Dette er siste del av en tredelt serie. Del 1 ble publisert den 7. februar, og del 2 den 8. februar 2024.

Lokalvalg 31. mars og den forestående katastrofen i Istanbul

Med lokalvalg som skal avholdes ved slutten av mars, har Tyrkia igjen gått inn i en periode der kandidatene til de borgerlige partiene lister opp løfter man på forhånd vet er urealiserbare. Fokuset for disse valgene vil være Istanbul og Marmara-regionen, der 18,49 prosent av den tyrkiske befolkningen bor, og hvor sannsynligheten for et stort jordskjelv ifølge forskere er svært høy.

Eksperter fra Det tyske forskningssenteret for geovitenskap (GFZ) har framhevet muligheten for et jordskjelv med styrke 7,4 i Marmarahavet i deres forskning som analyserer den tektoniske strukturen i Tyrkia. Ifølge den tyrkiske professoren Naci Görür, en av Tyrkias mest respekterte jordskjelvforskere, er risikoen til enhver tid for et jordskjelv i Istanbul på 47 prosent. «Det er nesten som å kaste en mynt,» sa han.

I et annet intervju beskrev han farene som millioner av arbeidende mennesker i Istanbul står overfor som følgende: «En enkel beretning: det er 1,6 millioner bygninger. La oss redusere alle dødelige tilfeller til 1 prosent i Istanbul. Det betyr 16 000 bygninger. Anta at hver bygning har fire etasjer. Det betyr 64 000 etasjer. Hvis vi antar to leiligheter i hver etasje, betyr det 128 000 leiligheter. Sett fire personer i hver leilighet. Overstiger det 400 000 [dødsofre]?»

Mahir Polat, en topptjenestemann i Istanbul kommune, sa i 2021 at det er anslått at 200 000 bygninger i Istanbul vil få moderat til alvorlig skade i det forventede jordskjelvet. Anslagsvis tre millioner mennesker kan bli rammet.

Dette betyr at rundt 16 millioner mennesker i Istanbul og 24 millioner i Marmara-regionen fortsatt lever under stor risiko, men det er ingen offisiell forberedelse for å forhindre en enda mye større katastrofe. Dette høye nivået av forakt fra hele den tyrkiske styringseliten overfor arbeidende mennesker i fare, er til tross for at det for bare et år siden døde et offisielt anslag på 60 000 mennesker i Tyrkia og Syria i langt mindre tett befolkede byområder.

Under disse betingelelsene har Murat Kurum blitt valgt som det Erdoğan-ledede AKPs kandidat for storbykommunen Istanbul. Kurum tjente som minister for miljø, urbanisering og klimaendringer fra 2018 til 2023. Gjennom hans handlinger deler han ikke bare det politiske ansvaret for bygningene som kollapset i jordskjelvet i februar 2023, men også for å gjøre byer og boligområder over hele Tyrkia sårbare for nye katastroferisikoer.

Kurum tjente som daglig leder for statens boligutviklingsadministrasjons (TOKİ) datterselskap Emlak Konut GYO A.Ş. fra 2009 til 2018, før han ble statsråd. Han har startet sin valgkamp med forpliktelser under tittelen «jordskjelvorientert bytransformasjon». Men i løpet av denne tidligere perioden har han, i mange byer, og spesielt i Istanbul, åpnet opp søppelfyllinger, kystlinjer, elveleier, jordbruksland og militære soner – som tidligere hadde vært underlagt forbud mot bebyggelse – for utvikling gjennom TOKİ, og startet intensive byggeaktiviteter i disse områdene.

De fleste skyskraperne som ble bygget i jordskjelvutsatte Istanbul i AKP-perioden ble bygget under Murat Kurums periode som daglig leder for Emlak Konut GYO A.Ş. At en som er ansvarlig for disse skyskraperne og «vertikal arkitektur» nå forsvarer lave bygninger og «horisontal arkitektur» kan bare forklares med den nye politiske rollen han har blitt tildelt.

Kurum fortsatte forøvrig, i hans rolle som minister, et soneamnesti, som trådte i kraft 6. juni 2018 med president Recep Tayyip Erdoğans signatur. Mange av bygningene som kollapset i jordskjelvene 6. februar og forårsaket tusenvis av menneskers død, hadde god nytte av dette amnestiet.

«Byforvandlingen» utført i fire år av Ekrem İmamoğlu, den nåværende borgermesteren i Istanbul og CHPs kandidat, ble presentert som et virkemiddel mot jordskjelv. Men det forvandlet svært få bygninger, i likhet med den AKP-ledede byadministrasjonen før den, og tjente også til å fjerne arbeiderklassens beboere fra sentrum og byggingen av luksusboliger for de velstående, og gjorde store profitter i prosessen.

Med İmamoğlu som borgermester var det en periode der bare landstudier, bygningsskanninger og statistiske studier ble utført angående jordskjelv, og en faktisk transformasjon ble nesten aldri utført. Mens bykommunen har et byggefirma ved navn KİPTAŞ som kan bygge sikre hus til rimelige priser, nekter det å gjøre dette og sender søknader om bytransformasjon til kontraktører. Disse kontraktørene tilbyr på deres side å bygge hus til høye priser, noe søkerne i de fleste tilfeller ikke har råd til. İmamoğlu presenterer denne politikken som en «offentlig tjeneste».

Ifølge Istanbul-bykommune ble 800 000 av Istanbuls 1,2 millioner bygninger bygget i henhold til konstruksjons- og jordskjelvforskrifter datert før 2000. Det er anslått at rundt 200 000 av disse bygningene vil bli alvorlig skadet eller sammenrast i et stort jordskjelv. Disse bygningene huser totalt 1,3 millioner husstander og en befolkning på rundt 3 millioner.

Mesteparten av befolkningen i Tyrkia lever under en konstant trussel om ødeleggelse fra et jordskjelv, deriblant de mer enn 24 millioner menneskene i Marmara-regionen, som inkluderer Istanbul. Ett år etter katastrofen i februar 2023 er det ikke gjort noe konkret for å sikre tryggheten til denne enorme massen av mennesker.

Hindringene er ikke naturlige, men sosiale. En katastrofe i Marmara-regionen, som jordskjelvet i Maraş, vil i siste instans være en katastrofe forårsaket av kapitalistsystemet, forsvart av det politiske etablissementet inkludert pseudo-venstre-gruppene som sto oppstilt bak CHP i lokalvalget i 2019 og presidentvalget i 2023.

For å gjenoppbygge mange byer i verden som er truet av naturkatastrofer, som Istanbul, med vitenskapelig planlegging og med det høyeste nivået av robusthet og livskvalitet, og for å gi alle mennesker grunnleggende rett til trygge boliger, må det implementeres en plan for et gigantisk offentlig arbeid. Men dette krever en bevisst politisk kamp for arbeidernes makt internasjonalt, mot alle fraksjoner av styringsklassen og kapitalistsystemet de forsvarer. Det betyr kampen for internasjonal sosialisme basert på global planlegging av økonomien i henhold til samfunnets behov, ikke for profitt. Jordskjelvet i Tyrkia-Syria i 2023 og passiviteten som har fulgt har bittert bekreftet dette perspektivet.

Avsluttet