Russiske hærenheter har siden slutten av forrige uke angrepet sørover inn i Ukraina og erobret områder nord for Kharkov, Ukrainas nest største by. Det er nå åpenbart at dette er en vesentlig offensiv som truer med å frynse opp hele den ukrainske hærens frontlinje og betyr katastrofe for NATOs marionettregime i Kiev.

Opptrappingen i Ukraina forsterker også faren for en hensynsløs militær opptrapping fra NATO-maktene mot Russland. Det som faktisk oppstår i Ukraina er nettopp den situasjonen der store NATO-makter har sagt de vil kunne angripe Russland.

Frankrikes president Emmanuel Macron sa tidligere denne måneden til The Economist at dersom de ukrainske frontlinjene kollapser vil han kunne sende franske tropper til Ukraina. Forrige uke kom det ubekreftede rapporter om at franske tropper allerede var utplassert til Ukraina. Denne helga, da den desperate situasjonen til den ukrainske hæren og dens NATO-støttespillere ble åpenbar, gikk Macron på X/Twitter for å oppfordre NATO-maktene til å være «beredt til å handle».

Den russiske offensiven nord for Kharkov involverer rundt 50 000 soldater fra den nyopprettede styrkegruppa Sever («Nord»). Det russiske forsvarsdepartementets Telegram-kanal sier at disse troppene inntok ni landsbyer nord for Kharkov, ødela ukrainske stridsvogner, artilleri og luftvernsystemer og drepte hundrevis av ukrainske tropper. På søndag nådde de Vovtsjansk og andre landsbyer knyttet til ei linje av ukrainske festningsverk nord for Kharkov.

Ukrainske tjenestemenn erkjente at de led viktige tilbakeslag. «Denne uka har situasjonen i Kharkiv-regionen forverret seg betydelig,» skrev general Oleksandr Syrskii, øverstkommanderende for de ukrainske væpnede styrkene, søndag på Telegram. Der han innrømmet at de russiske troppene hadde «delvise suksesser», sa han: «Ukrainske forsvarsstyrker gjør alt hva de kan for å holde forsvarslinjer og posisjoner.»

Den ukrainske hæren avleder for tiden styrker fra andre steder langs fronten for å forsterke enheter som forsvarer de nordlige tilnærmingene til Kharkov.

Når dette skrives er de nøyaktige målene for den russiske offensiven mot Kharkov uklare. Russlands president Vladimir Putin oppfordret i mars til å sikre en «buffersone» nord for Kharkov, etter at ukrainske styrker lanserte angrep fra dette området på den nærliggende russiske byen Belgorod. På søndag var det minst fire døde og dusinvis av mennesker som ble såret da ukrainske missiler rammet Belgorod.

Det er imidlertid åpenbart at Kharkov-offensiven er del av en breiere russisk offensiv langs hele fronten. Noen pressekanaler spekulerer i at Sever-gruppa, dersom den forsterkes med flere tropper, kan innta både Kharkov og den nærliggende byen Sumy. Andre antyder at dette er et avledningsangrep, med det siktemål å få trukket ukrainske tropper vekk fra andre steder på fronten, som dermed vil bli strukket så tynt at den russiske hæren vil bryte gjennom der.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa faktisk på søndag: «Ukrainske forsvarsstyrker gjør alt hva de kan for å holde forsvarslinjer og posisjoner. … Tanken bak angrepene i Kharkiv-regionen er å strekke ut våre styrker og undergrave moralen og det motiverende grunnlaget for ukrainernes evne til å forsvare seg.»

Der ukrainske soldater trekkes vekk for å kjempe i Kharkov undergraves allerede Kiev-regimets operasjoner. Military Summary, en YouTube-kanal som følger krigen basert på kamprapporter og video- og satellittbilder, rapporterte søndag kveld at planlagte ukrainske angrep fra Kherson, på Ukrainas Svartehavskyst, hadde blitt kalt av etter at tropper ble omdirigert fra Kherson til Kharkov. Kanalen rapporterte også at russiske tropper gikk inn i de strategiske landsbyene Tsjasiv Yar og Krasnohorivka, etter at deres forsvar ble svekket for å forsterke Kharkov.

Dersom russiske styrker inntar disse to landsbyene, som kontrollerer høyder i terrenget og avgjørende transportforbindelser, vil de kunne innta hele Donbas-regionen – som siden det NATO-støttede kuppet i Kiev i 2014 har blitt splittet mellom områder kontrollert av Kiev og områder kontrollert av styrker allierte med Moskva.

