Under en rundbordsdiskusjon onsdag forsvarte tidligere styreleder for fellesstaben Mark Milley og Palantir-sjefen Alex Karp Israels massakre på palestinske sivile ved å forfekte militær brutalitet som et generelt prinsipp.

Denne diskusjonen fant sted på Ash Carter Exchange, en konferanse sponset av Special Competitive Studies Project, ei amerikansk tankesmie grunnlagt av tidligere Google-sjef Eric Schmidt. David Cohen, visedirektør for CIA, og Schmidt selv deltok også i diskusjonen. Både Google og Palantir er store kontraktører for både det amerikanske og det israelske militæret og etterretningsbyråer.

Transkripsjonen av diskusjonen ble ikke offentliggjort, og ingen offisielle videoopptak er tilgjengelige. Klipp begynte imidlertid umiddelbart å sirkulere på sosiale medier som avslører utdrag fra det som ble diskutert bak lukkede dører.

Et hovedfokus i diskusjonen var det pågående israelske genocidet i Gaza, som alle deltakerne insisterende forsvarte. Påfallende var at Milley og Karp argumenterte til forsvar for Israels handlinger, ikke på grunnlag av spesielt påtrengende nødvendigheter eller unntak, men ved å hevde påstanden at krigsforbrytelser er et positivt gode og et virkemiddel for å oppnå «fred».

«Før vi alle blir selvrettferdige om hva Israel gjør, vi må ikke glemme at USA drepte mange uskyldige mennesker i Mosul og Raqqa,» sa Milley, med henvisning til USAs angrep på de irakiske byene i 2016 og 2017, notorisk for vilkårlig bombing som førte til tusenvis, eller titusenvis, av sivile krigsofre.

Milley vendte seg deretter til USAs krig i Stillehavet under den andre verdenskrig, og erklærte: «Vi ødela 69 japanske byer, ikke inkludert Hiroshima og Nagasaki, vi slaktet mennesker i massive antall, uskyldige sivile som ikke hadde noe med deres regjering å gjøre, menn, kvinner og barn.»

«Krig er en forferdelig sak. Men dersom den skal ha mening, om den skal ha noen fornemmelse av moral, må det være et politisk formål, og det må oppnås raskt med minst mulig kostnad, og det gjøres med hastighet.»

På dette tidspunktet spratt Karp inn, og erklærte: «Fredsaktivistene er faktisk pro-krig-aktivistene, og vi er fredsaktivistene. Så hvis du ikke vil ha krig, da må du være sterk. Du må skremme motstanderen din.»

Han la til,

Og du må være villig til å forstå fredsaktivistene eller krigsaktivister, for dersom du er den nyttige idioten til Iran og Kina... Dersom du tror det skaper fred, da er du bokstavelig talt grunnen til at Hamas aldri noen gang vil gi opp. De får deg til å marsjere for dem. De kommer aldri til å gi opp. Du er en infeksjon inne i vårt samfunn. Og de er grunnen til at de ikke kommer til å gi opp. Dersom du vil stoppe disse menneskene, må du være villig til å være voldelig.

Milley, som samstemte, la til: «De er der ute og støtter en terroristorganisasjon.»

Det er verdt å vurdere disse utsagnene nøye. Hva betyr det å si at virkemiddelet for å oppnå «fred» er at en hær er «voldelig», og å «skremme din fiende»? Den logiske konklusjonen er at de hærene som er de mest voldelige, som ikke slåss i samsvar med krigens lover, er de mest effektive, og derfor de mest moralske og fredselskende.

Etter denne logikken var den mest fredelige hæren i historien den tyske Wehrmacht under Adolf Hitler, som sa fra seg krigens lov i sin helhet, og illegalt drepte titalls millioner mennesker – både sivile og fangede soldater.

Bemerkningene til Milley og Karp er unike bare ved at de med spesiell åpenhet uttrykker, i en semi-offentlig sfære, de generelle oppfatningene som har kommet til å dominere amerikansk krigsplanlegging. Dominerende seksjoner av det amerikanske politiske etablissementet adopterer som deres mantra det første slagordet til partiet i George Orwells 1984: «Krig er fred».

Milley, spesielt, har gjentatt dette argumentet ved flere anledninger. «Forberedelse for krig og avskrekking er usedvanlig dyrt, men det er ikke så dyrt som å utkjempe en krig,» sa Milley i et kongressvitnesbyrd i fjor. «Dette budsjettet forhindrer krig og forbereder oss til å utkjempe den om nødvendig.»

Tilhengerne av dette argumentet hevder at de faktisk ikke ønsker å føre krig, men at de håper, gjennom trusselen om militær aggresjon, å intimidere USAs rivaler uten å måtte slåss.

Dette argumentet ble avgjørende tatt opp i Nürnberg-rettssakene mot nazikrigsforbryterne, som bemerket at de nazitiltalte hevdet de ikke trodde «at Hitler faktisk mente krig» fordi de håpet at han «ville oppnå en ‹politisk løsning› for Tysklands problemer».

Dette argumentet ble summarisk avvist i rettskjennelsen, som erklærte: «Men alt hva dette betyr, når det blir undersøkt, er troen på at Tysklands posisjon ville være så god, og Tysklands væpnede makt så overveldende at det ønskede territorium kunne oppnås uten å slåss for det.»

Argumentene til Milley og Karp har faktisk en sterk likhet med en notorisk tale holdt av Hitler til hans generalstab i 1939. Hitler erklærte: «Vår styrke består av vår hurtighet og vår brutalitet. Djengis Khan førte millioner av kvinner og barn til slakterbenken – med overlegg og et lett hjerte... Hvem snakker, tross alt, i dag om utslettelsen av armenerne?»

Selv i uttrykkene som brukes – de gjentatte referansene til «hastighet» – er parallellene til Hitlers uttalelser skremmende.

Milleys påkallelse av «den minste kostnaden» er en annen parallell til en notorisk uttalelse fra Hitler, som i 1937 fortalte Tysklands øverstkommanderende: «Spørsmålet for Tyskland er hvor den størst mulige erobringen kan gjøres til den laveste kostnad.»

Som respons på et protestbrev fra 1941 fra en admiral som stilte spørsmål ved den illegale mishandlingen av sovjetiske krigsfanger, skrev feltmarskalk Wilhelm Keitel: «Innvendingene oppstår fra det militære konseptet ridderlig krigføring. Dette er ødeleggelsen av en ideologi.»

Men kanskje mest illevarslende er konferansedeltakernes henvisning til antikrigoppfatninger som en «infeksjon».

Nürnberg-dommen bemerket at «Hitler hadde sammenlignet jødene med ‹tuberkulosebasiller›». I Mein Kampf erklærte Hitler at «Den borgerlige verden var infisert innenfra med det dødelige viruset av marxistiske ideer.» Troen på sosial likhet og nasjonal likhet var likeledes en «infeksjon» som gjorde «den utrolige politiske framgangen til den marxistiske læren ... mulig».

De siste årene har det blitt allment kjent at den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump er en beundrer av nazilederen, og hans retorikk om at immigranter «forgifter landets blod» er faktisk erkjent som en parafrase av Hitlers antisemittiske retorikk. «Hitler gjorde noen gode ting,» skal Trump angivelig ha fortalt den pensjonerte marinegeneralen John Kelly.

Men det som tydeliggjøres av kommentarene fra Milley og Karp er imidlertid at parallellene til naziideologi ikke er begrenset til Trump, men snarere gjennomsyrer de høyeste nivåene i det amerikanske stats- og militærapparatet.