«Den ensidige erklæringen om en slutt på krig kalles overgivelse.»

Et intervju med Arijit Chakravarty om avslutting av Covid-19 som en Folkehelsenødssituasjon: Del to

Et intervju med Arijit Chakravarty om avslutting av Covid-19 som en Folkehelsenødssituasjon: Del to[/heading]

Dette er den andre delen av et todellt intervju. Del én kan leses her.

Fractal Therapeutics er et vitenskapelig tjenesteselskap med base i Cambridge, Massachusetts, som «tilbyr modellbaserte legemiddeloppdagelse og utviklingstjenester som bidrar til å gjøre forskning og utvikling av legemidler mer effektiv.» Da Covid-19-pandemien dukket opp som en global trussel tidlig i 2020, bestemte selskapet seg for å bruke sin modellekspertise til å «bygge en klarere forståelse av folkehelserisikoen» knyttet til retningslinjene som implementeres av [den føderale folkehelseetaten] Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og Det hvite hus, så vel som internasjonale helseagenturer generelt.

World Socialist Web Site snakket i fjor med administrerende direktør Arijit Chakravarty om pandemien og deres tallrike rapporter som med deres resultater og nøyaktighet i prediksjon har hatt vidtrekkende implikasjoner. Ett år seinere tok vi kontakt med ham for å diskutere pandemien da Verdens helseorganisasjon og alle større regjeringer har valgt å bringe folkehelsekrisa til en brå og for tidlig slutt. Intervjuet ble gjennomført etter at president Joe Biden erklærte nødssituasjonen for folkehelsen over den 11. mai 2023.

BM: Én ting som har framkommet av den globale responsen på Covid-pandemien har vært det regressive skiftet fra tidligere normer med hensyn til myndighetenes ansvar for å håndtere trusler mot folkehelsen. Historisk sett har folkehelsens rolle vært å forstå ulike sykdommer og utrydde eller eliminere sykdommer som truer befolkningen. Det er fundamentale prinsipper for folkehelsen.

Det var utviklingen av en brei folkehelseinfrastruktur i løpet av det siste århundre som har sett forventet levealder mer enn doblet i mange land. Og på grunn av disse framskrittene, det ville være trygt å si at forestillingen om at vi alle vil leve til en høy alder har blitt en akseptert sosial norm.

Regjeringers opptreden gjennom hele pandemien, og til og med at nødssituasjonen for folkehelsen relatert Covid ble avsluttet, der nå alle land tillater at masseinfeksjon feires og deres mest sårbare går til grunne i bølge etter bølge, må være en av de mest perverse utviklingen i folkehelsens annaler. Dette er uten presedens.

AC: Ja, absolutt.

Vi har en preprint-studie [o. anm.: offentliggjort, før fagfellegjennomgang] som kom ut for rundt en måned siden som viste at i de tidlige stadiene av Covid-pandemien i USA, da kontaktsporing ble implementert, fanget den imidlrtid opp mindre enn 1 prosent av alle overføringer. Arbeid vi har på gang viser at mangelen på effektiv epidemiologi skaper et veldig forvrengt bilde av Covid-virusets grunnleggende egenskaper.

Det betyr at det ble skapt en falsk virkelighet da de sa viruset ikke sprer seg på skoler, det sprer seg ikke på fly, det sprer seg ikke på sykehus, for kontaktsporingsprogrammet var bare ikke adekvat. I vår gransking fant vi ikke noen eksempler på effektiv kontaktsporing på sykehus. Vi vet nå at i England var det en anslagsvis Covid-infeksjonsrate på 30 prosent som var sykehuservervet [‹nosocomial›]. Likevel kunne vi ikke oppdage disse overføringene i USA. Hva det skulle ha fortalt oss var at folkehelseinfrastrukturen var totalt inadekvat. Viruset spredte seg overalt. Alle vi kjente hadde det, men ingen kunne avdekke noen overføring.

Arijit Chakravarty [Photo: Arijit Chakravarty]

Alt det betydde var at når man ber folk om å gjøre kontaktsporing på en frivillig basis og anvender et eller annet pseudo-libertært argument om kontaktsporing og personvern, da ender man opp uten kontaktsporing. Og for meg var dét hjørnesteinen i folkehelseresponsens svikt relatert Covid.

