Det følgende er teksten av en videouttalelse levert av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, fra Istanbul, Tyrkia. Videoen er også publisert nedenfor.
Forrige måned, den 6. februar, rammet to ødeleggende jordskjelv, som målte 7,6 og 7,7 på Richters skala, byen Marash i det sørlige Tyrkia, like ved den syriske grensa. Innen et tidsrom på ni timer kostet disse skjelvene 100 000 til 150 000 menneskers liv. Det faktiske antallet ofre vil kunne vise seg å være høyere.
Denne tragedien kan ikke tilstrekkelig beskrives som bare en naturkatastrofe. Selvfølgelig er bevegelsen av tektoniske plater et kraftig geologisk fenomen. Responsen på og innvirkningen av slike hendelser er imidlertid sosialt bestemt.
Det virkelige ansvaret for tapet av liv ligger i den utilstrekkelige forberedelsen, som er et produkt av to gjensidig relaterte faktorer. Den ene, politikkens dominans av rent nasjonale hensyn, og den andre, fastsettelsen av politikk på grunnlag av profitt, akkumuleringen av rikdom.
Tiltakene det var nødvendige å måtte treffe, ble til tross for alle forkernes advarsler ikke tatt.
Jeg er for tiden i Istanbul. Bak meg ligger deler av den historiske havna, et område som, skulle et jordskjelv ramme denne byen, som det er spådd av seismologer, ville resultere i et ødeleggende tap av liv, her og i hele byen, som kanskje kunne komme opp i millioner.
Dette er en situasjon som har globale implikasjoner. Vi lever i en verden der vi nesten ukentlig, om ikke daglig, hører om katastrofer av en form eller en annen.
For bare få dager siden var det togavsporingen i Hellas. Katastrofen i East Palestine, Ohio. Fellesnevneren i slike hendelser er alltid underordningen av liv til profitt. Og slike hendelser finner sted under skyggen av en pandemi som har krevd livene til millioner og millioner av mennesker over hele kloden.
Og selv utover det, ikke langt fra der jeg nå er, over Svartehavet, truer en krig i Ukraina med å eskalere til en nukleær katastrofe.
Hvilke konklusjoner må trekkes? Vi lever i et sosialt system, et økonomisk system, som er foreldet. Kapitalistsystemet, nasjon-stat-systemet, kapitalistklassens styre, er fullstendig uforenlig med det moderne massesamfunnets behov.
Jordskjelvet som har hatt en så ødeleggende innvirkning i Tyrkia og Syria er en global og historisk hendelse. Det vil få politiske konsekvenser. Det leder tankene til en annen historisk episode av lignende karakter, det store jordskjelvet som i 1755 rammet byen Lisboa i Portugal.
Apologetene for den tidens eksisterende føydale struktur hevdet at katastrofen, som kostet titusenvis av liv, ikke skulle forstyrre troen på det eksisterende systemet, at det som hadde skjedd var del av en guddommelig plan. Uansett hvor stort tapet av liv, det var ikke til å stille spørsmål ved. Det var alt for det gode. Mennesket levde, ble det hevdet, i den «beste av alle mulige verdener».
Denne oppfatningen kom under kraftig angrep fra Voltaire, som skrev hans berømte bok Candide, som respons på denne tomme teorien av reaksjonær optimisme. Nei, vi levde ikke i den beste av alle mulige verdener. Vi levde i en verden som måtte endres, der livet, samfunnet kunne bli gjenstand for menneskelig handling.
Dét satte i gang og akselererte en prosess av fornuft, av vitenskapelig tenkning, som ga opphav til Den amerikanske revolusjonen av 1776, Den store franske revolusjonen fra 1789 til 1794, og alle de store sosiale kampene på 1800- og 1900-tallet for å forandre verden, og gjennom menneskelig handling å få til et samfunn som regulerte betingelsene i menneskehetens interesse.
Man må slåss for en erkjennelse av at det som har skjedd her, og alle de andre hendelsene som har en så ødeleggende innvirkning på menneskelivets vilkår, vil føre til en ny og kraftig gjenoppliving av revolusjonær tenkning.
Dette er perspektivet til Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, trotskistbevegelsen. Bli del av denne kampen. Ta opp kampen for sosialisme. Bygg den revolusjonære bevegelsen i arbeiderklassen som kan fornye og transformere samfunnet i hele menneskehetens interesse.