I en vesentlig opptrapping av USA-NATO-krigen med Russland i Ukraina, fortalte Charles Q. Brown, USAs styreleder for de felles stabssjefer, torsdag New York Times at NATO-militæralliansen «til slutt» ville sende betydelige antall aktive NATO-tropper til Ukraina, som avisa sa betydde at utplasseringen var «uunngåelig».
Ved å hevde at NATOs utsendelse av tropper er «uunngåelig» mener Times at avgjørelsen allerede er tatt, og at alt det ventes på er beslutningen om hvordan best å kunngjøre eskaleringen til offentligheten.
Browns uttalelse at NATO vil sende tropper til Ukraina, etter at USAs president Joe Biden kategorisk utelukket et slikt trekk fordi det ville føre til «den tredje verdenskrig», viderefører mønsteret: Hver gang Det hvite hus har sagt det ikke ville gjøre noe i Ukraina har det deretter skjedd.
Det er på høy tid for president Joe Biden å gå på nasjonal fjernsyn og informere det amerikanske folket at det er tatt en beslutning om å sende amerikanske og NATO-tropper for å slåss mot Russland i Ukraina, at dette er en massiv eskalering av krigen, at det er en stor sannsynlighet for at dette vil føre til en atomkrig, og at hundrevis av millioner mennesker vil bli drept om det skjer.
Biden burde også forklare hvordan den amerikanske regjeringen, eller hva som er igjen av den, ville takle utslettingen av en stor del av landet. Han burde også forklare tydelig hvorfor opptaket av Ukraina i NATO rettferdiggjør å risikere et slikt utfall.
Påstanden at troppene som sendes bare ville «trene» ukrainske styrker, i stedet for å tjene som frontlinjetropper, er meningsløs. Når de først er inne i Ukraina ville de komme under ild fra russiske styrker, som vil føre til direkte gjengjeldelse fra NATO-styrker mot russiske kampfly og bakke-til-luft-lokaliseringer.
Times gjør dette klart: «Som en del av NATO ville USA i henhold til alliansens traktat være forpliktet til å hjelpe til med forsvaret mot ethvert angrep på trenerne, som potensielt kan trekke Amerika inn i krigen.»
Browns påstand at avgjørelsen ville bli tatt «etter hvert» og «over tid» er utelukkende for å tilsløre det faktum at USAs ledende sivile militærembetsrepresentant offentlig har annonsert en handling som offisielle russiske representanter har sagt vil føre til direkte angrep på amerikanske tropper.
Om det er noe NATO-krigsinnsatsen mangler er det faktisk tid. Times-artikkelen innrømmer dette, der den erklærer: «Ukrainas mannskapsmangel har nådd et kritisk punkt, og landets posisjon på slagmarka har de siste ukene blitt alvorlig forverret der Russland har aksellerert sine framskritt.»
Med andre ord, USAs strategi om å «bekjempe Russland til den siste ukrainer» har utspilt sin rolle, og det er ikke lenger nok ukrainske tropper igjen til å holde fronten. Enhver bestrebelse for å redde den ukrainske posisjonen vil kreve den raske utplasseringen, ikke bare av NATO-«trenere», men av aktive kampstyrker for å slåss på frontlinja.
Times selv innrømmer at planleggingen for NATO-utplasseringer i Ukraina allerede er langt framskreden. Avisa rapporterer at «NATO i forrige måned ba general Christopher G. Cavoli, den øverste allierte kommandanten for Europa, om å komme opp med en måte for alliansen å gjøre mer for å hjelpe Ukraina.»
Erklæringen fra USAs styreleder for de felles stabssjefer markerer et nytt stadium i en samordnet og orkestrert kampanje for å legitimere konseptet å sende NATO-tropper til Ukraina, som alle amerikanske og andre NATO-politikere høylytt hadde erklært var å betrakte som hinsides.
I februar erklærte Frankrikes president Emmanuel Macron at NATO burde vurdere å sende bakketropper til Ukraina, noe både han og Biden kategorisk lovet ikke å gjøre. I løpet av uker fikk Macron selskap av offisielle representanter fra Frankrike, Canada, Litauen, Nederland og Polen. Forrige uke gjentok offisielle representanter fra Estland disse uttalelsene.
