** image; caption: Jack Smith, spesialråd for justisdepartementet (DOJ), i samtale med journalister fredag 9. juni 2023 i Washington. Tidligere president Donald Trump står overfor en siktelse på 38 anklagepunkter relatert til feilforvaltning av graderte dokumenter, ifølge tiltaledokumentet som ble bekjentgjort fredag. [Foto: AP Photo / Alex Brandon]

Justisdepartementet (DOJ) innmelde og regisrerte torsdag en føderal kriminaltiltale på 38-anklagepunkter mot tidligere president Donald Trump, som markerte et krisestadium uten presedens i det amerikanske politiske systemet. På et høyst kritisk vendepunkt i den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland, og med Republikanernes første primærvalg for deres neste presidentkandidat bare syv måneder unna, har det brutt opp til overflata en eksplosiv konflikt mellom styringsklassens to hovedfraksjoner.

Dette er første gang i USAs historie at justisdepartementet har anklaget en tidligere president for å ha brutt føderal lov. Selv i 1974, på Watergate-krisas høydepunkt, ofret Gerald Ford hans politiske troverdighet og til slutt hans presidentskap ved å benåde Nixon, for å forhindre en rettssak som styringsklassen fryktet ville destabilisere det politiske systemet, og svekke amerikansk imperialismes verdensposisjon.

Denne DOJ-tiltalen som forseglingen ble brutt på fredag, har i kontrast til de pågående delstatlige rettsforfølgelsene, og de sivile søksmålene mot Trump som er basert på hans utilbørlige seksualhandlinger, langt større konsekvenser.

Tiltalen hevder at Trump usurperte sentrale statsmakter ved å beholde topphemmelige militærdokumenter relatert til amerikanske krigsplaner, for han personlige politiske anvendelse. Den beskriver hvordan Trump og hans kumpaner stjal topphemmelige dokumenter erhvervet under hans tid i Det hvite hus, og gjemte dem i Trumps herskapshus i Mar-a-Lago, Florida. Tiltalen inkluderer transkripsjoner av lydopptak og tekstmeldinger der Trump og hans ansatte i all hovedsak innrømmer at de var klar over at deres opptreden var illegal.

Tiltalens detaljerte karakter indikerer at en seksjon av statsapparatet har bestemt at tiden er inne for å gå for å fjerne Trump fra den politiske arenaen, en gang for alle.

Dokumentet konkluderer med å anklage Trump for 38 tilfeller av kriminell aktivitet, derav 31 tilfeller av brudd på spionasjeloven, Espionage Act of 1917, som hvert av dem har en potensiell strafferamme på 10 år for «innsamling, formidling eller tap av forsvarsinformasjon». De resterende anklagepunktene hevder Trump og hans betjent Waltine Nauta konspirerte, løy og tilbakeholdt informasjon under en føderal etterforskning om håndteringen av graderte dokumenter. Konspirasjonsanklagen har ei maksimal strafferamme på 20 år.

Fra arbeiderklassens ståsted er det ingen «demokratisk» side i denne rettsforfølgelsen. Den brutale imperialistpolitikeren Trump er ikke et offer for eller en motstander av krigsmaskina, og påtalemyndigheten, ledet av Det demokratiske partiet, er kun interessert i å utfordre Trump på deres mest mulig høyreorientert grunnlag: For å fremme deres krigsmål mot Russland.

Tiltalen refererer ikke til Trumps brudd på demokratiske rettigheter, eller hans forsøk på å omvelte Konstitusjonen i kuppforsøket den 6. januar 2021. Dens juridiske virkemiddel, den amerikanske spionasjeloven, er amerikansk imperialismes mektigste lovfestede redskap for å vokte hemmeligheter på høyt nivå, som har blitt anvendt for å straffeforfølge Chelsea Manning, Edward Snowden og Julian Assange.

DOJ-spesialaktor Jack Smith skisserte tiltalens reaksjonære karakter i en kort uttalelse til pressen på fredag: «Menn og kvinner i etterretningssamfunnet og de væpnede styrker dedikerer våre liv til å beskytte vår nasjon og dens folk,» sa han. «Våre lover som beskytter det nasjonale forsvar og dets informasjon er avgjørende viktig for å beskytte USAs sikkerhet og trygghet, og de må håndheves. Brudd på disse lovene setter vårt land i fare.»

Konsistent med Det demokratiske partiets mangeårige strategi for å motarbeide Trump er tiltalen utelukkende basert på å forsvare det militære etterretningsapparatets fortrinnsrett, og presentere Trump som en hindring for å oppnå amerikansk imperialismes utenrikspolitiske mål, selv om han i realiteten ikke er en mindre hensynsløs imperialistpolitiker enn hans Demokrat-kolleger, uansett deres taktiske meningsforskjeller.

Men den bitre krisa mellom styringsklassens fraksjoner bringer til overflata kritisk viktig informasjon som har vært skjult for offentligheten.

Tiltalen lister for eksempel prominent det faktiske emnematerialet i dokumentene Trump oppbevarte i pappesker som FBI beslagla fra hans herskapshus i Mar-a-Lago under raidet den 8. august 2022:

De hemmeligstemplede graderte dokumentene Trump lagret i hans pappesker inkluderte informasjon angående både USAs og fremmede lands forsvar og våpens evner; USAs kjernefysiske programmer; USAs og landets alliertes potensielle sårbarheter for militært angrep; og planer for mulig gjengjeldelse som respons på et utenlandsk angrep. Uautorisert bekjentgjøring av disse graderte dokumentene kunne sette USAs nasjonale sikkerhet i fare.

