Den internasjonalt anerkjente israelske historikeren Ilan Pappé ble mandag stoppet av føderale agenter og forhørt i to timer da han kom inn på amerikansk territorium på Detroit Metropolitan Airport. Pappé besøkte det sørøstlige Michigan for å tale på offentlige møter i Detroit og to forsteder, Dearborn og Ferndale.

Agenter fra Department of Homeland Security konfiskerte og kopierte innholdet på hans mobiltelefon før de returnerte den til ham. De stilte ham detaljerte spørsmål om hans antisionistiske politiske synspunkter og hvem han var i kontakt med i USA, før de til slutt tillot ham inn i landet.

I et innlegg på hans Facebook-side fortalte Pappé noen av detaljene i dette opprørende angrepet på demokratiske rettigheter, som gir et glimt av den amerikanske regjeringens politistatsmetoder overfor dem den mistenker for opposisjon mot amerikansk utenrikspolitikk.

«Tomannsteamet var ikke fornærmende eller uhøflige, burde jeg si, men spørsmålene deres var virkelig ikke av denne verden!» skrev Pappé.

Er jeg en Hamas-supporter? Betrakter jeg de israelske handlingene i Gaza som et genocid? Hva er løsningen på «konflikten» (seriøst, dette spurte de om!) Hvem er mine arabiske og muslimske venner i Amerika... hvor lenge kjenner jeg dem, hva slags relasjon har jeg til dem.

I noen tilfeller sendte jeg dem til mine bøker, og i noen tilfeller svarte jeg lakonisk ja eller nei... (jeg var ganske utslitt etter en 8 timers flytur, men dette er vel del av ideen). De hadde lange telefonsamtaler med noen, israelerne?, og etter å ha kopiert alt på telefonen slapp de meg inn.

Jeg vet at mange av dere har hatt langt verre erfaringer, men etter at Frankrike og Tyskland nektet adgang for rektoren fra Glasgow-universitetet for å være palestiner... Gud vet hva det neste blir.

Den gode nyheten er – handlinger som dette fra USA eller europeiske land, tatt under press fra den pro-israelske lobbyen eller Israel selv, lukter av rein panikk og desperasjon som reaksjon på at Israel veldig snart blir en pariastat med alle implikasjonene av en slik status.

Pappé var tidligere en senior foreleser i statsvitenskap ved University of Haifa, før han flyttet til Storbritannia, hvor han var foreleser ved Leeds University. Han er nå professor i Midtøsten-studier ved University of Exeter.

Han har skrevet mer enn 20 bøker om Israel-Palestinas historie, blant andre The Ethnic Cleansing of Palestine, som besørger en grundig gransking av Nakba-en, utdrivelsen av 700 000 palestinere og beslagleggelsen av deres land i løpet av grunnleggelsen av Israel i 1947 og 1948.

Andre verk inkluderer The Modern Middle East, A History of Modern Palestine: One Land, Two Peoples og Ten Myths about Israel.

Pappé ga 15. mai et intervju til Al Jazeera for 76-årsmarkeringen av Nakba (selv om han foretrekker å referere til det, ikke som en katastrofe – Nakba på arabisk – men som en forbrytelse, siden en katastrofe kan være naturlig, mens dette var en forbrytelse med gjerningsmenn, sionistene, og et offer, palestinerne).

Basert på hans store kunnskap om hendelsene i 1948 observerte han at det nåværende angrepet på Gaza er «enda verre» enn de forferdelige hendelsene. «Det vi nå ser er massakrer som er del av den genocidale impulsen, nemlig å drepe mennesker for å redusere antallet som bor i Gaza,» sa han. «Etnisk rensing er en forferdelig forbrytelse mot menneskeheten, men genocid er enda verre.»

Etter hans avhør av DHS gikk Pappé videre til å tale på de tre planlagte offentlige møtene om temaet «Gaza i kontekst: fortid, nåtid og framtid». Han talte for et stort publikum som inkluderte mange araber-amerikanere. Detroit-området har USAs største befolkning av araber-amerikanere.

En av hans mange innsikter var en detaljert forklaring av Gazastripas historie, etablert som en gigantisk flyktningleir for palestinere presset sørover i 1948 av sionistterrorisme.

Territoriet var opprinnelig en tredjedel større enn dagens Gaza, men ytterligere landområder, rundt 110 kvadratkilometer, ble seinere beslaglagt av staten Israel og overlevert for bosetting etter en kampanje fra «venstre»-sionistpartiet Mapam, som ville ha området for å bygge kibbutser, på grunn av dets fruktbarhet.

Kibbutsene som ble angrepet 7. oktober var blant dem som ble bygget på land rett ved siden av Gaza, som ble konfiskert og med områdets palestinske befolkning drevet inn i Gaza. To generasjoner palestinske ungdommer fikk vite om berøvelsen av de opprinnelige innbyggerne som ble fjernet fra områder som forble innen deres synsvidde.