Dette er første del av en tredelt serie. Del 2 ble publisert den 8. februar, og del 3 den 10. februar 2024.

Tragedien fortsetter i jordskjelvregionen

For ett år siden, den 6. februar, rammet to ødeleggende jordskjelv med styrke 7,7 og 7,6 på Richters skala innen ni timer den sør-tyrkiske byen Kahramanmaraş, nært grensa til Syria, som drepte titusenvis av mennesker og gjorde millioner hjemløse. Hundretusenvis av mennesker i regionen bor fortsatt i containere eller telt.

At flertallet av jordskjelvofrenes problemer fortsatt eksisterer etter ett år, at ingen egentlig ble holdt ansvarlig, at regjeringens løfter ikke har blitt oppfylt og at sentrale og lokale myndigheter ikke har gjort seriøse forberedelser for nye jordskjelvtrusler, spesielt de som forventes i Marmara-regionen, avslører likegyldigheten til styringsklassen og hele det politiske etablissementet overfor de arbeidende massenes liv og trygghet.

Denne likegyldigheten ble avslørt av de utilstrekkelige redningsinnsatsen i de umiddelbare etterdønningene av jordskjelvet. Mange av de som døde i jordskjelvet hadde vært fanget under ruinene i flere dager, i forgjeves håp om å bli reddet. De som på en eller annen måte klarte å komme seg fri var desperate etter å respondere på rop om hjelp fra ruinene.

Regjeringen til president Recep Tayyip Erdoğan klarte ikke å besørge en rask og organisert respons på jordskjelvkatastrofen de første timene og dagene etter jordskjelvet, da søke- og redningsaksjoner skulle ha vært utført så raskt som mulig. Regjeringens mangel på seriøse forberedelser og organisering i Tyrkia, som er et jordskjelvutsatt land, og dens manglende evne til å få brakt på banen søke-, rednings- og hjelpeteam og forsyninger til regionen, innenfra landet og utenfra, provoserte fram utbredt sosialt raseri.

Erdoğan innrømmet at regjeringen var så godt som lammet de første dagene etter jordskjelvet, der han sa da han besøkte regionen omtrent en måned seinere: «Dessverre kunne vi ikke arbeide så effektivt i Adıyaman som vi skulle ha ønsket de første dagene.»

Som World Socialist Web Site, som dekket katastrofen ekstensivt, forklarte i sitt første Perspektiv, demonstrerte jordskjelvet som hjemsøkte det sørlige Tyrkia og det nordlige Syria og som ikke erkjenner noen kunstige nasjonale grenser, katastrofalt den globale karakteren av alle store sosiale problemer, og nødvendigheten av en internasjonal sosialistisk løsning. «Borgerskapets private profittinteresser og oppdelingen av verden i rivaliserende nasjon-stater står i veien for enhver progressiv respons.»

Nesten ingenting har blitt gjort i løpet av det mellomliggende året for å forhindre nye katastrofer i disse to landene, eller i andre jordskjelvutsatte områder i verden hvor det, ifølge International Journal of Disaster Risk Science, lever minst 1,5 milliarder mennesker. Dette bekrefter kapitalistsystemets bankerott og den presserende nødvendigheten av sosialisme.

Antallet dødsofre er fortsatt ukjent

Erdoğan-regjeringen av Rettferdighet og utviklingspartiet (AKP) har enda ikke vært i stand til å besørge noen definitive opplysninger om det reelle antallet dødsofre, til tross for at et år har passert.

Daværende innenriksminister Süleyman Soylu kunngjorde den 22. april at 50 783 mennesker var døde og 107 204 skadet. Fire dager før den første årsdagen oppdaterte innenriksminister Ali Yerlikaya tallene til 53 537 døde og 107 213 skadde, og sa 38 901 bygninger hadde kollapset.

Guvernøren i Şırnak, Osman Bilgin, sa 13. februar 2023 i en tale lekket ut på sosiale medier at dødstallet, som da ble rapportert til 31 000, kunne være «3 til 4, kanskje 5 ganger verre». Det faktum at det fortsatt er mange savnede i regionen og at utgravninger har gravd fram kropper under ruinene styrker påstandene at det reelle dødstallet er langt høyere enn det offisielle tallet.

