Utstedelsen av et «målbrev» [‹target letter›] til tidligere president Donald Trump, som indikerer at han snart vil bli tiltalt for kriminalanklager som følge av hans forsøk på å omstøte 2020-valget, inkludert 6. januar-angrepet på Capitol Hill i 2021, bringer den lenge sydende politisk krisa i USA til et eksplosjonspunkt. 2024-valget vil bli gjennomført under betingelser av klassestyrets uforlignelige krise.

Blant de potensielle anklagene som er oppført i målbrevet, er forhindring av Kongressen ( 6. januar-angrepet), konspirasjon for å svindle USA (ved å rekruttere supportere til å sende inn falske sertifikater som «valgdelegater» for Electoral College) og elektronisk- eller postsvindel med stemmesedler (for å oppfordre supportere om finansmidler for å opponere mot anvigelig valgfusk).

Rettsforfølgelsen av Trump på disse anklagene er fullt og helt legitim og berettiget. Den forventede tiltalen knytter seg til den systematiske, organiserte bestrebelsen fra Trumps og hans nærmeste medhjelperes side for å velte 2020-valget i et fascistisk kupp og omstøte USAs Konstitusjon. Arbeiderklassen kan imidlertid ikke overlate nedkjempingen av fascisme og forsvaret av demokratiske rettigheter til Det demokratiske partiet og domstolene.

Trump, som er i tet for Det republikanske partiets presidentnominasjonen, har helt forutsigbart respondert ved å forskanse seg. Han fordømte justisdepartementets spesialråd Jack Smith, som utstedte brevet, som «forstyrret» og hevdet at Smith handler på vegne av Det hvite hus for å fjerne den viktigste politiske trusselen mot Bidens gjenvalg. Trump sa brevet satte en frist for torsdag for å møte for en storjury i Washington D.C., hvilket hans advokater gjorde klart han ikke ville gjøre.

Trump angrep brevet i avhengslede ordelag på et valgkampstevne i Cedar Rapids, Iowa og i en opptreden på Fox News tirsdag kveld, med hans mangeårige mediespyttslikker Sean Hannity. Han gjentok hans rabiate og irrasjonelle antikommunistiske utblåsinger, og erklærte: «Vi er på vei inn i en nesten kommunistisk stat, og kanskje er vi der allerede. … Justisdepartementet er totalt gjort til et våpen.»

Som vanlig adresserte han ikke temaet for hans egne handlinger den 6. januar 2021, da han brakte tusenvis av sine supportere til Washington D.C. og ba dem marsjere mot Capitol Hill og «slåss» for å stoppe Kongressens sertifisering av hans valgnederlag. Mobben stormet gjennom politilinjene og invaderte Capitol og ropte om Trumps motstanderes blod.

Kongressrepublikanernes respons var å behandle målbrevet som en krigserklæring. Kevin McCarthy, House Speaker i Representantenes hus, som bare dager etter 6. januar-angrepet talte fra gulvet i Representantenes hus der han fordømte Trumps handlinger, støtter nå Trumps påstand om at han er et offer for politiske manipuleringer. Andre Republikanere kaller en potensiell rettsforfølgelse av Trump for hans forsøk på å omvelte Konstitusjonen en «avledning».

Et åpenbart spørsmål som oppstår er: Hvorfor har det tatt så lang tid?

De siste to-og-et-halvt-årene har Det demokratiske partiet arbeidet for å unngå ethvert trekk mot Trump relatert til 6. januar-kuppet, og i stedet fokuserer på sekundære saker, eller saker tilknyttet militær-etterretningsapparatets interesser. Dette er i forbindelse med Biden-administrasjonens bestrebelser for å promotere et «sterkt republikansk parti» og få smidd en tverrpolitisk avtale om å føre krig mot Russland.