Det som har skjedd på grunn av den katastrofen Covid-folkehelseresponsen er, er at folkehelse har blitt fullstendig diskreditert.

Myteskaping og nedleggelse av avbøtende tiltak

Folk sprer fortsatt hvilken som helst mytologi de vil om viruset. Vi har fortsatt folk som sier at viruset ikke spredte seg i skoler, til tross for rikelig med data fra andre land om det motsatte. Men ikke fra USA, fordi vi hadde ikke infrastrukturen til å besørge disse dataene. Vår folkehelse sov.

Vi har mistet evnen til å håndtere sykdom på noen som helst meningsfull måte. Dersom vi sier: «Covid er noe vi bare må leve med», hvorfor ikke si det om spedalskhet? Hvorfor ikke si det om pesten? Hvorfor ikke si det om rabies?

Sannheten er at polio for de fleste bare er en feber, eller en forkjølelse. Og hos 99 prosent av menneskene er det alt hva det er. 1 prosent er imidlertid uheldig, og de blir lammet. Så man kunne anvende samme standard for polio om man ville.

Håndboka som har blitt anvendt til å demontere folkehelseresponsen på Covid kunne ha blitt brukt til å demontere folkehelseresponsen for kopper, som i visse bølger hadde en dødsrate på 3 prosent.

Man kunne stort sett anvende «leve med Covid»-folkehelsehåndboka for å argumentere for en full retur til den gamle normalen, det vil si, dersom oppfatningen om gammel i denne betydningen er det 15. århundre. På en viss måte er det vi har gjort at vi har undergravd samfunnskontrakten som tillater folkehelsen å fungere. Og ved å gjøre det åpnes bokstavelig talt helvetes porter, for hva smittsomme sykdommer angår.

Når man spaserer gjennom kirkegårder vil man oppdage at det er en brei fordeling av de dødes alder når man går tilbake til 1800-tallet. Men når man ser på 1900-tallet da er fordelingen langt smalere. Og det er nettopp på grunn av folkehelsen.

Jeg vokste opp i India, og mistet en nær venn av meg til hepatitt da jeg gikk på videregående. Et par av mine klassekamerater døde av andre smittsomme sykdommer. Nabojenta døde av malaria. I den tredje verden mister man noen ganger mennesker til infeksjonssykdommer lenge før deres tid. Ingen er tilfredse med det. Ingen sier: «La oss ikke bry oss om malaria.» Vi gjør alt hva vi kan. Vi tar malaria på alvor. Og selv om vi tar malaria på alvor, fortsatt dør folk noen ganger. Når vi tar hepatitt på alvor, fortsatt dør folk noen ganger. Ingen sier noen gang: «De hadde en underliggende tilstand» eller «Hva kan man gjøre? Det kan bare ikke hjelpes.» En slik selvtilfreds, nesten fatalistisk holdning til infeksjonssykdommer er ikke holdbar.

Jeg mener at støtten til en strategi der alle skal fortsette å pådra seg Covid, før eller siden kommer til å slå tilbake, for man kan egentlig ikke leve sitt liv på den måten.

BM: Enig. Og det taler absolutt til hvordan regjeringer og nasjonale folkehelseagenturer omarrangerer deres pratepunkter for å bagatellisere disse tingene.

AC: Det er upraktisk. Forestillingen om at vi kan lære å leve med infeksjonssykdom er uholdbar. Folk skjønte det for hundrevis av år siden. Det er en veldig, for å være ærlig, barnslig måte å tilnærme seg ei folkehelsekrise, bare fordi ingen vil innrømme at de tok feil.

Når jeg leser noe av spinnet fra folkehelsehold får jeg noen ganger lyst til å rope høyt: «Voks opp! Håndter anliggendet! Innrøm at det ble gjort feil!» Mengden energi som anvendes for å feie dette under teppet, hvor mye penger som brukes på rebranding, all markedsføringen – de ville hatt langt større innvirkning om de hadde vært viet til å være ærlig om konsekvensene av Covid, og til å være ærlig om hva som kan gjøres for å unngå infeksjon.

