Dette er andre del av en tredelt serie. Del 1 ble publisert den 7. februar, og del 3 den 10. februar 2024.

De borgerlige partienes «løftekonkurranse»

Før president- og parlamentsvalgene i mai 2023, rundt tre måneder etter katastrofen, reiste president Erdoğan og regjeringsrepresentanter til jordskjelvregionen og gikk inn i en «løftekonkurranse» med den borgerlige opposisjonsalliansen ledet av det kemalistiske Republikanske folkets parti (CHP). Disse løftene ble snart glemt av Erdoğan, som vant valget, og av opposisjonspartiene som administrerte forskjellige kommuner.

Regjeringen hadde kunngjort at 750 000 lire (nå $ 25 000) i tilskudd og 750 000 lire i lån ville bli gitt til de som ønsket å gjenoppbygge deres demolerte, sterkt eller moderat skadede hus. Men det var ikke mulig for folk å bygge nye hus, som hadde vanskeligheter selv i normale tider. Mens det ikke er tilgjengelig informasjon om hvor mange som har benyttet seg av tilskuddet, sa Erdoğan rett før lokalvalget 31. mars 2024 at et lignende lån vil bli gjort tilgjengelig til dem som ønsker å gjøre deres hus jordskjelvbestandige i Istanbul.

I Istanbul, i Marmara-regionen, der forskere snart forventer et vesentlig jordskjelv, antas hundretusener av bygninger å være ustabile og millioner av mennesker å være i fare.

Umiddelbart etter jordskjelvet i februar 2023 sa daværende innenriksminister Süleyman Soylu: «Både AFAD [den offisielle responsorganisasjonen] og vårt familiedepartement vil besørge bistand for møbler. Vi har fullført forberedelsene, vi vil kunngjøre innen 2 til 3 dager hvor mye møbelbistand som vil bli besørget jordskjelvofrene.» Svar på parlamentariske spørsmål fra opposisjonspartier tyder imidlertid på at det ikke er foretatt noen utbetaling.

Et annet tiltak som regjeringen lovet å implementere innen utgangen av 2023, men ikke gjorde, var «ekteskapslånet», som skulle være gyldig i de 11 provinsene som ble berørt av jordskjelvet og skulle bli gitt til nygifte par under 26 år. Ifølge informasjonen bekjentgjort skal lånet på 150 000 lire (nå $ 5 000) ha en avdragsfrihet på to år og bli tilbakebetalt over fire år. Selv om lovforslaget ble vedtatt av det tyrkiske parlamentet, er det enda ikke satt ut i livet.

Regjeringens mest prominente løfte var om boliger. I en uttalelse 15. mars 2023 sa Erdoğan: «Vi planlegger å bygge 319 000 hus i løpet av det neste året, som utgjør totalt 650 000 hus, og overlevere dem til eierne.» Selv om det er rundt 1,5 måned igjen er byggingen av de fleste av disse husene enda ikke påbegynt. Byggingen av 46 000 hus, som raskt ble startet for propagandaformål før fjorårets valg, skulle overleveres til eierne ved loddtrekning på årsdagen for jordskjelvet.

Ifølge en rapport utarbeidet av Kammeret av byplanleggere (ŞPO) i oktober 2023, var det totale antallet hus i Hatay-provinsen registrert å være 887 909. Antallet «demolerte eller alvorlig skadede» hus var 258 974 enheter, 29 prosent av totalen. Antallet «moderat skadde» hus var 308 438, 35 prosent av totalen. Antallet offentlige boliger tilbudt i byen ble rapportert å være bare 12 000 i Antakya-distriktet og 12 000 i Defne-distriktet.

Den samme rapporten har opplyst at 166 035 jordskjelvofre i Hatay bor i 62 050 containere. Om man legger til dette tallet de 5 380 menneskene som bor i teltbyer, de tusenvis av mennesker som bor i telt og uregistrerte provisoriske containere utenfor teltbyer, og jordskjelvofrene som midlertidig har migrert fra jordskjelvregionen, er antallet offentlige boliger tilbudt langt under den berørte befolkningens reelle behovet.

Hvem er ansvarlig for ødeleggelsene?

Ifølge regjeringen og kommunene, inkludert dem administrert av opposisjonspartiene, kunne ikke ødeleggelsene forårsaket av de to uforlignelige jordskjelvene, som de kalte «århundrets katastrofe», vært unngått.

