Som en indikasjon på tiltakende konflikter innen den ukrainske styringsklassen har oligarken og milliardæren Igor Kolomoiskyj blitt siktet i en flere tiår gammel sak om mordforsøk, der det kriserammede Zelenskyj-regimet snur ryggen til sin tidligere assosierte og finansielle oppbakker under pågående militære tilbakeslag.

Ukrainas statsadvokatkontor rapporterte i forrige uke at «en velkjent forretningsmann mistenkt for å legalisere eiendeler anskaffet på bedragersk vis ble varslet om mistanken for å ha begått en annen forbrytelse relatert organiseringen av et kontraktsdrap».

Ifølge påstandene beordret Kolomoiskyj i 2003 drapet av en selskapsadvokat som hadde nektet Kolomoiskyjs forsøk på å omgjøre en ugunstig aksjonærbeslutning der Kolomoiskyj forsøkte å ta kontroll over stålverket Dniprospetsstal i Zaporizhzhia.

Kriminelle kjeltringer sporet seinere opp advokaten i byen Feodosia på Krim og «banket mannen med ei metallstang og stakk ham i brystet, magen og ryggen, men hans kone forhindret angriperne fra å drepe ham, og legene klarte å redde hans liv», ifølge ukrainske myndigheter.

Kolomoiskyj hadde allerede vært fengslet siden september i fjor, da han ble arrestert på siktelser for svindel og påstått hvitvasking av penger fra Ukrainas største bank, PrivatBank.

Før hans fall tjente Kolomoiskyj som en nær finansiell støttespiller og assosiert av den ukrainske presidenten og tidligere komikeren Volodymyr Zelenskyj, selv før hans valg til president i 2019.

Han var i 2014 en viktig støttespiller innen det ukrainske oligarkiet for et vestlig-støttet kupp som styrtet den valgte president Viktor Janukovitsj og erstattet ham med et antirussisk regime som raskt forflyttet seg for å innlemme landet i NATO.

Som WSWS den gangen bemerket ble Kolomoiskyj som gjenytelse «utnevnt til sjef for den regionale Dnepropetrovsk-administrasjonen. Regionen var sentral i den tidligere Sovjetunionens militære sektorer (deriblant de for kjernefysikk og romfart). Kolomoyskyi, en magnat innen metall-, bank- og medievirksomheter, er rangert som den andre eller tredje rikeste personen i Ukraina, med ei nettoformue anslått å være opp mot $ 6,5 milliarder. Som medgründer av PrivatBank har han omfattende interesser innen luftfart, medier, finans, olje, metaller, petroleum og ferrolegeringer.

Kolomoiskyj kom imidlertid seinere inn i konflikt med det USA-innordnede regimet til president Petro Porosjenko, som nasjonaliserte PrivatBank etter at Kolomoiskyj og Gennadiy Bogolyubov, bankens medeier, ble beskyldt for å ha underslått $ 5,5 milliarder.

I 2019-presidentvalgene tjente Kolomoiskyj som den mektigste supporten for Zelenskyjs framvekst, og det var breit forventet at PrivatBank til slutt ville bli returnert til Kolomoiskyjs eierskap.

Mens Porosjenko var USAs foretrukne kandidat hadde hans politiske støtte smuldret opp i hele landet på grunn av hans militaristiske, nasjonalistiske politikk og den pågående utarmingen av den ukrainske økonomien. Zelenskyj beseiret enkelt Porosjenko og oppnådde over 73 prosent av stemmene.

Sentralt i hans valgseier var at den russisktalende Zelenskij den gang drev hans valgkamp på en plattform som lovet å avslutte borgerkrigen i Donbass som hadde krevd mer enn 14 000 liv, og kritiserte Porosjenko-regimets høyreekstreme ukrainske nasjonalisme. For dette ble Zelenskyj av den amerikanske styringsklassen breit ansett med mistillit og mistenksomhet etter hans valgskred.

I tillegg til hans mistenkelige businesspraksiser og undergraving av Porosjenko-regimet gjorde Kolomoiskyj seg til ei målskive for Ukrainas vestlige støttespillere da han etter valget av Zelenskyj foreslo at landet skulle avvise Det internasjonale pengefondet (IMF) og misligholde sin enorme utenlandsgjeld.

Under press fra både USA og IMF begynte Zelenskyj i februar 2020 å kutte båndene til Kolomoiskyj der han erstattet hans daværende stabssjef Andriy Bohdan med Andriy Yermak, som den dag i dag fortsatt er i stillingen.

Bohdan hadde tjent som en advokat for Kolomoiskyj før han ble Zelenskyjs stabssjef. Han falt seinere ut av Zelenskyjs indre krets da Kolomoiskyj gjentatte ganger hadde presset Zelenskyj-regjeringen og Ukrainas nasjonalbank til å returnere hans PrivatBank, som vekket vestlig imperialismes harme.