Jeg kom nylig tilbake fra India. Og da jeg først snakket med folk i India om det, det var ingen som hevet et øyenbryn over at jeg hadde på meg ei ansiktsmaske, selv om jeg var den eneste personen der som hadde på meg ei maske, fordi mange mennesker der gikk gjennom dette, og de så hva som fant sted med Delta. I India er ikke Covid en abstraksjon. Jeg kjenner personlig rundt et halvt dusin personer i min utvidede familie eller vennekrets som døde av Covid. Det er ikke en abstraksjon.

Og når folk så meg bruke maske gjorde det dem nervøse, og de tenkte: «Jeg burde nok gjøre mer for å unngå det denne gangen.» Før eller siden vil det også skje her, for vi har hatt det lett i de tidligere bølgene og det har vært veldig lokalisert til en viss spesifisert del av befolkningen, og da spesielt de eldre. Men det er ingenting forutbestemt i måten viruset opptrer på, spesielt under rask evolusjon som tilsier at det alltid bare må ha alvorlige konsekvenser for de eldre, et gitt kjønn, eller at den økonomiske distribusjonen alltid må være slik den har vært.

Dette er alle konsekvenser av det vi har sett så langt. Tidligere opptreden for dette viruset er ikke en indikator på framtidige utfall.

BM: Du har kanskje hørt at EcoHealth Alliances i forrige uke fikk gjeninnført deres finansieringsordning, tre år etter at den først ble terminert, for deretter bare å bli suspendert, på grunn av deres samarbeid med Wuhan Institute of Virology og deres studier av flaggermusvirus. Likevel vil denne gjenopprettede finansieringen komme med mange forbehold, og framover vil de fortsatt bli satt under mye politisk gransking. Som en forsker og vitenskapens representant som arbeider med dine egne undersøkelser av pandemien, er det noe du vil si om dette? De breiere anliggendene, eller spesifikt om den saken?

AC: Folk har vært så fikserte på om det er Kinas feil eller ikke. Var det et eksperiment med funksjonsutvidelse – gain of function? For meg sitter alt dette et sted mellom morsomt og, ærlig talt, helt uinteressant, fordi den måten vi i dag har etterlatt folkehelsen, vil vi kunne bli flatet ut av byllepesten [o. anm.: svartedauden].

Vi har sløyet og uthulet vår folkehelseinfrastruktur så ille på dette nåværende tidspunkt at vi, for alt jeg vet, kan bli tatt ned av tuberkulose. Virkelig, alt er inadekvat, og derfor er alt av muligheter tilbake på bordet når det gjelder hva folkehelsen kan, og burde gjøre for mennesker.

Vi har ikke lenger noen forpliktelse til å gjennomføre kontaktsporing. Vi har ikke lenger noen forpliktelse til vaksinasjon. Vi har ikke lenger engang en forpliktelse til konseptet med karantener. Med denne typen folkehelseinfrastruktur burde vi nå sannsynligvis være bekymret for de bibelske sykdommene, som spedalskhet og pesten, for det er der vi er i forhold til hvor avanserte vi er.

Så all vitenskapen i verden spiller ingen rolle, fordi vi er i en patetisk tilstand globalt når det gjelder hva vi har tillatt oss å bli overbevist om burde være akseptabelt. Er det mulig at et eller annet Flavivirus kan dukke opp fra ei hule i India eller Kina, og legge oss alle flate? Ja, selvfølgelig. Men jeg skal vedde med deg, at lenge før det skjer vil langt mer vanlige sykdommer begynne å ta en stor bit av den forventede levealderen, dersom dette er måten vi planlegger å operere folkehelse på.

Jeg skulle ønske folk sluttet å snakke om gain of function-eksperimenter og heller fokuserte på at vi har snudd ryggen til folkehelse som et konsept. Det spiller egentlig ingen rolle hvem sin feil dette var, at viruset kom ut i verden. Det har eksistert i tre år, og på tre år har vi ikke gjort noe som er nyttig. Det har ikke vært noen som helst læringskurve. Om noe har ting bare gått baklengs.

