Ukraina foreslår mobilisering av ytterligere 500 000 tropper

Æresvakter bærer en ukrainsk soldats kiste under hans begravelse, på Independence Square i Kiev, Ukraina, fredag 15. desember 2023. [Foto: AP Photo / Evgeniy Maloletka] [AP Photo/Evgeniy Maloletka]

Den ukrainske regjeringen vurderer å innkalle ytterligere 500 000 menn som respons på en forespørsel fra Ukrainas væpnede styrker, kunngjorde president Volodymyr Zelenskyj tirsdag på hans slutten-av-året-pressekonferanse.

Den foreslåtte mobiliseringsplanen vil ifølge Zelenskyj koste $ 13,3 milliarder. Han innrømmet at det er uklart akkurat hvordan Ukraina, allerede Europas fattigste land, vil betale for mobiliseringen. Under hans besøk i Washington i forrige uke klarte han ikke å sikre den umiddelbare godkjenningen fra Kongressen av $ 60 milliarder i amerikansk finansiering.

Med en total befolkning før krigen på anslagsvis 36 millioner, hvorav millioner har forlatt landet, vil de foreslåtte tallene representere en stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder. De ville bli brakt til slaktebenken i en NATO-provosert krig som i november i år ble beskrevet i The Economist av den ukrainske generalen Valery Zaluzhnyi, som i en «stillstand».

Det totale antallet ukrainske soldater allerede drept eller skadet i krigen er en nøye bevoktet hemmelighet av Kiev, men Zelenskyjs tidligere presidentrådgiver Alexey Arestovitsj bekreftet under et intervju tidligere i desember russiske påstander om 400 000 ukrainske krigsofre.

Ifølge FN er over 10 000 ukrainske sivile drept, 560 av dem barn. Ukraina er nå også det mest minelagte landet i verden.

Mens Zaluzhnyi i november ble sterkt kritisert av Zelenskyj og hans rådgivere for å beskrive krigen som en «stillstand», ser dette i realiteten ut til å ha vært en veldedig karakterisering, ettersom Ukraina har mistet 20 prosent av sitt territorium siden starten av krigen i februar 2022, inkludert landets største utskipningshavner ved Svartehavet. Mange militæranalytikere anser det som svært usannsynlig at Kiev kan gjenerobre Krim-hlvøya eller Donbass-regionen.

Vårens breit publiserte «motoffensiv» ble en gedigen fiasko, uten territorielle vinninger og et rapportert tap av rundt 125 000 ukrainske tropper på bare noen få måneder. En stor del av det dyre vestlige militærutstyret NATO hadde levert til Kiev var ubrukelig eller gikk opp i flammer. Over hele landet er ukrainske styrker nå i stor grad på defensiven og står i fare for å miste den strategisk viktige byen Avdiivka nordøst for Donetsk, som har blitt til ei ny «kjøttkvern», som Bakhmut var, der begge parter ofrer utallige antall tropper i selvmordsangrep for tommer av land.

Etter hvert som krigen drar ut blir Russlands numeriske og materielle fordel stadig tydeligere, slik generalløytnant Ihor Romanenko, tidligere nestleder for de ukrainske væpnede styrkers generalstab, nylig fortalte Al Jazeera.

«I disse dager fokuserer vi på å bytte over til forsvar, og for å øke effektiviteten, å utstyre og minelegge de mest truede [frontlinje-] områdene, og bruker denne tiden til å samle ressurser,» sa Romanenko.

Hva angår militær produksjon har Russlands raske oppbygging av produksjonskapasitet for artilleri og annen våpenproduksjon det siste året, åpenbart en effekt på slagmarka. «I år klarte [russerne] å ta oss igjen og gå foran oss, i å produsere store mengder ubemannede luftfartøy,» sa Romanenko.