Samme måned raidet ukrainsk etterretning kontorene til den Kolomoiskyj-eide fjernsynsstasjonen 1+1. Ransakingen kom etter at opptak av Ukrainas daværende statsminister Oleksiy Hontsjaruk som hevdet at Zelenskyj hadde en «veldig primitiv forståelse av økonomien» ble lekket på YouTube, angivelig av 1+1 Media Group-ansatte tilknyttet Kolomoiskyj.

I september i fjor, på dagen for Kolomoiskyjs første arrestasjon for svindel, var Zelenskyjs eneste kommentar om skjebnen til hans tidligere politiske mentor: «Jeg takker offisielle ukrainske rettshåndhevere for deres besluttsomhet for å bringe til et rettferdig resultat hver og en av sakene som i flere tiår har vært forhindret.»

Uansett motiveringene bak Kolomoiskyjs arrestasjon for mord er det klart at han har en lang og sammenhengende historikk med både det ukrainske oligarkiet som kom til makten etter masseprivatiseringen som etterfulgte oppløsingen av Sovjetunionen, så vel som med vestlig imperialisme selv.

Påstander at det vestligstøttede Zelenskyj-regimet og dets etterretningstjenester akkurat nå blir klar over at Kolomoiskyj beordret et enkelt hit for 20 år siden, har ingen troverdighet. Som businessman holdt Kolomoiskyj angivelig en haitank på hans kontor for å intimidere besøkende og, som alle oligarker over hele den tidligere Sovjetunionen, drepte han sannsynligvis mer enn bare noen få rivaler der de ansamlet seg deres megaformuer. Hans kriminelle opptreden skilte på ingen måte Kolomoiskyj fra noen annen oligark i Ukraina, eller for den saks skyld, i Russland. Oligarkiet i begge land oppsto som en ny styringsklasse ut av den stalinistiske restauringen av kapitalismen, i seg selv en historisk forbrytelse og gigantisk eksersis i sosial plyndring.

Kolomoiskyjs arrestasjon indikerer en intensivering av fraksjonskampen innen den ukrainske styringsklassen der USA og andre imperialistmakter lenge direkte har intervenert. Den finner sted akkurat når russiske styrker rykker fram i Kharkov-regionen. Der det er klart at landet står overfor en militær katastrofe har USAs styreleder for de felles stabssjefer nå åpent kunngjort at NATO «til slutt» vil utplassere tropper til Ukraina.

Mer enn noen gang før er Zelenskyj nå personlig involvert i krigens suksess på slagmarka, gitt at han nylig fjernet general Valery Zaluzhnyj som hans øverstkommanderende og erstattet ham med Oleksandr Syrskyj, som har renoméet som en «slakter» pga. hans tilbøyelighet til unødvendig å ofre hans egne tropper i kamp.

Bemerkelsesverdig er at USAs utenriksminister Antony Blinkens overraskelsesbesøk til Ukraina fant sted denne uka, ei uke etter Kolomoiskyjs arrestasjon for forsøkt mord.

Blinken kunngjorde i mars 2021 den offisielle offentlige betegnelsen av Kolomoiskyj som en «oligark» på grunn av «involvering i betydelig korrupsjon». Ifølge Blinkens erklæring: «Denne betegnelsen bekrefter USAs forpliktelse til å støtte reformer innen sektorene politikk, økonomi og juridisksjon, som er sentrale for Ukrainas euro-atlantiske kurs.»

Følgelig ble Blinken under hans besøk til Kiev denne uka enig med Zelenskyj-regimet om at mangelen på våpen er å klandre for de militære tilbakeslagene.

«Vi haster på med ammunisjon, pansrede kjøretøy, missiler, luftvern – haster det inn til frontlinjene for å beskytte soldater, for å beskytte sivile,» sa Blinken på hans pressekonferanse, og kunngjorde ytterligere $ 2 milliarder i bistand.

Blinken uttrykte også støtte for at Zelenskyj forblir som president på ubestemt tid, der han i en tale på Kiev Polytekniske Institutt tirsdag sa: «Vi arbeider med regjeringen og sivilsamfunnsgrupper for å bygge opp under Ukrainas valginfrastruktur.»

Blinken hevdet valg først ville bli holdt når Ukraina hadde gjenvunnet hele sitt tapte territorium – som sannsynligvis aldri vil skje – og uttalte: «På den måten, så snart ukrainere enes om at betingelsene tillater det, at alle ukrainere – alle ukrainere, inkludert de som er fordrevet av Russlands aggresjon – kan utøve deres stemmerett.»