For tre år siden tok de feil valg, ved å gå fullt inn på vaksinene. Det var forutsigbart, og vi forutsa det på trykk. De tok feil valg ved ikke å investere i ytterligere tiltak for å hindre spredning. Det var forutsigbart, og vi forutsa også det på trykk. For hvert ett trinn langs veien har de underinvestert i infrastrukturen som er nødvendig for folkehelsen.

Så hvis man går tilbake og ser på hvor mye NIH og NIAID [National Institute of Allergies and Infectious Diseases, NIH-greina som er fokusert på finansiering av forskning på infeksjonssykdommer] faktisk har finansiert for Covid i løpet av de tre siste årene, bortsett fra Operation Warp Speed (som var dømt til å mislykkes fra dag én), har det vært småpenger. Den virkelige travestien er ikke at NIH eller Fauci finansierte forskning i Kina. Den virkelige travestien er at NIAID bare brukte småpenger på Covid.

Hvis vi går tilbake og ser på tallene, jeg tror NIAIDs finansiering av HIV-forskningen de tre siste årene har overgått Covid med tre til én, eller noe i den gata. Det er den virkelige travestien. Ærlig talt, jeg bryr jeg meg ikke om hvem sin feil det var at viruset slapp ut. Før eller siden vil virus oppstå. Vi vil i morgen ha plenty andre smittsomme sykdommer i omløp. Hva er planen for dem? Det er ingen plan.

BM: Jeg tar poenget ditt, som godt forklart. Grunnen til at jeg reiste spørsmålet er mer det at vitenskapen blir holdt som gissel for politisk, høyreorientert feilinformasjon, og så videre.

AC: Jeg mener det virkelige anliggendet er at vi, som et valganliggende, har gått for å la dette viruset spre seg, og forårsake utallige dødsfall og utallige funksjonshemninger, når det var ting som kunne vært gjort for å forhindre dem. Og det er fortsatt ting i dag, konkrete, håndgripelige ting som kan gjøres for massivt å redusere denne pandemiens dødelighet og sykelighetsbyrde.

BM: Det britiske modelleringsforetaket Airfinity, mange kjenner dem fordi under Kinas opphevelse av deres Zero-Covid-politikk besørget de estimater over antall infeksjoner og dødsfall under Kinas massive bølge. De sa nylig at dersom vi ikke engasjerer oss i å bygge vår beredskapsinfrastruktur for pandemi, er det i løpet av de ti neste årene en 25 prosent sjanse for at vi kommer til å ha et nytt Covid-pandemi-scenario. Dine tanker?

AC: Jeg er ganske sikker på at det er langt mer enn det, og jeg er sikker på at det kommer langt tidligere, nettopp fordi det fortsatt er en Covid-pandemi på gang. Fra vårt perspektiv går vi ikke inn i bransjen med å prøve å gjette på hvor stor prosentandel sannsynlighet det er for at X antall mennesker vil dø, eller Y antall mennesker vil dø. Det vi gjør er å diskutere bøtemidler for risikoer.

Det jeg vil si i dag er at vi har klart å forplikte oss til en strategi der det ikke finner sted noe som helst hva angår risikoredusering, og risikoene er veldig reelle, og de er veldig overhengende. I en viss forstand, når vi snakker om hvorfor man ikke burde lete etter gasslekkasjer i kjelleren med en tent lighter, er det ikke basert på å prøve å besørge en spådom om sannsynligheten for at man finner lekkasjen kjelleren, som det siste man gjør. Vi gjør det på bakgrunn av at det er en dårlig idé. Og det eneste vår modellering sier, det er: «Det er en dårlig idé å opptre slik.»

Hvorfor folkehelseresponsen relatert Covid har blitt sabotert

BM: Hvorfor? Hvorfor har pandemiberedskapen og folkehelsen som sådann blitt skjøvet til side? Hvorfor gjør vi dette mot den globale befolkningen? Jeg vil gjerne ha dine tanker om dette.

AC: Det er to deler i det spørsmålet, som jeg vil skille fra hverandre og svare på, én om gangen. For det første, hvorfor er det en dårlig idé? Og hvorfor insisterer vi på å forfølge den?