Ifølge offisielle tall var mer enn 14 millioner tyrkiske borgere registrert i provinsene som ble berørt av jordskjelvet. Dette utgjør 16 prosent av landets befolkning. Det betyr at én av seks tyrkiske borgere ble direkte berørt av jordskjelvet.

Antallet syrere under «midlertidig beskyttelse» i regionen var offisielt 1,7 millioner. Det betyr med andre ord at rundt halvparten av alle syrere som bor i Tyrkia var i regionen som ble direkte berørt av jordskjelvet. Det er ikke kjent hvor mange flyktninger som ble inkludert i de offisielle offertallene.

I Syria, som i årevis har vært herjet av imperialistmaktene ledet av USA og deres allierte som Tyrkia, og har vært utsatt for sanksjoner og embargoer, mistet nesten 10 000 mennesker livet og tusenvis ble skadet som følge av jordskjelvet, ifølge offisielle myndighetstall. Ødeleggelsene i Syria etter jordskjelvet ble i stor grad ignorert av den borgerlige og pseudo-venstre pressen. På grunn av den USA-ledede embargoen kunne nesten ingen regulær bistand leveres til jordskjelvsonen i Syria og de overlevende.

Ingen bedring i betingelsene

Ett år seinere sliter jordskjelvoverlevende på begge sider av grensa fortsatt med økonomiske vanskeligheter og utfordrende levekår.

Hundretusener av mennesker i jordskjelvsonen lever fortsatt under usunne betingelser, i containere, telt og skrøpelige skjul.

Det er mangel på reint vann og sanitæranlegg, og mangelen på dusjer og toaletter betyr at det over hele regionen er et utbredt utbrudd av skabb og lus.

Tilgangen til sykehus er utilstrekkelig på grunn av jordskjelvskader, som betyr at operasjoner og undersøkelser ikke kan gjennomføres og personer med alvorlige sykdommer som kreft ikke kan behandles. Statlige ressurser har fortsatt ikke blitt mobilisert selv for disse anliggendene.

Folk som har bodd i teltbyer og containere har møtt skadedyrproblemer som insekter og slanger, spesielt i de varme sommermånedene. Med begynnelsen av vinteren falt temperaturen til minus 10 grader Celsius om natta i noen jordskjelvrammede områder, som har forårsaket helseproblemer for mange, spesielt barn og eldre. Jordskjelvoverlevende blir tvunget til å tenne ovner i telt og containere for å holde varmen, som utgjør en livsfarlig risiko. Presserapporter om branner i telt og containere og jordskjelvofre forgiftet av komfyrgass er vanlige.

På grunn av manglende planlegging og framsyn er eksisterende telt- og containerbyer satt opp i uegnede områder uten nødvendig infrastruktur. Hver gang det regner eller stormer, blir teltene og containerne ødelagt, og de overlevende må hanskes med flomvann. Rundt en måned etter jordskjelvet skylte kraftig regn i regionen vekk noen telt og en container i Adıyaman med to personer i, og flom i Adıyaman og Şanlıurfa drepte offisielt 21 mennesker.

Mangelen på tilstrekkelige tiltak for å beskytte den fysiske og psykiske helsen til jordskjelvofre blir ansett av folkehelseeksperter som et sentralt tema.

Det er også mangelfull offentlig transport og veiene er fortsatt uegnet for trafikk.

Hatay, som inkluderer den historiske byen Antiokia, ser fortsatt ut som en ruin. I byen, som regjeringen overlot til byggefirmaer uten noen planlegging, fortsetter demoleringsarbeidet ukontrollert i mange gater, mens sterkt skadde bygninger i påvente av riving kan ses over hele byen.

Støvet som genereres i byen av ukontrollert demolering og gravearbeid forårsaker akutte luftveis- og lungeproblemer, og asbest i betongblokkene utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen. Myndighetene hevder det ikke er asbest i lufta i jordskjelvsonen, men forskning viser noe annet. Forskere sier at selv et fiber av mat som inneholder asbest som kommer inn i menneskekroppen kan forårsake alvorlige helseproblemer.

Fortsettelse følger