Store jordskjelv hadde faktisk lenge vært forutsett av vitenskapen og forskerne. Selv om faren ble gjenspeilet i regjeringsrapporter ble ikke noe gjort. En rapport publisert i 2020 av guvernørskapet i Kahramanmaraş og innenriksdepartementets Presidentskap for katastrofe og nødssituasjonsledelse (AFAD), skisserte et jordskjelvscenario med en styrke på 7,5 for byen, og fstslo: «I tilfelle et større jordskjelv er det forutsett at en stor del av byen vil bli berørt.»

Rapporten oppsummerte hastetiltakene som måtte iverksettes som følgende:

For å minimere tap av liv og eiendom ved et eventuelt jordskjelv er det vesentlig å gjennomføre detaljerte grunnundersøkelser i boligområder og evakuere bygninger i farlige soner. I tillegg må jordskjelvaktivitet og jordskjelvrisiko tas i betraktning ved valgene av etablerings- og utviklingslokaliseringer for nye landsbyer, tettsteder og byer. Jordskjelvbestandige bygninger med korrekt armert betong og statiske beregninger må bygges på fast grunn vekk fra aktive forkastninger.

En masteroppgave om Antakya, det sentrale distriktet i Hatay, publisert i 2019, som også ble delt med myndighetene, fant at «80 prosent av bygningene i byområdet består av risikable strukturer. Selv om disse fakta har blitt presentert i rapporter, og det er kjent at denne byen har et presserende behov for transformasjon, har det hittil ikke blitt gjort noe betydelig arbeid med dette anliggendet.»

Hüseyin Alan, leder av Kammeret av geologiske ingeniører, sendte i mars 2021 et varselsbrev om jordskjelv og en vitenskapelig rapport til flere statlige institusjoner, inkludert til presidentskapet og AFAD. Alan foreslo i hans brev: «Byen burde omplanlegges ihht. til kartet over de aktive forkastningene. Eksisterende bebyggelse må gjennomgås og urban omformingsarbeid må gjennomføres. I Maraş må det utarbeides en jordskjelvplan.»

Disse livsviktige advarslene ble også ignorert.

Den tyrkiske regjeringen og hele det politiske etablissementet, med deres politiske orienteringer drevet av styringsklassens profitt og formueakkumulering og nasjonale hensyn, er ansvarlige for ødeleggelsene etter jordskjelvet. Hva Syria angår har de USA-ledede NATO-maktene hovedansvaret.

Ikke en eneste ansvarlig person eller myndighet har imidlertid blitt stilt til ansvar, verken internasjonalt eller i Tyrkia. Bare noen få tyrkiske kontraktører ble arrestert etter demoleringen. Disse arrestasjonene var også hovedsakelig motivert av Erdoğan-regjeringens siktemål om å avlede allmennhetens harme.

Under jordskjelvet kollapset bygninger designet av arkitekter og ingeniører som var medlemmer av Kammeret av arkitekter og Kammeret av bygningsingeniører, med prosjekter og beregninger som var undersøkt av eksperter i de kommunale planavdelingene og som hadde gitt dem byggetillatelser, og som hadde blitt «inspisert» i henhold til jordskjelvforskriftene.

Ifølge de borgerlige politikerne og borgermesterne, de som åpner opp elvebredder, våtmarker, jordbruksområder, områder som er ustabile ifølge grunnundersøkelser for bygging; de som endrer reguleringsplaner for å bygge høyhus i disse områdene; de som ikke skikkelig inspiserer bygningene i henhold til prosjektet; de som utsteder sone-/byggeamnestier, de som bygger ulovlige antall etasjer i bygninger, de som kutter antall støttesøyler; de som ikke tar forholdsregler til tross for vitenskapelige advarsler, de har ikke noe ansvar for ødeleggelsene og tituseners død.

Siden alle borgerlige partier, både regjeringen og opposisjonen, er enige om dette, har de ingen problemer med å re-nominere tidligere borgermestere i den jordskjelvutsatte regionen, som var åpenbart uaktsomme og ikke fulgte relevante forholdsregler. Det mest prominente eksemplet på denne forakten for befolkningen er hovedopposisjonspartiet CHPs re-nominasjonen av den nåværende Hatay-borgermesteren Lütfü Savaş, som har et velkjent politiske ansvar for å gjøre jordskjelvet i byen til en massiv katastrofe.

Fortsettelse følger