Da pandemien startet var det mange fordomsfulle forankringsskjevheter. Alle snakket om influensa, og om influensapandemien i 1918, og ingen hadde egentlig gjennomlevd en fullblåst pandemi før. Selv om vi visste at koronaviruset var veldig annerledes forventet vi at det ville brenne seg ut [Flokkimmunitet].

Orginalsynden hva angår pandemihåndteringen har vært forventningen om at vi skulle oppnå en slags flokkimmunitet, eller at viruset ville brenne ut av seg selv. Viruset vil sannsynligvis brenne ut av seg selv, men ikke på en kort sikt. Det er dokumenter der ute som viser at det er bevis for et genetisk seleksjonsfotavtrykk, et darwinistisk seleksjonsfotavtrykk i det menneskelige genomet, fra en koronaviruspandemi som rammet Øst-Asia for rundt 25 000 år siden. Den pandemien pågikk med andre ord så lenge og var så hard at de som overlevde var langt mer motstandsdyktige mot nettopp dét koronaviruset. Vi vet ikke hvilket koronavirus det var, men vi har noen gjetninger.

Poenget er, hvis man bare lar det være, da vil naturens utvalgsprosess fikse problemet for oss. Naturlig seleksjon vil ikke innvirke på viruset (fordi vi allerede har vist at viruset ikke møter noe seleksjonspress for å skulle bli mildere), men det vil den derimot på den menneskelige befolkningen, og de som overlever det vil være de som er mer motstandsdyktige mot koronavirus.

Dersom hovedtanken er å la naturen gå sin gang, da må vi alle være inneforstått med at det er dét vi legger på bordet.

Så, den første feilen var å anta at pandemien ville gå sin gang. Den andre feilen, eller pådriveren for den, var at det er ei rekke forskjellige interesser som ikke blir skadet av å ha en pandemi gående ei stund, eller av at antallet smittsomme sykdommer øker. Det er enkeltpersoner og organisasjoner som har stor nytte av flere smittsomme sykdommer, ikke færre.

BM: Vi har analysert pandemien siden begynnelsen. Det er en klar politisk agenda som raskt framsto, og det tidlig under pandemien, som førte til «lær å leve med Covid»-orienteringen som inkluderte en systematisk avvikling av folkehelsetiltak, og til slutt til en nedleggelse av alle tiltak for å håndtere pandemien og dens sosiale implikasjoner. Disse er alle forbundet med den globale kapitalismens terminale krise. Om vi skal adressere anliggendene du reiser, da må vi ta opp årsaken til hvorfor disse investeringene i folkehelse ikke lenger er bærbare for finansmarkedene.

Det jeg mener med dette er at dersom vi ønsker å kontrollere pandemien, da må vi reetablere de grunnleggende prinsippene for forebygging og kontroll av sykdom, som kontaktsporing, nedstenging, osv.

AC: Javel, men jeg er ikke enig, men la meg forklare. Så, den ene delen er at det var enkeltpersoner og organisasjoner som hadde fordel av mer smittsom sykdom, og svekkelsen av den sosiale kontrakten med myndighetene generelt, og svekkelsen av konseptet om at myndighetene vil holde deg frisk.

Det synes jeg er klart. Men hvorfor er det en dårlig idé? Og grunnen er, for i siste instans, selv for de menneskene som tilsynelatende har fordel av den slags resultater, er dette til syvende og sist veldig dyrt, selv bare i rå menneskelige termer. Man ser en massiv reduksjon i arbeidsstyrken som har negative konsekvenser.

Om man uttalte seg som en kapitalist av kategorien robber baron [o. anm.: 1800-tallets monopolister], ville du likevel ikke vært tilfreds med det faktum at arbeidskraften blir mye dyrere. Hvis du ser på hva som skjedde da svartedauden raste gjennom Europa, den hadde den konsekvensen at pesten undergrave føydalismen. Og på samme måte vil det å la Covid løpe uten opphør føre til en rebalansering av makt som folk kanskje ikke forventer.

