finansieringen av offentlige tjenester, deriblant helsetjenester, utdanning og boliger, mens arbeidere konfronterer stigende priser for matvarer og energi.

Den nye høyreorienterte koalisjonen er fast bestemt på å implementere den mest drakoniske asyl- og migrasjonspolitikken i nederlandsk historie. På en pressekonferanse for å forklare deres koalisjonsavtale forutså Wilders flere politistatlige tiltak mot asylsøkere og migranter, inkludert implementering av «den strengeste asylpolitikken noensinne», og avskaffelse av distribusjonsloven. I tillegg vil den nye regjeringen implementere grensekontroller som en topp-prioritet, understreket Wilders. Partiene PVV, VVD, NSC og BBB planlegger også betydelig å begrense mulighetene for flyktningers familiegjenforening.

Utnevnelsen av Schoof og hans høyreorienterte regjering har utdypet kløfta mellom styringseliten og befolkningen, men også satt dem på en kollisjonskurs med en stadig mer militant nederlandsk arbeiderklasse.

Mens borgerskapet og det politiske etablissementet i tiltakende grad omfavner fascistiske styreformer har den nederlandske arbeiderklassen gått til økende kamper for bedre lønninger, arbeidsvilkår og boliger for studenter. Nederland har sett masseprotester mot genocidet i Gaza, isolert av det korrupte nederlandske fagforeningsbyråkratiet, som trosset brutal politirepresjon og høyreorienterte fordømmelser i offisielle media.

Under de eksplosive klassekampene som vil oppstå, veien videre er å bygge en internasjonal sosialistbevegelse i arbeiderklassen mot krig, genocid og fascisme, og deres kilde, kapitalistsystemet.