USA kunngjorde fredag at Taiwan skal besørges våpen for $ 345 millioner, som den første transjen av et årlig utlegg på $ 1 milliard i militærutstyr. Kunngjøringen markerer et ytterligere skritt for å bevæpne Taiwan til tennene der Washington eskalerer sin provoserende konfrontasjon med Kina.

Denne besørgingen av våpen til Taipei er ikke et våpensalg, som det tidligere har vært. Den utføres derimot under forordningen Presidential Drawdown Authority, godkjent av Kongressen i fjor for å bygge opp Taiwans væpnede styrker. Militærutstyret trekkes direkte fra amerikanske forsvarslagre.

Verdt å merke seg er at Biden-administrasjonen har brukt den samme forordningen for forsyningen av Ukraina med amerikansk militærutstyr for milliarder av dollar for å intensivere krigen mot Russland. Akkurat som USA egget Russland inn i en konflikt i Ukraina, provoserer USA bevisst til en konflikt med Kina over Taiwan.

Liu Pengyu, en talsmann for den kinesiske ambassaden i Washington, uttalte som referert av Financial Times: «Kina er sterkt imot USAs militære tilknytninger og våpensalg til Taiwan.» Han advarte USA om å «slutte å selge våpen til Taiwan, slutte å skape nye faktorer som kan føre til spenninger i Taiwanstredet, og slutte å utgjøre en risiko for fred og stabilitet i Taiwanstredet.»

USA undergraver med overlegg Ett-Kina-politikken, som de facto anerkjenner Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan, og som dannet grunnlaget for de diplomatiske relasjonene etablert mellom USA og Kina i 1979. Washington vet meget vel at Kina lenge har advart for at de vil respondere kraftfullt på enhver uavhengighetserklæring fra Taipei.

Biden-administrasjonen har ikke bare skrotet de lengestående diplomatiske protokollene som har begrenset kontakten mellom amerikanske og taiwanske embetsrepresentanter, men styrker nå også de militære tilknytningene. USA avsluttet i 1979 sin militæravtale med Taiwan og trakk alle deres styrker fra øya. Nå vender amerikanske tropper tilbake, under dekke av å være militære trenere.

Biden har også effektivt sett avsluttet USAs holdning for «strategisk tvetydighet» [‹strategic ambiguity›] – og lar muligheten stå åpen for å komme Taipei til unnsetning i tilfelle en militær konflikt med Beijing. «Tvetydighetspolitikken» var ikke bare siktet på å holde Kina tilbake, men også på å forhindre diplomatiske eller militære provokasjoner fra Taiwans side. Biden har gjentatte ganger siden han tiltrådte erklært hans ubetingede støtte til Taiwan i enhver krig.

Biden-administrasjonen har allerede solgt våpen til Taiwan for milliarder av dollar, og besørger nå for første gang våpen direkte fra amerikanske militærlagre. Det hvite hus ga ingen detaljer om militærutstyret i kunngjøringen av pakka, men sa utdanning og trening ville være inkludert.

I en e-post referert av Washington Post sa Sue Gough, talsperson for det amerikanske forsvarsdepartementet: «Våpenuttaket inkluderer evner for selvforsvar som Taiwan vil kunne bruke for å styrke avskrekking, nå og i framtiden.» Militærutstyret skal «adressere kritisk viktige defensive arsenaler, og evner for multi-domene-årvåkenhet, antipanser- og luftforsvar.»

Financial Times rapporterte i juni at det var planer under utvikling i USA om å selge Taiwan fire droner av typen MQ-9B Sea Guardian, for å besørge etterretning om kinesiske marinebevegelser, for deling i sanntid med både det amerikanske og det japanske militæret. Delt etterretning i sanntid om marine bevegelser og luftovervåkning, såkalt «multi-domain awareness», er nettopp det som kreves for moderne krigføring.

I amerikanske militærkretser er det åpen diskusjon om nødvendigheten av å trekke lærdommer av Ukraina-krigen, og om vedta en «piggsvin»-strategi for å påføre enhver invaderende kinesisk hær maksimalt av tap og skader. Ved å besørge våpen og trening, i stedet for bare å selge Taiwan militært utstyr, vil USA ha mer kontroll over Taiwans militærs orientering, taktikk og strategi.

Det taiwanske militæret gjennomførte i forrige uke sine årlige flere-dager-lange krigsspill kjent som Han Kuang-manøvrene, fokusert på å motstå en kinesisk invasjon av øya. Årets manøvre handlet med større tyngde enn tidligere om trusler mot store infrastruktur- og transportknutepunkter, deriblant øyas viktigste internasjonale lufthavn Taoyuan.

Forsvarsdepartementet rapporterte at lufthavnøvelsen involverte seks helikoptre og rundt 180 soldater som trente på å slå tilbake en fiendtlig styrke som har tatt kontroll over fasiliteter for flygelederkontroll av luftrommet. Tilskuere til øvelsene var regjeringens og militærets øverste embetsfunksjonærer, så vel som representanter fra USAs de facto ambassade i Taipei.

I den sørlige byen Tainan ble øvelser for katastroferespons, tidligere fokusert på jordskjelv og tyfoner, tidsbestemt til å sammenfalle med militærmanøvrene. Som Wall Street Journal rapporterte involverte det simulering av «eksploderende flammekuler foran to boligbygninger ... Kolonner av brannbekjempere som hastet til den ulmende strukturen for å slukke brannen og innlede et hektisk søk etter overlevende».

For de forsamlede tilskuerne var det en kommentar via høyttalere, som erklærte: «Et angrep utført av kineserne forårsaker at en buss velter, flere bygninger skaker og kollapser, og mange mennesker er fanget i ruinene. Byen Tainan er utsatt for vilkårlige missilangrep.»

Taiwans premierminister Chen Chien-jen berettiget manøvrene i en tale til media, der hun erklærte: «Dagens drill i Tainan, som inkluderer simuleringen av krigstidsscenarioer, er ikke bare på grunn av den økte internasjonale sensitiviteten utløst av Russlands krig i Ukraina. Det er enda mer en refleksjon av de konstante truslene og provokasjonene rettet mot vårt land fra Kina.»

Realiteten er at USA, ikke Kina, har har snudd opp-ned på status quo i Nordøst-Asia, og har satt scenen for en konflikt mellom atomvåpenmakter i regionen Det indiske hav-Stillehavet, samtidig som USA intensiverer krigen med Russland i Ukraina. Akkurat som USA har ofret utallige ukrainske soldater og sivile er landet også beredt til det samme på Taiwan, og samler sine regionalt allierte, deriblant Japan, Sør-Korea og Australia, for krig.

Langt fra å «forsvare demokrati» setter amerikansk imperialisme hensynsløst i bevegelse en internasjonal konflikt som er målrettet for å destabilisere og underordne seg Russland og Kina, som den anser som de viktigste truslene mot sitt globale hegemoni. Bare en enhetlig antikrig-bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, basert på et sosialistisk program innrettet på å avskaffe kapitalismen og dens reaksjonære system av rivaliserende nasjon-stater kan forhindre en slik katastrofe.