Dette etterlater liten tvil om at USAs regjering er i framskredne stadier av planlegging for verdenskrig, inkludert krig som involverer strategiske atomvåpen. Bak befolkningens rygg, i rom som offentligheten er utestengt fra å komme inn i, og uten noen seriøs gransking fra selskapsmediene, game-spiller ledende embetsfunksjonærer fra militæret og etterretningsagenturene innvirkningen av en utveksling av atomvåpen, der de teller opp konstnadene i antall menneskeliv ved ulike militære alternativer, der de planlegger i amerikansk imperialismes desperate kamp for verdensherredømme. Denne informasjonen er «topphemmelig» fordi suksessen avhenger av å holde den skjult for befolkningen. Det faktum at Trump bestemte seg for at det å beholde slike dokumenter var nødvendig, indikerer deres betydning for hans egen konspirering og intriger.

Blant de topphemmelige dokumentene Trump påstås å ha tatt med seg er de som gjelder «et fremmed lands og USAs militære evner», «et fremmed lands kjernefysiske evner», «et fremmed lands militære angrep», «USAs militære beredskapsplanlegging», «et fremmed lands og USAs projiserte regionale militære kapasiteter», «et fremmed lands militære alternativer og potensielle effekter på USAs interesser» og «USAs kjernefysiske våpenarsenal».

Tiltalen refererer til diskusjoner på høyt nivå om å angripe ulike land, oppført i tiltalen som «Land A», «Land B», osv. Den henviser prominent til et lydopptak fra en samtale i juli 2021 i Trumps hjem i Bedminster, New Jersey, relatert en tvist mellom Trump og topp-plasserte militærledere, deriblant general Mark Milley, styreleder for fellesstaben, som beskyldte Trump for å planlegge å starte en krig med Iran som en måte å opprettholde seg ved makten etter å ha tapt det amerikanske 2020-valget. I lydopptaket av diskusjonen i Bedminster hevder Trump tilgang til topphemmelige militære «angrepsplaner» som skisserer tiltak USA ville ta for å invadere Iran («Land A»). Tiltalen siterer diskusjonen i utstrekning:

Vel, med Milley – eh, la meg se dette, jeg skal vise deg et eksempel. Han sa jeg ville angripe land A. Er ikke det fantastisk? Jeg har en stor bunke dokumenter; denne saken kom nettopp opp. Se her. Dette var ham [Milley]. De presenterte meg dette – dette er off the record [ikke for sitering], men – de presenterte meg dette. Dette var ham. Dette var forsvarsdepartementet og ham. … Se på dette. Du angriper og ...

Tiltalen beskriver ytterligere militære planer mot «land B», der den forklarer: «I august eller september 2021, da han ikke lenger var president, møtte Trump en representant for hans politiske aksjonskomité (PAC) på sitt kontor i Bedminster Club. Under møtet kommenterte Trump at en pågående militæroperasjon i land B ikke gikk så bra. Trump viste PAC-representanten et gradert kart over land B, og fortalte ham at han egentlig ikke burde vise ham kartet.»

Hvor mange flere krigsplaner har blitt utarbeidet bak befolkningens rygg? Hvilken annen informasjon skjules for arbeiderklassens øyne bak merkelappen «topphemmelig»? Det er verdt å merke seg at Trump blir siktet under samme paragraf i spionasjeloven som Jack Teixeira, Nasjonalgardens etterretningsoffiser som ble arrestert for å ha avslørt hemmeligstemplede dokumenter relatert til USAs opptreden relatert forberedelser og lanseringen av krigen i Ukraina.

Trump har respondert på tiltalen med å fordømme Biden-administrasjonen, og uttalte «dette er krigføring» og «dette landet går til helvete.» Han appellerte til hans støttespillere innen militærapparatet, og sa at da han var president «hadde vi et sterkt militær som ikke var ‹woke›» og han oppfordret de millioner av mennesker som stemte på ham i 2020-valget om å komme til hans forsvar.

To og et halvt år etter hans forsøk på å omstøte Konstitusjonen, er Trump fortsatt den ledende kandidaten i Republikanernes primærvalg, og Republikanerne har nesten enstemmig erklært deres motstand mot tiltalen. Uansett hvordan saken måtte utspille seg vil tiltalen provosere fram en betydelig opptrapping av den interne politiske krisa og ytterligere forvandle Det republikanske partiet til et åpent fascistparti.

Det demokratiske partiet har på sin side forsøkt å stabilisere det borgerlige styret ved å forsøke å smi en tverrpolitisk avtale med Republikanerne basert på styringslklassens essensielle interesser, inkludert det massive angrepet på sosiale programmer som ligger inkorporert i forrige måneds avtale om gjeldstaket. Samtidig forsøker partiet å ivareta Biden-administrasjonens sentrale anliggende: USA-NATO-krigen mot Russland.

Tiltalen både gir uttrykk for og vil framskynde ei massiv politisk krise innen apparatet for klassestyre i USA. Forøvrig vil det få globale konsekvenser, gitt USAs rolle i verdenskapitalismen.

Arbeiderklassen kan ikke ta parti med noen part i denne konflikten innen styringseliten. Arbeiderklassens oppgave er snarere å bruke det som framkommer under rettssaken til å avsløre styringsklassen som helhet, og dens konspirasjoner. Der streiker og arbeiderprotester nå utvikler seg i bilindustrien, blant logistikkarbeidere i postvesenet og ved UPS, og arbeiderne på Vestkystens havneanlegg, må de dype splittelsene som har eksplodert innen styringsklassen utnyttes. For dette er det nødvendig at arbeiderklassen utarbeider en klar, uavhengig posisjon ved å nekte å ta parti i denne krisa mellom to reaksjonære fraksjoner av amerikansk imperialisme.