Under disse betingelsene er oppfordringen til mobilisering av 500 000 ukrainske borgere en stilltiende innrømmelse av at Zelenskyj-regjeringen er villig til å ofre hundretusener flere i sitt forsøk på å gjenerobre territorium i Øst- og Sør-Ukraina, som i tillegg til sin industrielle og landbruksmessige betydning, er hjemsted for høyt verdsatte mineralforekomster.

Zelenskyj-regjeringen er med rette bekymret for et tilbakeslag fra Ukrainas arbeiderklasse som vil bli tvunget til å ofre liv og lemmer i krigen. Den har kalt mobiliseringspådriveren «et veldig sensitivt anliggende» som enda ikke er besluttet, før oversendelse til parlamentet for å ratifiseres.

Meningsmålinger fra Kyiv International Institute of Sociology viser at rundt 65 prosent av den ukrainske befolkningen støtter ytterligere mobilisering. Disse tallene er imidlertid ikke til å feste lit til, da enhver motstand mot den nasjonalistiske pro-krig propagandaen i Ukraina er sterkt sensurert, og de spurte neppe vil avgi ærlige svar, av frykt for besøk fra landets sikkerhetstjenester (SBU). Som Anton Hrushetskyi, administrerende direktør for det Kyiv-baserte meningsmålingsbyrået, selv sa til Reuters, avgir ukrainere ofte «sosialt ønskelige» svar eller de oppgir falskt navn for å beskytte deres identitet.

En rask økning av innrullerte soldater risikerer også å fremmedgjøre den ukrainske over- og middelklassen, som i stor grad har blitt skjermet fra krigen enten ved å ha rømt fra landet, utnyttet studentstatus eller medisinske utsettelser, eller har betalt opptil $ 10 000 i bestikkelser for å unngå verneplikt, en enorm sum som ville være utenfor rekkevidde for ukrainere fra arbeiderklassen.

Zelenskyj sparket i august lederne av Ukrainas regionale rekrutteringssentre etter at en storstilt bestikkelsesoperasjon ble avdekket. Med det grepet forårsaket han utilsiktet en rask nedgang i antallet innrullerte, og forarget militæret og gjorde dypere den voksende spliden mellom regjeringen og militæret ledet av Zaluzhnyi.

Zaluzhnyi kritiserte mandag, før Zelenskyjs pressekonferanse, åpenlyst Zelenskyjs sparking av rekrutteringsledelsen og klandret direkte Zelenskyj-regjeringen for sviktende innrulleringstall. «Disse var profesjonelle, de visste hvordan de skulle gjøre det, og de er borte», siterte Interfax Ukraine Zaluzhnyi for å si.

Med ei militær krise som stirrer dem rett i ansiktet har rekrutterere i tiltakende grad henfalt til diktatoriske metoder for å gripe unge mennesker fra treningssentre, restauranter, kjøpesentre og rett fra gata og tvinge dem inn i hæren, som WSWS rapporterte i vår og New York Times forsinket innrømmet i forrige uke.

Der den innenlandske befolkningen av relevante rekrutter fortsetter å avta kunngjorde den nyutnevnte ukrainske forsvarsministeren, Rustem Umjerov, planer om å tvinge ukrainske menn som bor i utlandet tilbake til Ukraina for å tjene i de væpnede styrkene. Som BBC Ukraina rapporterte i november, har 650 000 ukrainske menn i alder fra 18 til 60 år forlatt Ukraina og dratt til Europa siden krigen begynte, mens Zelenskyjs tidligere rådgiver Alexey Arestovitsj nylig hevdet at 4,5 millioner ukrainske menn, nesten halvparten av den ukrainske mannlige befolkningen, hadde rømt til utlandet for å unngå militærtjeneste, og at 30 til 70 prosent av militære enheter består av «refuseniks», fraværende uten offisiell permisjon, absent without leave (AWOL).

For å tvinge uvillige soldater hjem vil «invitasjoner» bli sendt ut til de potensielle rekruttene som kan møte «sanksjoner» dersom de ikke kommer tilbake. «Vi diskuterer fortsatt hva som skal skje dersom de ikke kommer frivillig...» sa Umerov.

Loading