I rå termer er det ekstremt ineffektivt å ha folk i arbeidsstyrken ute 10 til 15 dager i året, fordi de er for syke, eller hvis til og med 1 prosent av arbeidsstyrken blir helt uproduktiv på gunn av Long Covid. I bunn og grunn er ikke dette en bærekraftig løsning. Til slutt kommer vi til å se at det ikke er noe man kan leve med fra et økonomisk perspektiv. Selv om man ser på det i slike ekstremt usikre kostnadsanalysetermer, er det ikke mulig å leve med noe slikt. Selv langt mindre ting har hatt innvirkning både på økonomien og på helsesystemet, som har vært vurdert å være for tyngende.

Grunnen til at folk er låst til dette er rein stahet. Mange mennesker laget sett med anbefalinger som gikk sidelengs. Ingen ville innrømme at de tok feil. Og så, folk gjør også mange antagelser om hvordan de kan fikse problemet.

Og faktisk, du gjorde noen av de antakelsene akkurat nå, om at vi må stenge ned, at vi trenger kontaktsporing. Kanskje har du rett. Men jeg vil påstå at du kanskje tar feil.

Man kan tenke på det i form av hvordan vi til slutt får det lokalisert til forskjellige steder. Hvordan får vi undertrykt vi sykdommen lokalt? Det er mange sykdommer vi verken har eliminert eller utryddet, men som vi ikke bare lar spre seg vilt. Rabies og malaria har verken blitt eliminert eller utryddet. Men som jeg fortalte deg, i India, der jeg vokste opp, var det ingen som tok den holdningen å ville la malaria rase fritt. Vi hadde myggnetting, vi sprayet ting så mye vi kunne. Vi ville aldri la vann stå ansamlet noe sted. Folk var helt på toppen av malaria. Hvis noen pådro seg det, var det strake veien til å få kinin. Det var et sterkt ønske om å kunne se mindre malaria. Det ville vært sinnsykt ikke å ha inntatt det synspunktet.

BM: Først og fremst, jeg er ikke en offentlig folkehelserepresentant eller en spesialist på infeksjonssykdommer, og jeg har heller ingen skolering i pandemiberedskap. Jeg sier ikke at vi trenger en generalplan for å oppnå dette. Jeg ville henvende meg til eksperter på saken og arbeide tett med dem for å se hvordan vi best kan få til dette.

Det jeg foreslår er at vi trenger en internasjonalt koordinert plan for å håndtere forebygging av pandemitrusler og til å kunne håndtere den nåværende pandemien, som krever en massiv investering i denne innsatsen som må ledes av folk som forstår hvordan de skal oppnå disse målene. Men alt dette må formidles til befolkningen og involvere dem.

AC: Og det er jeg helt enig i! Folk må komme seg av baken. Dette problemet vil ikke løse seg selv før folk komme seg av baken, og jeg tror det er motstand i visse kretser. Jeg sikter til WHO, CDC, myndighetene over hele verden.

BM: Men alle disse institusjonene er eid av Det hvite hus. De er eid av Verdensbanken. De er eid av IMF. De fungerer som De forente nasjoners arm, som ble støttet opp i etterkrigstiden for å stabilisere kapitalismen. Men vi er nå på et kritisk vippepunkt der vi ser flere kriser som bryter ut samtidig, som er sammenkoblede tråder. Den økonomiske krisa, inflasjonen, krig og pandemier.

Når vi forstår disse utviklingsforløpenes historiske bane, da begynner vi å forstå at det er mer enn bare å være lat, eller at det er byråkratiets treigheten som forsteiner disse organisasjonene. Vi kan også merke oss at finansmarkedenes observasjoner om at Covid dreper flere eldre enn unge og dermed reduserer den forventede levealderen, faktisk tolkes som et positivt trekk for disse elementene.

AC: Så, det jeg prøver å si, i motsetning til den offentlige oppfatningen, alle taper med mer Covid. Verdensbanken, IMF, alle sammen av dem. Og her er grunnen – det er to vesentlige grunner. Den ene er at hver ny viral variant er et terningkast. En av disse dagene vil vi komme opp med en viral variant som omskriver historiebøkene på en måte som vi ikke vil bli glade for. De nåværende tallene vi har sett, de dødstallene vi har sett, alt av disse tingene er ikke noe gitt. Den nåværende infeksjonsdødeligheten er ikke gitt. Vi vet ikke hva den øvre grensa er. Dersom jeg i dag sa: «Det er fullt mulig at vi om to år kan få ei bølge som dreper 2 milliarder mennesker,» vel, jeg utfordrer jeg deg til å bevise at jeg tar feil.