Nå har en amerikansk embetsrepresentant gått enda lenger enn Macron, og ikke bare erklært at det burde vurderes å sende NATO-tropper, men at det er «uunngåelig».
Den nidtidig iscenesatte presentasjonen av USAs beslutning om å sende tropper til Ukraina følger nøyaktig samme manus som ble brukt til å introdusere sendingen av pansrede kjøretøy, stridsvogner, jagerfly og langtrekkende missiler.
I hvert tilfelle er det første trinnet en kategorisk benektelse. I mars 2022 erklærte Biden: «Ideen om at vi skal sende inn offensivt utstyr og ha fly og stridsvogner og tog inn med amerikanske piloter og amerikanske mannskaper – bare forstå, ikke lur dere selv, uansett hva dere alle sier, det er den tredje verdenskrig.»
I juni 2022 gjentok Macron disse sentimentene, der han erklærte: «Vi går ikke inn i krigen. … følgelig, det har blitt enighet om ikke å levere visse våpen – inkludert angrepsfly eller stridsvogner.»
Innen januar 2023 hadde Macron erklært at «Frankrike vil besørge lette kampvogner og fortsette sin støtte til luftforsvar,» etterfulgt av kunngjøringen fra Biden om at «USA vil sende 31 stykk Abrams-stridsvogner til Ukraina.»
Manuset ble deretter gjentatt med beslutningen om å sende langtrekkende våpen til Ukraina, og tillate dem å brukes mot Krim og andre deler av Russland.
I mai 2022 erklærte Biden: «Vi verken oppmuntrer eller muliggjør for Ukraina å angripe utenfor landets grenser.» I september 2022 erklærte Biden: «Vi kommer ikke til å sende rakettsystemer til Ukraina som rammer inne i Russland.»
Men i forrige måned kunngjorde Biden-administrasjonen at den i hemmelighet hadde sendt langtrekkende ATACMS-missiler til Ukraina, som allerede hadde blitt brukt til å angripe Krim, som Russland hevder som sitt eget territorium. Tidligere denne måneden erklærte Storbritannias statsminister David Cameron at Ukraina har «rett» til å bruke våpen levert av NATO for å angripe enhver del av russisk territorium.
Utover Times’ erklæring at USA har besluttet å sende tropper til Ukraina kommer artikkelen med en annen svimlende innrømmelse: De forente stater har allerede sendt forsvarskontraktører til Ukraina for å betjene avanserte våpen sendt av NATO-land.
Artikkelen erklærer at «et lite antall» amerikanske forsvarskontraktører «allerede har blitt tillatt inn [i Ukraina], under utenriksdepartementets fullmakter, for å arbeide med spesifikke våpensystemer som Patriot-luftforsvarsenheter.»
Artikkelen siterer Alexander S. Vindman, en ledende arkitekt for USAs krig mot Russland i Ukraina, som erklærte: «Det er et element av alliert feilbehandling i det faktum at vi leverer massevis av vestlig utstyr til Ukraina, men ikke gir dem ressursene til å opprettholde det.»
Da USA, i fjor, kunngjorde at de sendte M1 Abrams stridsvogner til Ukraina advarte World Socialist Web Site: «Betydningen av Bidens kunngjøring ligger mindre i innvirkningen av stridsvognene på slagmarka enn i konsekvensene av å utplassere dem.» Vi advarte at disse våpnene «vil kreve et massivt logistikknettverk inne i Ukraina, som vil involvere et stort antall amerikanske spesialkontraktører. Angrep på disse forsyningsnettverkene og på amerikansk personell som betjener stridsvognene vil deretter bli brukt til å presse på for implementeringen av en ‹flyforbudssone› og for utplasseringen av amerikanske styrker og NATO-tropper til Ukraina.»
Under betingelser der den ukrainske kampfronten nærmer seg kollaps har disse planene blitt betydelig aksellerert, som reiser trusselen for en rask eskalering av en direkte krig mellom NATO og Russland.