Nederland har siden begynnelsen av 2023 vært rystet av ei streikebølge i offentlig og privat sektor av usett omfang på flere år. Knapt ei uke siden januar har gått uten at nederlandske arbeidere fra forskjellige sektorer har gått ut kamp for bedre lønns-, arbeids- og levevilkår.
Denne nye streikebølga finner sted mot et bakteppe av uopphørlig antirussisk hysteri og intensivert propaganda i media for å berettige NATOs krig i Ukraina. Statsminister Ruttes høyreorienterte regjering er i stigende grad involvert i å finansiere, bevæpne og veilede det ukrainske militæret i NATOs stedfortrederkrig mot Russland.
Rundt 200 000 helsetjenestearbeidere på 64 nederlandske sykehus deltok 16. mars i en én-dagsstreik, som omfattet større byer som Amsterdam, Utrecht, Haag, Eindhoven og Rotterdam.
Ved sykehuset Antoni van Leeuwenhoek i Amsterdam streiket for første gang noensinne et ledende anlegg for behandling av kreftpasienter, med leger og helsetjenestearbeidere fra 48 av sykehusets avdelinger. Ved sykehuset Spaarne Gasthuis i Haarlem, 30 kilometer fra Amsterdam, var også 48 avdelinger i streik. Ved sykehuset Wilhelmina i Assen var 33 avdelinger i streik. En nasjonal én-dagsstreik ble kalt av fire fagorganisasjoner, FNV, Nederlands største fagforbund, fagforeningene CNV og NU’91, og fagforbundet FBZ, Føderasjonen av fagprofesjonelle organisasjoner.
Etter tiår med sparepolitikk og så pandemiutbruddet – den nederlandske styringseliten var blant de første til å implementerte en kriminell «flokkimmunitets»-politikk – har betingelsene for stab og pasienter i det offentlige helsevesenet gått fra ille til verre, og deretter fra verre til det katastrofale.
Resultatet, som kunne vært unngått hadde en vitenskapsbasert folkehelsepolitikk blitt implementert, var at mer enn 200 000 av totalt 592 000 arbeidere i helsevesenet ble smittet. Tusener lider av Long Covid-symptomer. Mange mistet deres jobber og står nå uten arbeid, i påvente av en uavklart kompensasjon så lav som € 28 000, om de i det hele tatt mottar noe. Under den fornyede stigningen av Covid-19-infeksjoner og sykehusinnleggelser ved begynnelsen av 2022, måtte mer enn 110 000 planlagte operasjoner utsettes.
Helsetjenestearbeidere forlanger høyere lønninger, kompensasjon for uregelmessig arbeidstid og for vakter-på-oppkalling, på linje med kravene fra arbeidere i den offentlige transporten og jernbanene, og forøvrig også offentlig ansatte i kommunesektoren og privatsektorens arbeidere i detaljhandelen.
Etter at den kollektive arbeidsavtalen for det offentlige helsevesenet utløp den 31. januar krever fagforeningene motvillig en lønnsøkning på 10 prosent, så vel som ytterligere € 100 euro i måneden for reisekompensasjon, fordringer for å avlede den utbredte misnøyen og harmen blant arbeiderne som står overfor mat- og drivstoffpriser som går til værs, ublue avgifter for grunntjenester og høyere rentenivåer for boliglån og økte husleier.
Forbitrede transportarbeidere er ikke beroliget av smulene framforhandlet av deres fagforeninger, og forbereder en ny runde streiker. Fagforeningene deres splitter dem inn i regionale streiker og fordeler disse ut over seks uker, som ble innledet 28. februar og pågår fram til 7. april. Transportarbeiderne er organisert i to fagforeninger. Fagforeningen representert av fagforbundet FNV forlanger en lønnsøkning på 16,9 prosent over de 12 neste månedene for deres medlemskap, mens fagforeningen CNV forhandler om en økning på 14 prosent fordelt over 18 måneder.
I aktelse av oppfordringen fra statssekretæren for infrastruktur om å suspendere streikene i forkant av valgene til provinsråd, har fagforeningene umiddelbart suspendert streikene under påskudd av å gå inn i en 10-dager-lang forhandlingsrunde.
FNV-representant Marijn van der Gaag sa til nettstedet nltimes.nl: «Arbeidsmengden er bare så ekstremt tung. Det må virkelig finnes løsninger.» Han la til at FNV kan leve med kompromisset å suspendere streikene for å gi forhandlinger med arbeidsgivere en sjanse, og konkluderte: «Dette betyr at vi har 10 dager på oss for å oppnå et resultat sammen.»
CNV-forhandleren Hanane Chikhi sa også til media at fagforeningen kunne godta et kompromiss.
I tillegg til arbeidere tradisjonelt under fagforeningenes grep har også arbeidere ansatt i Gall & Gall, detaljhandelkjeden for alkoholholdige drikkevarer, og i varehuskjeden De Bijenkorf, begge eid av multimilliardærer, streiket i to uker med krav om ei begynnerlønn på € 14 timen.
På mer enn hundre forskjellige steder har det brutt ut streiker i mer enn 10 forskjellige sektorer av næringslivet. Fagforbundet FNV advarte ved begynnelsen av februar Rutte-regjeringen om en nært forestående «streikestorm». FNV-visepresident Zakaria Boufangacha sa: «Vi har aldri innledet et år med så mange streiker og aksjoner.»
Elise Merlijn, FNV-direktør og talsperson, sa til pressen: «Vi vet at harmen blant de ansatte er enorm. De ansatte føler seg etterlatt ute i kulda. Alt som det blir bedt om er å opprettholde deres kjøpekraft og en reduksjon av arbeidsmengden, slik at de har til å kunne betale for dagligvarer og at det fantastiske arbeidet som gjøres kan opprettholdes.»
Ifølge Nederlands statistiske sentralbyrå (CBS) nådde landet i 2022 det rekordhøye inflasjonsnivået 10 prosent, med stillestående lønnsnivåer. Dette var den høyeste inflasjonen de fem siste tiårene.
Utbruddet av streiker blant arbeidere i Nederland er del av gjenkomsten av klassekamp fra arbeidere internasjonalt. Siden begynnelsen av inneværende år har på Sri Lanka, en tidligere nederlandsk koloni, tusenvis av helsetjenestearbeidere over hele øya gått til streik og forlangt høyere lønninger for å kompensere for inflasjonen som der ligger på rundt 50 prosent, og for en slutt på de harde innstrammingene iverksatt av regjeringen til president Ranil Wickremasinghe. I Storbritannia har hundretusenvis av sykepleiere i det offentlige helsevesenet National Health Service (NHS) og andre arbeidere gått til streikeaksjoner som helsetjenestearbeidernes fagforeninger bestreber seg for å sabotere og forråde. Hundretusener av andre arbeidere og ungdommer har igangsatt streiker og masseprotester.
I Frankrike utvikler det seg en revolusjonær konfrontasjon mellom arbeiderklassen og regjeringen til president Emmanuel Macron. I Tyskland deltar hundretusener i offentlige varselstreiker og forlanger en full streik som deres fagforeninger desperat forsøker å forhindre. I Belgia gikk offentlig ansatte 10. mars ut i en landsdekkende streik.
Hovedoppgaven arbeiderne står overfor er å bryte fri fra fagforeningenes nasjonalistiske og pro-kapitalistiske perspektiv, og danne deres egne uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet, og å ta i bruk et internasjonalt sosialistisk perspektiv for å forene de millioner av arbeidere på tvers av hele Nederland med deres klassebrødre og -søstre på tvers av Europa og internasjonalt, i en felles kamp mot innstramminger og krig.