Og dersom det skjer, hva ville alle da si, at vi ikke så det komme? Og det er hele poenget med «Gray Swan»-studien. Det er ikke det at man ikke kan forutsi det. Det er rett der ute i klare dagen. Det er ikke en Black Swan-hendelse. Dersom en virusvariant en disse dagene slår igjennom som er tilstrekkelig immunitetsunnvikende, da vil vanvittig dårlige ting kunne skje. Og da vil alle gripe tak i perlene sine, vri deres hender og si: «Vi kunne ikke ha gjettet at det skulle skje!» Nei, men man kan absolutt forutse at det kan skje, og man trenger ikke være sikker på at det vil skje for å gå for å dempe de eventuelle konsekvensene.

Den andre grunnen gjelder Long Covid. For et år siden presenterte jeg i Fortune den projeksjonen at man kan få opptil én milliard deaktiverte av Long Covid dersom vi i noen år følger den gjeldende politiske orienteringen. WHO kom i forrige uke ut og sa at rundt 10 prosent av verdens befolkning kunne være i faresonen. Forøvrig, disse to tallene er bare et par hundre millioner fra hverandre.

Det var veldig lett å se at Long Covid ville komme til å utøve denne helt utrolige byrden på samfunnet. Og det jeg understreker er at masseinfeksjoner virkelig ikke gagner noen. Her er det ingen vinnere, bortsett fra viruset.

En strategi for å undertrykke Covid

La oss komme tilbake til der vi snakket om rammeverket. For det første, undertrykking er én ting. Vi burde så absolutt undertrykke denne sykdommen. For det andre, eliminering kan vise seg å være mulig i visse settinginger, eller kanskje ikke. Dét kan vi diskutere. Og for det tredje, utryddelse er på nåværende tidspunkt bare teoretisk. Men man trenger egentlig ikke utryddelse for å kunne redusere Covids samfunnsmessige skader. Og derfor blir utryddelse denne enorme stråmannen, der alle sier: «Man kan aldri utrydde dette koronaviruset, så la oss bare få så mye Covid som vi kan.»

Og det er helt vanvittig. Ingen sier det om spedalskhet. Vi har enda ikke utryddet spedalskhet. Ingen sier det om noen som helst annen sykdom. Forestillingen at man ikke kan utrydde viruset, derfor må man akseptere så mye spredning som mulig, det er rett og slett rein galskap. Jeg tror motsetningene vil bli tydeligere ettersom tiden går. Så dersom man vil undertrykke sykdommen, da er det tre ting man må gjøre.

For det første, en av de viktigste tingene å gjøre å komme til rette med offentligheten om Covids kostnader og om hva som kan gjøres for å unngå sykdomen. Når budskapet der ute er at det ikke er så ille, og man kan ikke unngå det, da er begge deler blanke løgner. Vær ærlig, så ille er det fktisk! Og for å være ærlig, det er heller ikke så vanskelig å unngå. Det er visse ting man må gjøre. Kostnaden for å unngå det er ikke så høy som folk vil ha det til. Og kostnadene ved å bli smittet er langt høyere enn det som er offentlig innrømmet.

Det andre problemet er å besørge tilgang, for alle dem som ikke ønsker å pådra seg Covid gjentatte ganger. Besørg disse menneskene de virkemidlene de trenger for å unngå å bli smittet.

Et av argumentene som gjentas gang på gang er at ingen vil ta vaksinene tre ganger i året, så la oss derfor ikke gå inn for tre ganger i året for alle. Men det som skjer er at folk blander «alle skal ikke ta vaksinen tre ganger i året» med «ingen vil ta vaksinen tre ganger i året». Og det er et viktig skille. Vil alle ta vaksinen tre ganger i året? Selvfølgelig ikke. Men kjenner du og jeg folk som ville tatt vaksinen tre ganger i året dersom de ble tilbudt anledningen? Så absolutt. Det er nok mennesker der ute som foretrekker ikke å få Covid gjentatte ganger at dersom det ble besørget tilrettelegging for dem, bokstavelig talt på grunnlag av loven Americans with Disabilities Act, da ville man ende opp med ei gruppe mennesker som får Covid langt sjeldnere, og disse menneskene ville ærlig talt få bedre helseresultater.