Hva enn den nøyaktige utfoldelsen av kampene, Kiev-regimet står overfor en militær katastrofe som stammer fra dets reaksjonære, pro-imperialistiske politikk. Det ble installert av et NATO-kupp og ledes av figurer som hyller minnet om den ukrainske nazikollaboratøren Stepan Bandera. Ledet av Zelenskyj, som har suspendert valg og styrer som en CIA-støttet diktator, overførte regimet det ukrainske folket til NATO-maktene for å bli brukt som kanonfôr for å bekjempe Russland, og skrotet en fredsavtale det i begynnelsen av krigen, i 2022, forhandlet fram med Russland.

To år seinere har mer enn en halv million ukrainere omkommet, og millioner av ukrainere har flyktet fra landet for å unngå brutale pressgjenger som sleper sivile inn i hæren. Nå, der ukrainske tropper gir etter under den russiske offensiven, begynner det å framkomme rapporter i NATO-landene som refererer til den uhyrlige kostnaden i liv som det ukrainske folket har betalt.

CNN diskuterte Kharkov-offensiven der det ble innrømmet at den ukrainske hæren har blitt blødd hvit: «Angrepet over grensa er nok et eksempel på hva som i år går galt for ukrainerne. Deres styrker er strukket tynt utover, med langt mindre artilleri enn russerne, grovt utilstrekkelig luftvern og framfor alt mangelen av soldater.»

«Mannskapsmangelen tvinger Ukraina til å unngå kontinuerlig å utplassere store enheter langs grensa,» sa en ukrainsk offiser til CNN. Han sa at han forventet ytterligere russiske framskritt, med «russiske styrker som utplasserer flere enheter for å trenge inn i ytterligere grenseområder, eller for å forsterke initielle suksesser.»

Den største faren som oppstår er at NATO-imperialistmaktene, konfrontert med at deres strategi for å slåss mot Russland til den siste ukrainer mislykkes, vil eskalere krigen og sende deres egne tropper. Dette møter overveldende opposisjon i arbeiderklassen. Meningsmålinger har faktisk vist at 68 prosent av franskmennene, 80 prosent av tyskerne og 90 prosent av polakkene er imot å sende tropper til Ukraina.

Ikke desto mindre, der de tråkker ned den folkelig opposisjonen truer NATO-maktene med å intervenere, spesielt dersom Kiev-regimet fortsetter å gå fra nederlag til nederlag, der de aksepterer risikoen for eskalering til atomkrig.

USAs demokratleder Hakeem Jeffries i Representantenes hus hyllet for ei uke siden på CBS Ukraina-krigen som en «strategisk suksess», men advarte deretter for at amerikanske tropper kanskje måtte slåss mot Russland for å forhindre at Washingtons ukrainske marionettregime skulle kollapse. Han sa: «Vi kan ikke la Ukraina falle, for dersom det gjør det, da blir det en vesentlig sannsynlighet for at Amerika må gå inn i konflikten – ikke bare med våre penger, men med våre tjenestekvinner og våre tjenestemenn.»

Tysklands Frankfurter Allgemeine Zeitung gjennomgikk lørdag diskusjoner i tyske regjeringskretser om Macrons oppfordring til å sende tropper til Ukraina. Avisa konkluderte med at i Berlin mener «eksperter» at «enhver framtidig våpenhvilelinje ville måtte garanteres av vestlige «støvler på bakken» i Ukraina.

Litauens statsminister Ingrida Šimonytė sa 8. mai til Financial Times at hun ønsker å sende tropper til Ukraina. Der Šimonytė overfladisk trakk på skuldrene og avviste spørsmål om atomkrig, sa hun: «Dersom vi bare tenker på den russiske responsen da kunne vi ikke sende noen ting. Annenhver uke hører du at noen vil bli atombombet.»

Russlands post-sovjetiske kapitalistregime truer for deres del med at de kan gjengjelde NATO-involveringen ved å angripe NATO-land, inkludert med atomvåpen. Putin sa under hans innvielsestale den 9. mai: «Russland vil gjøre alt for ikke å tillate en global konflikt, men samtidig, vi vil ikke la noen true oss. Våre strategiske styrker er alltid i kampberedskap.»

Den russiske generalen Yuri Netkatsjev sa til avisa Nezavisimaya Gazeta: «Dersom det bevises tilstedeværelse av NATO-spesialister og soldater på militæranlegg og i formasjoner av de ukrainske væpnede styrkene som opererer mot de russiske væpnede styrker, vil de være deltakere i konflikten. Og i dette tilfellet vil bruken av ikke-strategiske atomvåpen mot dem være fullstendig rettferdiggjort.»

Disse bemerkningene understreker at den eneste måten å forhindre en katastrofal eskalering av konflikten på er å varsle, forene og mobilisere den internasjonale arbeiderklassen til kamp mot NATO-Russland-krigen i Ukraina, og mot alle kapitalistregjeringene som fører den.