Det kan ligge mange forskjellige kalkylerer bak beslutningen om nå å gå til verks mot Trump over 6. januar. For Demokratene og Biden-administrasjonen har imidlertid motstanden mot Trump aldri dreid seg om hans overtramp mot Konstitusjonen eller hans fascistiske politiske orienteringer, men derimot om utenrikspolitiske anliggender. Trump er en imperialistpolitiker som brakte USA til randen av krig med Iran da han var i embetet. Men han har hevdet at dersom han blir valgt i 2024, da vil han få avsluttet krigen i Ukraina mot Russland «innen 48 timer». Dette skjærer på tvers av Biden-administrasjonens erklærte intensjon om å videreføre og eskalere krigen inntil Russland har blitt beseiret og Putin fjernet.

Tiltalen mot en ekspresident for å forsøke å omstøte Konstitusjonen han ble innsverget på å opprettholde, har enorm historisk og internasjonal betydning. Det politiske systemet i USA, som er sentrum for den globale finanskapitalen og den imperialistiske konspirasjonens cockpit, har nådd bristepunktet. Washingtons påstand om å lede den «frie verden» og opprettholde demokrati globalt lider et knusende slag.

Selv om Trump skulle bli fjernet fra den politiske scenen ville det ikke løse det amerikanske demokratiets dyptgående krise. Det er mange figurer i Det republikanske partiet og innen militær-statsapparatet som er ivrige etter å ta hans plass.

Det ekstreme forfallet av demokratiske styreformer har dype, objektive røtter i amerikansk kapitalismes langtrukne krise. For rundt 25 år siden, på tidspunktet for Representantenes hus’ riksrettstiltale mot demokratpresidenten Bill Clinton, med Huset den gang som nå kontrollert av Det republikanske partiet, publiserte World Socialist Web Site en redaksjonell uttalelse som reiste spørsmålet: «Driver Amerika i retning borgerkrig?»

Uttalelsen beskrev Det republikanske partiets brutale og reaksjonære karakter og Demokratenes impotens, samtidig som den forklarte at topartisystemets politiske tvangstrøye var stadig mer truet. Vi skrev:

Selv de mest underdanige media og de mest bestikkelige politikere kan ikke gjøre programmet for de velståendes ytterligere berikelse attraktivt for de brede massene. Perioden da det amerikanske politiske liv var begrenset til et spekter som strakk seg fra konservativ til ultrakonservativ, med sosialisme forbudt og til og med liberalisme et skittent ord, går mot slutten. Den radikale høyrefløyens politiske kupp har allerede begynt å framprovosere en politisk reaksjon nedenfra.

Uttalelsen analyserte endringene i klasserelasjoner som gikk forut for utbruddet av den politiske krisa: De tradisjonelle middelklassenes tilbakegang, proletariseringen og utarmingen av store lag av befolkningen, berikelsen av noen ytterst få, den svimlende veksten av sosial ulikhet. Et kvart århundre seinere har disse prosessene nådd ei grense, med masser av arbeidere som forflytter seg inn i kamper som objektivt utfordrer det kapitalistiske profittsystemet.

Biden-administrasjonen har forpliktet USA til å utvide krigen mot Russland i Ukraina til en global krig av ubestemt varighet, og begge partiene har slått seg sammen for å få arbeiderklassen til å betale kostnadene, som indikert av forrige måneds overenskomst om taket på statsgjelda, med dens forskuddsbetaling på $ 1,5 billioner i sosiale nedskjæringer.

Påleggingen av disse politiske orienteringene fordrer politi-stat-tiltak mot arbeiderklassen.

Alt dette er under betingelser av ei stigende bølge av arbeiderklassemotstand i USA og internasjonalt, med streiker fra SAG-AFTRA-skuespillere og WGA-manusforfattere, havnearbeidere i British Columbia, italienske jernbanearbeidere og britiske postarbeidere, så vel som masseive regjeringsfiendtlige demonstrasjoner i Israel, Frankrike og mange andre land, og det forestående utløpet av arbeidskontrakter som dekker hundretusenvis av nordamerikanske bilarbeidere og amerikanske UPS-arbeidere.

Opposisjon til fascisme og diktatur og opposisjon mot imperialistkrig avhenger av utviklingen av en uavhengig, sosialistisk politisk orientering innen denne arbeiderklassebevegelsen, og et lederskap.