For eksempel, dersom man vil vise at røyking ikke er bra, da kan man ikke gjøre det dersom røyk er overalt og alle blåser røyk i ansiktet ditt. Men man kan spørre om det er mulig å velge bort den situasjonen. Så fra et folkehelseperspektiv er det å bevare retten til å velge seg ut fra situasjonen noe som er veldig viktig.

Dersom folkehelsen var seriøs med å håndtere Covids dødelighets og sykelighetsbyrde, da ville de gjort det enkelt for dem som ønsker ikke å få Covid gjentatte ganger å kunne unngå det, og det er det ikke så vanskelig for dem å gjøre. Besørg folk tilgang til vaksiner tre ganger i året. Innrett for kun munnbind-timer i dagligvarebutikkene. Besørg for flere kontaktløse alternativer, og etabler støtte for kontaktløse alternativer. Besørg reelle standarder for kvaliteten på inneluft på offentlige lokaliseringer. Det er ei grunnlinje.

Og det tredje elementet, det er at på et gitt tidspunkt må de åpne opp pengepungen for forskningen. Det er fortsatt forskning som kan og må gjøres for å kunne anvende vaksiner langt mer effektivt. Det er fortsatt forskning som forlengst burde vært gjennomført på profylaktiske tiltak.

Med andre ord, det å ha en strategi som sier, la oss være ærlige om kostnadene, la oss gjøre det lettere for folk som ønsker å unngå smitten til faktisk å unngå den. Og la oss forbedre kvaliteten på inneluft og tilgjengeliggjøre effektiv profylakse og vaksiner. Da ville folk engasjere seg langt mer seriøst om pandemien. Dette er det grunnleggende, og det burde ha skjedd for lenge siden. Men veien vi har gått ned, den er farlig. På nåværende tidspunkt er vi ikke på noen måte avbøtende. Og det er en feil å si at dersom vi slutter å redusere en risiko, da forsvinner risikoen. Risikoen forsvinner ikke. Det blir bare større.

Grunnlinja er at ingenting av dette var uunngåelig. Om vi ville, da kunne vi begynne alle disse tingene jeg har nevnt som det første vi gjør i morgen. Og forestillingen om at det å leve med viruset på en eller annen måte er veien som vil gi oss best mulig økonomiske resultater fordi alt annet er for tyngende, det er bare meningsløs retorikk.

BM: Jeg mener vitenskapen er veldig klar, og at anliggendene du har tatt opp er kritisk viktige. Dette har vært en veldig viktig diskusjon. Noen siste kommentarer?

AC: Den kursen vi er på hva angår pandemien er uholdbar, som betyr at den verken er uunngåelig, og heller ikke noe som kan fortsette i det uendelige. Jeg mener at for enkeltindivider, vi må søke å bevare vår egen helse så langt som mulig, vi må forsøke å unngå Covid så mye som mulig, fordi før eller siden vil alt dette rase sammen.

Kostnadene ved å gjøre dette er så høye og kostnadene ved å velge en alternativ kurs er relativt lave. Før eller siden vil dette måtte snu. Hold ut! Vi er slett ikke ferdige med dette. Vi er bare på slutten av begynnelsen. Dette er første akt av et treakters drama, og i 2. akt kan ting virkelig bli stygge, for å være helt ærlig.

Ting ser mørke ut nå fordi det vi har gjort fra et folkehelsesynspunkt er at vi har ensidig erklært krigen for over. Den ensidige erklæringen om en slutt på krig kalles overgivelse. Og problemet er at når man overgir seg for et virus, så har viruset ingen mekanisme for å akseptere ens overgivelse. Det vil bare fortsette.

BM: På det punkte vil jeg takke deg hjertelig, for all din tid.

AC: Du er velkommen! Bare en fornøyelse.

Loading